Kan jeg få ny sakkyndig når saken går til tingretten?
Ja, du kan be tingretten om å oppnevne en ny sakkyndig i barnevernssaken, men retten gjør det bare når det trengs for å få et forsvarlig faktisk grunnlag for dommen. Regelen står i tvisteloven § 25-2, og i barnevernssaker har retten selv plikt til å sørge for at saken er godt nok opplyst. En ny sakkyndig er særlig aktuelt når den forrige rapporten er gammel, eller når livet ditt har endret seg siden nemnda behandlet saken. Rapporten må være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon før retten kan legge den til grunn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tingretten prøver hele saken på nytt
Når du bringer vedtaket fra barneverns- og helsenemnda (nemnda) inn for tingretten, behandles saken etter tvisteloven kapittel 36. Det følger av barnevernsloven § 14-25. Retten skal prøve alle sider av saken, jf. tvisteloven § 36-5 tredje ledd. Den er altså ikke bundet av bevisene nemnda hadde, eller av hvordan nemnda vurderte dem.
Retten settes med en fagdommer og to meddommere, der den ene er lek og den andre fagkyndig (§ 36-4). Den fagkyndige meddommeren er ofte psykolog. Det betyr likevel ikke at retten har en sakkyndig i saken. Meddommeren er dommer og skal ikke utrede familien. Trengs det en ny faglig vurdering av foreldrenes omsorgsevne eller barnets behov, må retten oppnevne en sakkyndig.
Når retten oppnevner ny sakkyndig i tingretten i en barnevernssak
Hovedregelen står i tvisteloven § 25-2. Retten kan oppnevne sakkyndig etter begjæring fra en part, eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. Barnevernssaker er saker der partene ikke fritt kan bestemme utfallet. Da har retten etter tvisteloven § 21-3 annet ledd plikt til å sørge for at bevisene gir et forsvarlig grunnlag. Retten må altså selv vurdere om den har det den trenger, også om ingen ber om det.
Tvisteloven § 25-3 sier at det normalt oppnevnes én sakkyndig. Retten kan likevel oppnevne nye sakkyndige ved siden av dem som allerede er oppnevnt. Ber begge parter om samme person, og vedkommende er villig, skal hun oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Typiske grunner til å be om en ny sakkyndig:
- Rapporten bygger på observasjoner som er mer enn et år gamle.
- Du har fullført behandling, flyttet, fått jobb eller fått en ny partner etter at rapporten ble skrevet.
- Rapporten svarer ikke på spørsmål som er sentrale nå, for eksempel barnets særlige behov eller hvordan samværene faktisk har gått.
- Barnesakkyndig kommisjon har hatt merknader til rapporten.
Det holder ikke at du er uenig i konklusjonen. Du må vise hvorfor det faktiske grunnlaget er for svakt uten en ny utredning.
Hva EMD og Høyesterett har sagt om gamle sakkyndige vurderinger
I Strand Lobben-saken fant Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 2019 at Norge hadde krenket retten til familieliv. En av grunnene var at tingretten ikke hadde bedt om en ny sakkyndig undersøkelse av morens omsorgsevne, selv om hun hadde fått en ny familiesituasjon. Høyesterett gjengir dette i HR-2020-1201-A.
Høyesterett har samtidig presisert at det ikke finnes en generell regel om at retten alltid må oppnevne sakkyndig. I storkammeravgjørelsen HR-2020-661-S heter det at spørsmålet beror på en konkret vurdering, for eksempel ut fra barnets alder og modenhet. Jo eldre grunnlaget er, og jo mer som har endret seg, desto sterkere står kravet om en ny vurdering.
Tone ber om oppdatert utredning
Tone (29) mistet omsorgen for sønnen Elias (3) etter et vedtak i nemnda i mars. Den sakkyndige rapporten nemnda bygde på, var skrevet høsten før. Når hovedforhandlingen i tingretten kan holdes, er rapporten 14 måneder gammel.
Siden rapporten ble skrevet, har Tone fullført ti måneder med poliklinisk rusbehandling og levert 24 negative urinprøver. Hun har også flyttet til en større leilighet nær barnehagen. Ingen av disse opplysningene var med i rapporten.
Prosessfullmektigen hennes ber i saksforberedelsen om at retten oppnevner en ny sakkyndig med mandat om å vurdere Tones omsorgsevne i dag og hvordan samværene med Elias fungerer. Kommunen mener rapporten er god nok og viser til at saken skal gå raskt. Retten må veie dette. Hovedforhandling skal berammes straks (§ 36-5), men hastverket kan ikke gå foran kravet til et forsvarlig grunnlag. I Tones sak har mye skjedd på kort tid, og det taler for en ny utredning.
Mandat, kommisjonen og kostnadene
Oppnevner retten en ny sakkyndig, fastsetter retten hva den sakkyndige skal utrede (§ 25-4). Partene kan bli bedt om å foreslå mandat. Benytt sjansen til å få med de spørsmålene som faktisk er omstridt.
Den sakkyndige leverer en skriftlig erklæring og kan bli innkalt til å forklare seg i retten. Ber du om at den sakkyndige møter, skal retten som regel gjøre det (§ 25-5 annet ledd).
Rapporten må sendes til Barnesakkyndig kommisjon. Etter § 14-25 tredje ledd kan retten bare legge sakkyndigbevis til grunn når kommisjonen har vurdert dem. Unntaket gjelder rettslig prøving av akuttvedtak. Kommisjonen vurderer også rapporter fra sakkyndige som foreldrene selv har engasjert, jf. barnevernsloven § 12-8.
Etter tvisteloven § 36-8 bærer staten alle kostnadene ved saken når ikke annet følger av en særskilt lovbestemmelse. Du kan i tillegg føre en egen sakkyndig som vitne (§ 25-6), men en slik vurdering blir gjerne lest med tanke på at den er bestilt av den ene parten.
Hvis retten sier nei
Avslag på en begjæring om sakkyndig er en avgjørelse om bevisføringen. Du kan be retten om å vurdere spørsmålet på nytt hvis det kommer nye opplysninger før hovedforhandlingen. Mener du etter dommen at retten burde ha oppnevnt ny sakkyndig, kan du anføre det i en anke. Lagmannsretten må samtykke til at anken fremmes, og et av grunnlagene er vesentlige svakheter ved tingrettens saksbehandling (§ 36-10 tredje ledd bokstav c). Les mer om at du kan be om ny sakkyndig etter en negativ rapport.
Kort oppsummert
- Du kan be om ny sakkyndig i tingretten i en barnevernssak, og retten oppnevner en når det er nødvendig for et forsvarlig faktisk grunnlag.
- Retten har selv plikt til å sørge for at saken er godt nok opplyst.
- Gamle rapporter og store endringer i livet ditt er de sterkeste grunnene.
- Ny rapport må vurderes av Barnesakkyndig kommisjon før retten kan bruke den.
- Staten bærer kostnadene ved saken etter tvisteloven § 36-8.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.