Ettervern fra barnevernet: hjelp mellom 18 og 25 år
Ettervern fra barnevernet er hjelp til ungdom mellom 18 og 25 år som hadde barnevernstiltak før de fylte 18. Tiltakene skal videreføres eller erstattes av andre tiltak når du samtykker og trenger hjelp til en god overgang til voksenlivet. Barnevernstjenesten skal ta kontakt i god tid før du fyller 18, og avgjørelsen er et enkeltvedtak du kan klage på. Du kan takke nei og senere ombestemme deg, så lenge du er under 25 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva ettervern fra barnevernet er
Barnevernsloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år. Barnevernsloven § 1-2 gjør likevel et unntak: tiltak etter § 3-6 kan settes i verk overfor ungdom til de har fylt 25 år. Disse tiltakene kalles ettervern.
Regelen står i barnevernsloven § 3-6. Tiltak som er satt i gang før en ungdom har fylt 18 år, skal videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet.
Formålet er enkelt å forstå. De fleste unge får hjelp hjemmefra lenge etter at de er myndige, både med penger, bolig og råd. Mange som har vært i barnevernet, har ikke et slikt nettverk. Ettervernet skal fylle noe av det tomrommet.
Tre vilkår for å få ettervern
Bufdir beskriver vilkårene slik i barnevernsrundskrivet:
- Du må ha hatt tiltak fra barnevernet før du fylte 18 år. Det gjelder alle typer tiltak, også hjelpetiltak hjemme som støttekontakt eller avlastning, ikke bare fosterhjem og institusjon.
- Du må selv samtykke. Etter 18 år kan ingen gi samtykke for deg, og barnevernet kan ikke sette i gang noe du ikke vil.
- Du må ha behov for hjelp eller støtte fra barnevernet til en god overgang til voksenlivet.
Det tredje vilkåret krever en konkret vurdering. Barnevernstjenesten skal ta utgangspunkt i at behovet ditt vanligvis henger sammen med grunnen til at du hadde tiltak før. Skyldes behovet først og fremst noe annet, for eksempel en sykdom som helsetjenesten har ansvar for, kan det være en annen tjeneste som skal hjelpe.
Loven sier at tiltak «skal» videreføres eller erstattes. Bufdir skriver at det gir barnevernstjenesten en plikt til å tilby ettervern og deg en tilsvarende rett, sammen med § 1-6 om retten til nødvendige barnevernstiltak.
Det har en praktisk følge. Barnevernstjenesten kan ikke stille vilkår for ettervernet, som krav om at du går på skole eller holder deg rusfri, og avslutte tiltakene fordi du ikke innfrir dem. Det er behovet ditt som avgjør.
Samtalen i god tid før du fyller 18
Etter § 3-6 annet ledd skal barnevernstjenesten ta kontakt med deg i god tid før du fyller 18 år. Formålet er å vurdere sammen med deg om tiltak skal fortsette, byttes ut med noe annet, eller avsluttes. Hva som er god tid, avhenger av tiltaket. Skal du flytte fra et fosterhjem til egen hybel, trengs mer planlegging enn om du bare skal fortsette med en støttekontakt.
I samtalen bør du få vite hva ettervern er, hva du kan få, og at du kan ombestemme deg senere. Det er lurt å tenke gjennom på forhånd hvor du vil bo, hva du skal gjøre det neste året, og hva du er usikker på.
Hva du kan få som ettervern
Loven lister ikke opp hvilke tiltak som kan gis etter 18 år. I forarbeidene (Prop. 133 L (2020–2021)) står det at kjernen i ettervernet er støtte, råd og veiledning. Vanlige tiltak er:
- å bli boende i fosterhjemmet
- hjelp til å finne og etablere seg i egen bolig, og støtte mens du bor der
- en miljøarbeider eller kontaktperson som følger deg opp
- økonomisk hjelp, for eksempel til etablering eller utdanning
- hjelp til å få kontakt med NAV, helsetjenesten eller skolen
Bor du på institusjon når du fyller 18, kan oppholdet fortsette hvis du samtykker. Bufdir skriver likevel at et nytt institusjonsopphold for å behandle alvorlige atferdsproblemer ikke kan settes i gang som ettervern etter 18. Det regnes som en opptrapping, ikke en videreføring.
Vedtak, plan og klage på avslag
Avgjørelsen om at tiltak skal videreføres, erstattes eller avsluttes, er et enkeltvedtak. Det gjelder også når du selv takker nei. Vedtaket skal begrunnes. Bufdir skriver at begrunnelsen skal vise dine behov og synspunkter og hvordan tiltaket hjelper deg inn i voksenlivet.
Etter § 8-5 skal barnevernstjenesten lage en plan for tiltakene og oppfølgingen. Planen skal si hva målet er, hva tiltakene inneholder og hvor lenge de er ment å vare. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan det går, og jevnlig vurdere om hjelpen virker, om du trenger noe nytt, eller om tiltaket bør avsluttes. Vil du det, skal barnevernet også hjelpe deg i kontakt med andre hjelpeinstanser.
Retten til å medvirke gjelder fortsatt. Du skal få informasjon, bli hørt og få meningen din vektlagt.
Får du avslag på ettervern, eller blir tiltakene avsluttet mot din vilje, kan du klage til statsforvalteren. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket, etter forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til barnevernstjenesten, som først vurderer saken på nytt. Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Les mer om klage på barnevernet til statsforvalteren.
En god klage forklarer hva du trenger hjelp til, og hvorfor du ikke får den hjelpen fra andre.
Takket nei, og så ombestemt deg
Mange 18-åringer vil klare seg selv og takker nei. Det er helt lov. Etter § 3-6 første ledd kan tiltak settes i gang igjen selv om du har vært uten tiltak en periode. Bufdir skriver at det ikke er noen frist for når du kan søke på nytt, så lenge du er under 25 år.
Tiden som har gått, teller likevel med i vurderingen. Jo lenger det er siden du hadde kontakt med barnevernet, og jo mindre tiltakene var før 18, desto mindre naturlig kan det være å starte opp igjen. Men det skal ikke brukes mot deg at du ville prøve på egen hånd.
Hvilken kommune som har ansvaret
Fra 1. januar 2026 står det i § 3-6 fjerde ledd at det er barnevernstjenesten i kommunen som sist satte i verk tiltak før du fylte 18 år, som har ansvaret for ettervernet. Flytter du til en annen kommune for å studere eller jobbe, beholder den kommunen ansvaret. Kommunene kan avtale en annen fordeling.
Ettervernet erstatter ikke andre tjenester. NAV kan for eksempel gi arbeidsrettet oppfølging eller hjelp til husleie, mens barnevernet gir støtte og veiledning. Barnevernstjenesten har plikt til å samarbeide med andre tjenester når det trengs.
Iben fra 17 til 23
Iben har bodd i fosterhjem siden hun var 11. Et halvt år før 18-årsdagen tar kontaktpersonen, Mette, opp ettervern. Iben vil bli boende til hun er ferdig med videregående. Fosterforeldrene er enige, og barnevernstjenesten vedtar at fosterhjemmet fortsetter som ettervern. Planen sier at hun skal ha fast samtale med Mette annenhver måned.
Som 19-åring flytter Iben til en studenthybel i en annen by. Barnevernstjenesten i hjemkommunen gjør et nytt vedtak om etableringsstøtte og en miljøarbeider to timer i uken det første semesteret. Etter et år sier Iben at hun klarer seg, og tiltakene avsluttes etter hennes ønske.
Som 22-åring mister Iben studieplassen og blir deprimert. Hun tar kontakt med barnevernstjenesten igjen. Den vurderer at behovet henger sammen med at hun mangler et nettverk, og innvilger oppfølging fra en miljøarbeider. Samtidig hjelper den henne i kontakt med fastlegen og NAV. Tiltaket avsluttes når hun fyller 25.
Kort oppsummert
- Ettervern fra barnevernet er hjelp fra 18 til 25 år til deg som hadde barnevernstiltak før 18.
- Vilkårene er at du samtykker og trenger støtte til en god overgang til voksenlivet, og da har du rett til ettervern.
- Barnevernstjenesten skal ta kontakt i god tid før du fyller 18 og lage en plan sammen med deg.
- Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren innen tre uker.
- Du kan takke nei og senere ombestemme deg, og kommunen som sist hadde tiltak før 18, har ansvaret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.