Hva om familien ikke har pass eller dokumenter?

Hovedregelen krever pass

Forskriften § 10-2 sier at søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet. Det kan også kreves dokumentasjon på andre opplysninger som er gitt. UDI skriver at den beste måten å dokumentere identitet på, er et gyldig pass, reisedokument, fødselsattest eller andre dokumenter med bilde fra hjemlandets myndigheter.

For de fleste som søker oppholdstillatelse, er svaret strengt. UDI skriver at den som ikke legger frem pass, i de fleste tilfeller får avslag. Reglene for familie til flyktninger er mildere.

Når flyktningen har beskyttelse

UDI sier at unntaket gjelder hvis du selv eller personen du søker familieinnvandring til, har fått beskyttelse i Norge. Pass er fortsatt det beste, men det holdes ikke mot deg at du ikke har eller ikke kan skaffe det. Mange flyktninger kan ikke be hjemlandets myndigheter om pass uten å utsette seg selv eller andre for fare.

Det betyr ikke at identiteten ikke trenger å vises. Utlendingsmyndighetene må fortsatt kunne konstatere hvem du er og at du er den du sier du er. Mangler passet, blir andre kilder viktigere.

Noe annet er at du ikke må utsette deg eller andre for fare. Forskriften sier at en utlending som søker om eller har fått beskyttelse, ikke kan pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom det kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse (§ 17-7). Den bestemmelsen gjelder personen som søker eller har beskyttelse selv. For familiemedlemmer i utlandet er det UDIs praksis som gjelder, ikke en særskilt lovregel.

Hva UDI gjør når dokumentene mangler

UDI skriver at de vil forsøke å fastslå hvem du er på andre måter, blant annet ved at du forklarer i detalj om livet ditt og familien din i hjemlandet. Er det tvil om identiteten eller dokumentene, kan UDI også undersøke dokumentene nærmere, be om DNA-test, aldersundersøkelse eller intervju.

Familien kan hjelpe saken ved å legge frem alt som kan vise hvem de er. Eksempler er gamle skolebevis, vaksinasjonskort, militærbok, vigselsbevis, utskrifter fra folkeregister i hjemlandet, bilder av dokumenter som er tapt, og kopier som flyktningen har tatt vare på. Selv dokumenter som ikke er originale, kan støtte en forklaring. Skriv hva som er originalt og hva som er kopi.

Enhver forklaring skal stemme med det flyktningen sa i asylsaken. UDI sammenligner opplysningene. Avvik i navn, fødselsdato eller hvem barna er, fører til spørsmål.

DNA-test

DNA er det sterkeste beviset for at foreldre og barn er i slekt. Etter utlendingsloven § 87 kan utlendingsmyndighetene pålegge parten og det antatte familiemedlemmet å avgi biologisk prøve for DNA-analyse. Det er et vilkår at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen. Forskriften § 17-9 a sier at i saker om familiegjenforening der parten eller familiemedlemmet kommer fra et land med generell usikkerhet om dokumenter, skal begge som hovedregel pålegges slik test.

DNA kan ikke tas med tvang. Når UDI gir pålegg, skal de opplyse om at manglende etterlevelse må forventes å få betydning for avgjørelsen, med mindre det er særlige grunner til å frafalle pålegget. UDI skriver at du kan la være å ta testen, men uten god grunn vil søknaden trolig bli avslått.

UDI skriver også at testen er gratis. Du må selv dekke reise og opphold. Er du i Norge, tas prøven hos politiet. Er du utenlands, tas den vanligvis ved norsk utenriksstasjon i landet der du søkte. Prøven er en munnprøve. Viser den at dere ikke er i slekt, kan du forklare deg, og UDI skal vurdere forklaringen. Opplysninger og materiale knyttet til analysen skal slettes så snart som mulig etter at familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet (§ 87 tredje ledd).

Falske dokumenter og uriktige opplysninger

Det verste en familie kan gjøre, er å skaffe dokumenter som ikke er ekte. UDI skriver at den som senere viser seg å ha gitt uriktig identitetsinformasjon, kan miste oppholdstillatelsen. Uriktige opplysninger kan også føre til avslag, og i alvorlige tilfeller til utvisning (utlendingsloven § 66). En forklaring uten dokumenter er bedre enn et dokument UDI kan avsløre som falskt.

Gjelder det barn, bør også foreldrene være åpne om hva de ikke vet, for eksempel nøyaktig fødselsdato. Oppgi det du faktisk vet, og forklar hvorfor du ikke kan vite mer. Registrerte datoer kan senere være vanskelige å endre.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at søkeren må dokumentere identiteten med pass eller annen offentlig legitimasjon.
• Har den som skal hentes eller flyktningen i Norge beskyttelse, holdes manglende pass ikke mot søkeren.
• UDI kan avklare identitet og slektskap gjennom detaljerte forklaringer, intervju og DNA-test.
• Test med DNA kan ikke tas med tvang, men nekter du uten særlig grunn, vil søknaden trolig bli avslått.
• Lever aldri falske dokumenter. Det kan føre til avslag og tap av tillatelsen.