Kan familien bli avslått fordi de kan bo sammen i et annet land?
Ja, det kan skje, men bare i en snever situasjon. Har flyktningen i Norge beskyttelse uten å ha fått permanent oppholdstillatelse, kan UDI nekte familien tillatelse hvis den mest sannsynlig har statsborgerskap eller formell oppholdstillatelse i et trygt land som den kan reise lovlig og trygt inn i, og den samlet har sterkere tilknytning dit enn til Norge. Kravet gjelder ikke etter at flyktningen har fått permanent opphold, og heller ikke når familielivet må leves i en flyktningleir.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor regelen står og hvem den rammer
Regelen kalles tilknytningskravet. Den ble innført med virkning fra 1. juli 2017 og hviler på utlendingsloven § 51 tredje ledd. Loven sier at familieinnvandring kan nektes når familielivet kan utøves i et trygt land som familien samlet har sterkere tilknytning til enn Norge. Nærmere regler står i utlendingsforskriften § 9-9.
Bestemmelsen gjelder når den som bor i Norge har asyl (§ 28), er overføringsflyktning eller har kollektiv beskyttelse (§ 34). For andre referansepersoner, for eksempel norske borgere eller arbeidsinnvandrere, finnes ikke denne regelen.
Ordet «kan» er viktig. UDI er ikke pålagt å avslå. Det er en adgang til å nekte, og den brukes etter en samlet vurdering.
Hva som må være på plass for at UDI kan nekte
Etter forskriften § 9-9 første ledd må det være mest sannsynlig at søkeren har statsborgerskap, formell oppholdstillatelse eller tilsvarende status i et annet land. Landet må være trygt og respektere flyktningers og asylsøkeres grunnleggende rettigheter. Og landet må være tilgjengelig for familien gjennom trygg og lovlig innreise.
Det er altså ikke nok at familien oppholder seg i et naboland. Bor de der uten status, uten rett til å bli og uten mulighet for å reise inn lovlig, er vilkåret ikke oppfylt. Det er heller ikke nok at landet kunne tenkes å ta imot dem. Det må være sannsynlig at de faktisk har eller kan få en slik status.
Hvordan tilknytningen veies
Er vilkårene oppfylt, skal UDI veie familiens samlede tilknytning til det andre landet mot tilknytningen til Norge. Forskriften nevner botid, språk, utdanning, arbeid, slektninger og nettverk. Medfølgende barn regnes med.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Hvordan det slår ut i et grensetilfelle, kan ikke leses ut av forskriften. Det er en skjønnsmessig vurdering i hver sak.
Tilknytningen til Norge er ofte kort når flyktningen nettopp har fått vedtak. Det er derfor kravet slår hardest tidlig.
Når kravet ikke gjelder
Det er to situasjoner der UDI ikke kan nekte på dette grunnlaget.
Den første er at flyktningen har fått permanent oppholdstillatelse. Tilknytningskravet gjelder ikke etter det tidspunktet (forskriften § 9-9 første ledd). For asyl kreves normalt fem års botid med midlertidig tillatelse før permanent opphold, se § 62, så kravet kan være aktuelt i flere år.
Den andre er at familielivet må utøves i en flyktningleir. Da gjelder ikke kravet (forskriften § 9-9 tredje ledd).
I tillegg faller kravet bort i praksis hvis vilkårene over ikke er oppfylt: er landet ikke trygt, eller har familien ikke status der og kan ikke få det, er det ikke grunnlag for å nekte.
Forholdet til inntektskravet og fristene
Tilknytningskravet er en selvstendig grunn til å avslå. Kravene om inntekt og frister er det ikke. En familie som overholder fristene og slipper inntektskravet, kan likevel få avslag på grunn av tilknytningen til et annet land. Motsatt hjelper det ikke å ha sterk tilknytning til Norge hvis fristene er oversittet og inntekten mangler.
Karim og Yusra
Karim Rahimi fikk asyl i Norge for åtte måneder siden. Kona Yusra og de to barna, åtte og elleve år, bor i et annet europeisk land. Yusra har hatt oppholdstillatelse der i seks år, barna går på skole og snakker språket, og hun jobber deltid. Familien søker om gjenforening i Norge innen fristene.
UDI vurderer § 9-9. Landet er trygt, familien har formell status der og kan reise inn og ut lovlig. Familiens botid, språk, skole, arbeid og nettverk i landet veier tungt mot Karims åtte måneder i Norge. Barnas beste skal telle med. UDI kan nekte tillatelsen, men er ikke pliktig til det.
Hadde Karim hatt permanent oppholdstillatelse, kunne ikke UDI brukt kravet. Og hadde Yusra og barna bodd i en leir uten rett til å bli, ville vilkårene ikke vært oppfylt.
Hva familien bør dokumentere
Siden UDI skal vurdere tilknytningen samlet, er det familien som sitter på opplysningene. Det hjelper å legge frem dokumenter som viser hvor lenge de har bodd i landet, hva slags tillatelse de har og hvor lenge den varer, om de har rett til å fornye, og hvilke bånd de har til Norge. For barn er skolegang og språk relevant.
Skal familien hevde at det andre landet ikke er trygt eller ikke slipper dem inn, må det også dokumenteres: avslag på søknader, opplysninger om at tillatelsen er utløpt, eller at de ikke kan reise inn.
Kort oppsummert
- UDI kan nekte familiegjenforening hvis familien mest sannsynlig har status i et trygt land de kan reise lovlig inn i, og samlet har sterkere tilknytning dit enn til Norge. Dette er tilknytningskravet.
- Kravet gjelder familie til flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse, og faller bort når flyktningen har fått permanent oppholdstillatelse.
- Kravet gjelder ikke når familielivet må leves i en flyktningleir. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
- Å overholde fristene og slippe inntektskravet er ikke nok i seg selv, fordi tilknytningskravet kommer i tillegg.
- Det foreligger et lovforslag fra juni 2026 som berører § 51. Til det er vedtatt, gjelder reglene over.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.