Er jeg bundet til et abonnement avtalt muntlig på telefon?
Nei, ikke automatisk. Ble abonnementet solgt gjennom et uanmodet oppringt telefonsalg, sier angrerettloven § 10 at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig på et varig medium, for eksempel ved e-post eller SMS-bekreftelse forbrukeren selv godkjenner. En muntlig «ja» i telefonen alene er ikke nok til å skape en bindende avtale.
Telefonselgeren snakker fort, tilbudet høres greit ut, og et «ja, vi kan prøve det» glipper ut før du har tenkt deg om. Spørsmålet mange stiller seg etterpå, er om dette ene ordet faktisk har bundet dem til et betalende abonnement.
Hva sier angrerettloven § 10 om telefonsalg?
Angrerettloven § 10 gjelder spesifikt uanmodet telefonsalg (at den næringsdrivende ringer forbrukeren uten at forbrukeren har bedt om det). Bestemmelsen slår fast at forbrukeren ikke er bundet av avtalen før den er akseptert skriftlig på et varig medium. Det betyr at et muntlig «ja» i selve telefonsamtalen ikke alene skaper en bindende avtale - det må komme en skriftlig bekreftelse i etterkant som forbrukeren selv godkjenner, for eksempel ved å svare ja på en e-post eller signere en SMS-lenke.
Hva betyr «uanmodet» telefonsalg?
Uanmodet vil si at det er selgeren som tar initiativet til samtalen, ikke forbrukeren. Ringer et abonnementsselskap deg ut av det blå med et tilbud om strømmetjeneste, treningsapp eller magasinabonnement, faller dette innenfor § 10. Har du derimot selv ringt kundeservice og bedt om å tegne abonnementet der og da, er situasjonen en annen, og den særskilte beskyttelsen i § 10 kommer ikke til anvendelse på samme måte.
Hva regnes som gyldig skriftlig aksept?
Loven krever at aksepten skjer skriftlig og på et varig medium - noe forbrukeren kan lagre og hente frem igjen, som en e-post, en SMS eller et papirbrev. En automatisk generert bekreftelses-e-post fra selskapet, sendt uten at forbrukeren har svart eller bekreftet noe tilbake, oppfyller normalt ikke dette kravet alene. Det avgjørende er at forbrukeren aktivt har akseptert avtalen i den skriftlige kanalen, ikke bare mottatt informasjon om at avtalen «nå er inngått».
Hva om selgeren hevder avtalen ble bekreftet muntlig på opptak?
Mange telefonselgere tar opp samtalen og mener et muntlig samtykke på lydopptak er tilstrekkelig bevis for at avtalen er inngått. Dette endrer ikke lovens krav: selv om samtalen er tatt opp og viser at forbrukeren sa ja, er det fortsatt den skriftlige aksepten på varig medium som avgjør om forbrukeren er bundet etter § 10. Et lydopptak kan være relevant bevis i en tvist om hva som ble sagt, men det erstatter ikke kravet om skriftlig bekreftelse.
Hvordan går jeg frem hvis jeg fortsatt blir fakturert?
Send en skriftlig melding til selskapet der du viser til at avtalen ble inngått ved uanmodet telefonsalg, og at du ikke har akseptert den skriftlig slik angrerettloven § 10 krever. Be om at faktureringen stanses og at eventuelt trukket beløp tilbakebetales. Ta vare på all korrespondanse, inkludert eventuelle SMS-er eller e-poster du mottok rundt salgssamtalen, som dokumentasjon på at ingen reell skriftlig aksept ble gitt fra din side.
Hva om jeg har brukt tjenesten en stund før jeg oppdager at avtalen ikke er bindende?
Har du allerede brukt en strømmetjeneste eller et abonnement i noen måneder, uten å ha gitt skriftlig aksept slik loven krever, endrer ikke bruken i seg selv det rettslige utgangspunktet. Manglende skriftlig aksept betyr at det aldri har foreligget noen bindende avtale, og lengden på perioden du har brukt tjenesten, gjør ikke avtalen bindende i ettertid. Det du derimot bør ta stilling til, er om du ønsker å fortsette å bruke tjenesten - i så fall kan du fortsatt velge å akseptere avtalen skriftlig fra nå av, og dermed etablere et gyldig avtaleforhold fremover, uten å bli bundet av perioden bakover i tid.
Har du betalt for perioden du brukte tjenesten uten en gyldig avtale, er det mer sammensatt om du kan kreve alt tilbakebetalt, siden du faktisk har hatt nytte av tjenesten i denne perioden. I praksis blir dette ofte løst ved at forbrukeren beholder det som allerede er brukt, mens fremtidig fakturering stanses inntil en eventuell ny, gyldig avtale er inngått.
Det er verdt å holde § 10 om bindingsspørsmålet atskilt fra den ordinære angreretten i angrerettloven § 21. Angreretten forutsetter at det foreligger en bindende avtale i utgangspunktet, som forbrukeren deretter kan tre ut av innen 14 dager. Er avtalen aldri blitt bindende fordi den skriftlige aksepten mangler, trenger forbrukeren strengt tatt ikke å bruke angreretten i det hele tatt - det finnes ingenting å angre seg på, siden avtalen aldri kom i stand. I praksis kan det likevel være lurt å vise til begge deler i en klage, siden det gir leverandøren to selvstendige grunner til å oppheve kravet.
Har flere i husstanden mottatt lignende oppringninger fra samme selskap, kan det være nyttig å sammenligne notater om hvordan salget ble gjennomført. Går det igjen at selgeren presset på for et raskt muntlig svar uten å nevne noe om skriftlig bekreftelse i etterkant, styrker dette bildet av en salgspraksis som systematisk ikke overholder kravene i angrerettloven § 10 - noe som også kan være relevant å nevne dersom saken meldes til Forbrukertilsynet.
Kort oppsummert
Et muntlig «ja» under et uanmodet telefonsalg binder deg ikke til abonnementet alene. Angrerettloven § 10 krever at avtalen aksepteres skriftlig på et varig medium før forbrukeren er bundet, og et lydopptak av samtalen endrer ikke dette kravet. Blir du likevel fakturert, send skriftlig innsigelse med henvisning til § 10 og krev stans av trekk og tilbakebetaling av det som allerede er belastet.