Familiegjenforening for flyktninger: sjekkliste for dokumenter

Start med den personlige sjekklisten

Dette gjelder familien til en person som har fått beskyttelse som flyktning etter utlendingsloven § 28.

Når familiemedlemmet registrerer søknaden elektronisk på udi.no, får hun en personlig sjekkliste basert på situasjonen. Den er veiledende, men det er den du skal følge. Har du allerede søkt, finner du den ved å logge inn på my.udi.no. Kan du ikke søke elektronisk, bruker du den generelle sjekklisten for søknadstypen.

Sjekklisten betyr mer enn ellers fordi fristene er korte. Familien som vil slippe inntektskravet, må registrere søknaden innen seks måneder og møte opp og levere alle dokumentene innen tolv måneder, regnet fra datoen i vedtaket til den som har beskyttelse. UDI sier at søknaden regnes som levert først når du møter og leverer alle dokumentene. Det betyr at manglende papirer kan gjøre at du går glipp av fristen. Begynn derfor å skaffe dokumenter den dagen vedtaket kommer, ikke den dagen du bestiller time.

Dokumenter du ikke trenger å skaffe

Overholder familien fristene, stilles det ikke krav til inntekten til den som har beskyttelse i Norge. Da trenger du ikke lønnsslipper eller skattemelding fra ham eller henne. Det er en av grunnene til at fristene er så viktige. Gifter du deg etter at referansepersonen kom til Norge, gjelder ikke unntaket fra inntektskravet, og inntekten må dokumenteres. Svar riktig på spørsmålet om når dere giftet dere, så du får riktig sjekkliste.

Identitet: pass eller ID-kort

Hovedregelen er at alle som søker, må dokumentere identiteten med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. For flyktningfamilier er UDI mildere. Har familiemedlemmet eller den som er i Norge fått beskyttelse, kan manglende pass ikke holdes mot søkeren. Pass er fortsatt det beste beviset, så ta med det som finnes, også utløpte pass og gamle ID-kort. Se egen artikkel om hva familien gjør når de ikke har pass.

Dokumenter som viser slektskapet

Hvilke dokumenter du trenger, avhenger av hvem som søker:

• Ektefelle: vigselsattest. Har du vært gift før, kan UDI be om bevis på at det ekteskapet er avsluttet, for eksempel skilsmissepapirer eller dødsattest. Sjekklisten viser om det gjelder deg.
• Barn: fødselsattest som viser begge foreldrene.
• Samboer: dokumentasjon på at dere har bodd sammen. Sjekklisten sier hva som passer.
• Foreldre som skal til et barn under 18 år som er flyktning: fødselsattest for barnet. Reglene for dette er egne.

UDI vil som hovedregel ha dokumentene fra landet der vielsen, fødselen eller hendelsen skjedde.

Barn og den andre forelderen

Søker et barn under 18 år, og bare én av foreldrene skal bo i Norge, trenger UDI vanligvis enten samtykke fra den andre forelderen eller en rettsavgjørelse om foreldreansvaret. Samtykket skal bekreftes hos notarius publicus, og det skal følge en bekreftet kopi av ID-en til den som samtykker. Ved innlevering er vanligvis en av foreldrene til stede. Er den andre forelderen ikke med, må vedkommende likevel kunne vise gyldig ID.

Dette er den delen av dokumentasjonen som oftest tar tid, fordi samtykket må innhentes fra et annet sted. Start tidlig, og tenk gjennom hvem som kan kontaktes hvis forelderen er vanskelig å nå.

Oversettelse

Dokumenter på et annet språk enn norsk eller engelsk må oversettes av en godkjent oversetter. Oversettelsen må oppgi hvem som har oversatt og når. Har familien dokumenter på arabisk, tigrinja eller dari, er det bedre å bestille oversettelse samtidig som man ber om attester, enn å vente til siste uke.

Sammenlign med asylforklaringen

Referansepersonen oppga familien i asylsaken. UDI sammenligner det som står i attestene, med det som ble sagt der. Gå gjennom navn, fødselsdatoer og stavemåter før dere leverer. Små forskjeller har ofte en enkel forklaring, og den bør stå i en kort tekst som følger søknaden. Rekker ikke dokumentene til, kan UDI be om intervju eller DNA-test etter utlendingsloven § 87.

Kort oppsummert

• Følg den personlige sjekklisten på udi.no. Den er viktigere enn en generell liste.
• Søknaden regnes som levert først når alle dokumentene er levert ved ambassaden eller søknadssenteret.
• Pass eller ID-kort er hovedregelen, men manglende pass holdes ikke mot familien når flyktningen har beskyttelse.
• Slektskap dokumenteres med vigselsattest og fødselsattester, oversatt av godkjent oversetter hvis de ikke er på norsk eller engelsk.
• Skal bare én av foreldrene bo i Norge, trengs samtykke fra den andre forelderen, bekreftet hos notarius publicus, eller rettsavgjørelse.