Kan jeg få familieinnvandring med min voksne datter i Norge?
Bare i noen tilfeller. En forelder kan få familieinnvandring hos en voksen datter i Norge når forelderen er over 60 år, ikke har ektefelle eller samboer, og ikke har foreldre, barn, barnebarn eller oldebarn i hjemlandet. Datteren må være norsk eller nordisk statsborger eller ha en tillatelse som gir eller kan gi permanent opphold, og må ha bolig og inntekt på minst 3,2 G. Er vilkårene ikke oppfylt, gjenstår besøk eller unntaket for sterke menneskelige hensyn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når datteren din kan være referanseperson
Den som bor i Norge og som du søker å bo hos, kalles referanseperson. For en forelder over 60 år viser utlendingsloven § 46 til de samme referansepersonene som for ektefeller i § 40 første ledd. Datteren din må derfor være
- norsk eller nordisk statsborger og bo i Norge,
- utlending med permanent oppholdstillatelse,
- utlending med en tillatelse som kan føre til permanent opphold, for eksempel som faglært arbeidstaker, flyktning eller ektefelle, eller
- utlending med kollektiv beskyttelse, så lenge ordningen ikke er avsluttet.
Har datteren en studietillatelse eller en annen tillatelse som ikke kan bli permanent, kan hun ikke være referanseperson for deg. Datteren må også være over 18 år.
Forelder voksen datter Norge: kravene til deg som søker
Du må oppfylle tre vilkår samtidig:
- Du er over 60 år.
- Du har ikke ektefelle eller samboer.
- Du har ingen slektninger i rett opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. UDI forklarer det slik at du ikke kan ha foreldre, barn, barnebarn eller oldebarn i hjemlandet eller landet du bor i.
Det tredje vilkåret er det som oftest stopper søknaden. Hvis du har en sønn eller datter til i hjemlandet, er vilkåret ikke oppfylt. Det samme gjelder hvis din egen mor eller far lever og bor der. Søsken teller ikke.
Lovteksten sier at forelderen «kan gis» tillatelse. Regjeringen har likevel beskrevet ordningen slik at enslige foreldre som oppfyller vilkårene, i dag har krav på familiegjenforening.
Hva datteren må dokumentere
Datteren må ha en bolig. Hun må også ha inntekt på minst 3,2 G nå, og inntekten i fjor må ha vært på omtrent samme nivå (G er grunnbeløpet i folketrygden). Se artikkelen om familiegjenforening i en liten leilighet hvis boligen er trang.
Har datteren for lav inntekt, kan ektefellen eller samboeren hennes stille som økonomisk garantist. Garantisten må ha inntekt på minst 3,2 G. Det er ofte løsningen når datteren har små barn og jobber deltid.
Du som forelder må dokumentere at du er datterens mor eller far. Fødselsattest godtas som regel, men UDI kan be om DNA-test. Du kan ikke ha innreiseforbud til Norge eller Schengen, og du må betale søknadsgebyr.
Søk fra hjemlandet, ikke under et besøk
Søknader om familieinnvandring skal som hovedregel leveres fra utlandet. Er du i Norge på besøksvisum, kan du normalt ikke bli her og vente på svar. Det gjelder selv om datteren ønsker at du skal bli mens saken behandles. Planlegg derfor søknaden slik at den kan leveres hjemmefra, med alle papirer om familien din der.
Bor du ikke i hjemlandet, men i et annet land, ser UDI på slektningene både i hjemlandet og i landet du bor i.
Teresa og datteren Lucía i Trondheim
Teresa er 67 år og enke. Hun bor i Arequipa i Peru. Datteren Lucía har bodd i Trondheim i ti år og har permanent oppholdstillatelse. Lucía jobber 60 prosent som laboratorietekniker, mens mannen Jørgen tjener godt over 3,2 G. Teresa har ingen andre barn.
Det ser ut til å gå, men Teresas mor, Rosa, er 91 år og bor på et sykehjem i Arequipa. En mor er slekt i oppstigende linje, så vilkåret er ikke oppfylt så lenge Rosa lever og bor i Peru. At Rosa trenger hjelp selv og ikke kan ta seg av Teresa, endrer ikke ordlyden.
Da Rosa døde i august 2026, ble situasjonen en annen. Teresa er da over 60, er enke, og har verken barn, barnebarn eller foreldre i Peru. Lucía har permanent tillatelse og bolig. Hennes egen inntekt er under 3,2 G, så Jørgen stiller som garantist. Nå er vilkårene i § 46 oppfylt, og Teresa kan søke.
Når vilkårene ikke er oppfylt
Passer ikke § 46, kan du søke etter utlendingsloven § 49 om sterke menneskelige hensyn. Terskelen er høy. Det kan for eksempel være aktuelt hvis du er alvorlig syk og ingen i hjemlandet kan gi deg omsorg.
Det vanligste alternativet er besøk. Du kan få besøkstillatelse i inntil ni måneder etter utlendingsloven § 47, med samme krav til datterens inntekt og bolig. Etterpå må du være ute av Norge i ett år før du kan få en ny.
Regjeringen sendte i 2024 ut et forslag om å oppheve § 46, slik at enslige foreldre over 60 bare skulle få opphold etter § 49. Regelen står fortsatt i loven, og det er den som gjelder når du søker nå.
Kort oppsummert
- En forelder kan få bo hos en voksen datter i Norge bare når forelderen er over 60, enslig og uten slekt i rett linje i hjemlandet.
- Også din egen mor eller far i hjemlandet stenger regelen, ikke bare andre barn.
- Datteren må ha riktig tillatelse eller statsborgerskap, bolig og inntekt på minst 3,2 G.
- Ektefellen eller samboeren til datteren kan stille som garantist hvis inntekten hennes er for lav.
- Forelder voksen datter Norge-saker som ikke oppfyller § 46, kan bare løses med besøk eller sterke menneskelige hensyn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.