Kan jeg få oppreisning for etnisk profilering av politiet?
Ja, det kan være mulig å få oppreisning for etnisk profilering, men kravet må reises for domstolene mot staten. Diskrimineringsloven § 38 gir rett til å kreve oppreisning og erstatning ved brudd på diskrimineringsforbudet, og EMK kan også brukes. Diskrimineringsnemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold. Rettspraksis er lite utviklet, så utfallet er usikkert og beløpet avhenger av saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva oppreisning er
Oppreisning er en pengesum for den krenkelsen og belastningen du har opplevd. Den skal ikke dekke et regnestykke over tap, men en hendelse som har rammet deg som person. Erstatning er derimot penger for økonomisk tap, som tapt arbeidsinntekt eller utgifter du har hatt på grunn av hendelsen.
Ved etnisk profilering er det oppreisning som er mest aktuelt. En kontroll koster sjelden penger, men den kan oppleves som en alvorlig krenkelse, særlig hvis den skjer gjentatte ganger eller offentlig.
For å få oppreisning må du først kunne vise at diskrimineringsforbudet ble brutt. Det er det som er hovedspørsmålet, før summen i det hele tatt kommer opp.
Hjemmelen i diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og § 7 definerer direkte forskjellsbehandling. Loven gjelder på alle samfunnsområder, også når politiet handler.
Etter § 38 kan den som er behandlet i strid med lovens kapittel 2 kreve oppreisning og erstatning. Kapittel 2 inneholder blant annet forbudet mot å diskriminere i § 6. Politiets kontroll er derfor omfattet hvis den er diskriminerende.
Bevisbyrden etter § 37 gjelder også i en slik sak. Viser du omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må staten sannsynliggjøre at den likevel ikke har skjedd.
EMK som alternativt grunnlag
Den europeiske menneskerettskonvensjonen er norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 og går foran annen lovgivning ved motstrid, etter § 3. Konvensjonen forbyr diskriminering i artikkel 14, i forbindelse med andre rettigheter, for eksempel retten til privatliv og vern mot nedverdigende behandling.
Dommer fra Menneskerettsdomstolen (EMD) kan gi veiledning for hva som regnes som diskriminerende kontroll, og norske domstoler kan bruke konvensjonen direkte i en sak mot staten.
Når det gjelder etnisk profilering fra politiet, er rettspraksis ung. Det betyr at det er uklart både hvilke omstendigheter som er nok og hvor høy oppreisningen vil bli. Derfor oppgis ikke noe beløpsnivå her.
Hvorfor Diskrimineringsnemnda ikke er veien til oppreisning
Mange tenker først på Diskrimineringsnemnda, siden klagen er gratis. Men etter diskrimineringsombudsloven § 12 kan nemnda treffe vedtak om oppreisning bare i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Ved politikontroll er det ikke aktuelt.
Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning, men bare hvis innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Hvis staten bestrider at det har vært diskriminering, er ikke den veien åpen.
Nemnda kan likevel vurdere om diskrimineringsforbudet er brutt, og gi en uttalelse. Det kan ha verdi for deg, men gir ikke penger.
Merk at saken ikke kan ligge begge steder samtidig. Mens nemnda behandler saken, kan du ikke bringe den inn for tingretten (§ 17), og omvendt skal nemnda avvise en sak som er brakt inn for en domstol. Velg derfor rekkefølgen med omhu.
Slik går du frem for å kreve oppreisning
Kravet rettes mot staten, siden politiet er statlig. Først bør du sende et skriftlig krav der du beskriver hendelsen, grunnlaget og hva du krever. Får du avslag eller intet svar, kan du reise søksmål ved tingretten.
I en rettssak er sakskostnader et tema. Taper du, kan du bli pålagt å dekke motpartens kostnader. Fri rettshjelp kan gjelde i noen saker, men det avhenger av økonomi og sakstype. Undersøk det tidlig.
Det er også frister. Oppreisningskrav kan bli foreldet, og det gjelder ordinære foreldelsesregler. Nemnda kan dessuten avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid.
Bevisene betyr mye. Notater, vitner, videoopptak og eventuelle tidligere stopp kan være det som viser omstendighetene. Se dokumentere en krenkelse for å kreve oppreisning.
Yusuf og de gjentatte stoppene
Yusuf Ali er 29 og bor i Stavanger. I løpet av ett år har han blitt stoppet av politiet fem ganger på vei til og fra jobb. Hver gang har de bedt om legitimasjon og spurt hvor han skal. Ingen andre i nærheten har blitt stoppet, og han har aldri fått noen forklaring.
Yusuf har notert dato, sted og tidspunkt for hvert stopp. Han har også en kollega som var med ved to av dem. Han sender et krav til staten med en beskrivelse av stoppene og ber om en beklagelse og oppreisning.
Staten avviser kravet. Yusuf kan da reise søksmål. Han må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at stoppene skyldtes etnisitet, og statens oppgave blir å sannsynliggjøre at stoppene hadde andre grunner, for eksempel et signalement eller en konkret mistanke. Utfallet er usikkert, men notatene og vitnet styrker saken.
Kort oppsummert
- Oppreisning for etnisk profilering kan kreves etter likestillings- og diskrimineringsloven § 38, og EMK kan brukes som grunnlag.
- Kravet rettes mot staten og avgjøres av domstolene. Diskrimineringsnemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
- Rettspraksis er lite utviklet, så både utfall og beløp er usikre.
- Bevisbyrden er delt: du viser omstendigheter, og staten må sannsynliggjøre at det ikke var diskriminering.
- Skriv ned hendelsene og ta vare på bevis, og følg med på frister og sakskostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.