Jeg har en kronisk syk sønn — har jeg rett til pleiepenger?

Pleiepenger er noe annet enn omsorgspenger

Det er lett å blande sammen pleiepenger og omsorgspenger, men de to ordningene er ganske forskjellige i både omfang og formål. Omsorgspenger, altså de vanlige "sykt barn-dagene", er ment for kortere fravær ved alminnelig sykdom hos barn. Pleiepenger, som også er regulert i folketrygdloven kapittel 9, er en atskillig mer omfattende ytelse, forbeholdt situasjoner der barnet har en sykdom eller skade som er alvorlig, livstruende eller på annen måte svært alvorlig, og som krever at du som forelder eller annen omsorgsperson må være borte fra arbeid over en lengre periode for å pleie barnet.

For Anders og familien hans, der Oskars hjertetilstand krever gjentatte og til dels langvarige sykehusopphold med tett oppfølging fra foreldrene, er dette nettopp den typen situasjon pleiepengeordningen er laget for.

Hvilke sykdommer og skader kan gi rett til pleiepenger?

Regelverket knytter retten til pleiepenger opp mot sykdommens alvorlighetsgrad, ikke en fast liste over bestemte diagnoser. Det avgjørende er om barnets tilstand er alvorlig eller livstruende, eller på annen måte innebærer et så stort pleiebehov at det ikke er forsvarlig eller mulig for foreldrene å kombinere pleien med vanlig arbeid. Eksempler på tilstander som ofte kan gi grunnlag for pleiepenger er alvorlige medfødte hjerte- eller organfeil, kreftsykdom hos barn, alvorlige nevrologiske tilstander og andre svært alvorlige diagnoser med behov for langvarig eller intensiv oppfølging. Fordi hver sak vurderes konkret opp mot barnets faktiske tilstand og dokumentasjon fra behandlende lege, er det ikke mulig å gi noen uttømmende liste her — det avgjørende er en legeerklæring som beskriver alvorlighetsgraden og behovet for tilstedeværelse fra foreldrene.

Hvor lenge kan man motta pleiepenger?

Dette er noe av det som skiller pleiepenger tydeligst fra de ordinære omsorgsdagene. Mens omsorgspenger er begrenset til et visst antall dager per kalenderår, kan pleiepenger i de mest alvorlige tilfellene løpe over betydelig lengre tid — i visse tilfeller flere år — dersom barnets tilstand og pleiebehovet vedvarer og dette dokumenteres løpende gjennom saken. Det finnes riktignok visse rammer og kontrollpunkter i regelverket, og den konkrete varigheten i den enkelte sak avhenger både av diagnosen og av hvordan tilstanden utvikler seg over tid, så dette er noe familien bør følge tett opp sammen med NAV og barnets behandlende lege underveis.

Hvordan beregnes pleiepenger?

Pleiepenger beregnes på en måte som ligner beregningen av andre inntektsbaserte ytelser i folketrygden — med utgangspunkt i den arbeidsinntekten du hadde før fraværet startet, opp til en øvre grense. De nøyaktige prosentsatsene og eventuelle øvre beløpsgrenser er noe som bør sjekkes opp mot gjeldende regelverk for det aktuelle året, siden dette, som med andre inntektsbaserte ytelser i folketrygden, kan bli justert.

Hva med søsknene til det syke barnet?

I en familie der ett barn har en alvorlig sykdom, blir ofte oppmerksomheten naturlig nok rettet mot det syke barnet, men det er verdt å nevne at pleiepengeordningen kun gjelder oppfølgingen knyttet direkte til det syke barnet, ikke søsknene. For Anders og kona betyr dette at de fortsatt må finne andre løsninger for pass og oppfølging av eventuelle friske søsken i perioder der begge er opptatt med sykehusinnleggelser eller behandling. Noen familier løser dette gjennom utvidet nettverk, avlastningsordninger i kommunen, eller ved at foreldrene bytter på hvem som er hjemme med det syke barnet og hvem som ivaretar resten av familiens hverdag — noe pleiepengeordningens mulighet for deling mellom foreldrene nettopp legger til rette for.

Kan begge foreldrene ta ut pleiepenger?

Ja, foreldrene kan som hovedregel dele på pleiepengeperioden og bytte på hvem som er hjemme, avhengig av barnets behov og familiens situasjon for øvrig. Dette gir en viss fleksibilitet i en krevende tid, slik at ikke all belastning og alt inntektsbortfall nødvendigvis rammer den ene forelderens arbeidsforhold og karriere alene. De konkrete reglene for hvordan uttaket kan fordeles mellom foreldrene bør avklares direkte med NAV, siden dette har praktisk betydning for hvordan søknaden bør utformes.

Hva om NAV avslår søknaden, eller innvilger en kortere periode enn ventet?

Skulle familien oppleve avslag, eller at NAV innvilger en kortere periode enn det Oskars tilstand faktisk skulle tilsi, har Anders og kona klagerett på vedtaket. En klage bør helst underbygges med ytterligere eller mer utdypende dokumentasjon fra behandlende lege, som beskriver konkret hvorfor situasjonen fortsatt krever tilstedeværelse fra foreldrene. Mange sykehus har egne sosionomer eller pasientkoordinatorer som har erfaring med nettopp denne typen klagesaker, og som kan bistå familien med å formulere både søknad og eventuell klage på en måte som gir NAV et best mulig grunnlag for å vurdere saken riktig.

Hva bør Anders gjøre nå?

Det viktigste steget for Anders er å sørge for at barnets behandlende lege eller sykehusavdeling utarbeider en legeerklæring som tydelig beskriver Oskars tilstand, alvorlighetsgrad og behovet for foreldrenes tilstedeværelse. Denne dokumentasjonen er selve grunnlaget for at NAV skal kunne vurdere og innvilge pleiepenger. Anders bør deretter søke pleiepenger via NAV så tidlig som mulig, gjerne i dialog med sykehusets sosionomtjeneste, som ofte har god erfaring med akkurat denne typen søknader og kan bistå familien med både dokumentasjon og praktiske spørsmål underveis i en tid som allerede er krevende nok som den er.

Kort oppsummert

Pleiepenger er en mer omfattende ytelse enn de vanlige omsorgsdagene, forbeholdt situasjoner der barnet har en alvorlig, livstruende eller på annen måte svært alvorlig sykdom eller skade som krever at foreldrene er borte fra arbeid over lengre tid — i de mest alvorlige tilfellene i flere år. Ytelsen forutsetter dokumentasjon fra behandlende lege om tilstanden og pleiebehovet, og foreldrene kan som hovedregel dele på perioden seg imellom.