Bør jeg be om skriftlig svar fra inkassobyrået som bevis?
Ja. Å be om skriftlig svar fra inkassobyrået gir deg noe å vise til dersom det senere blir uenighet om hva som faktisk ble sagt eller lovet. Kravet til god inkassoskikk i inkassoloven § 8 tilsier trolig at byrået bør kunne stå inne for det de kommuniserer til deg, og da er skriftlig dokumentasjon din beste sikkerhet.
Et inkassobyrå lover noe på telefon — kanskje en betalingsutsettelse, en nedbetalingsplan, eller at en bestridelse er registrert. Uten noe skriftlig å vise til, står du igjen med ord mot ord dersom byrået senere hevder noe annet enn det du husker.
Hvorfor er skriftlig dokumentasjon så viktig i en inkassosak?
En inkassosak handler ofte om penger og frister, og begge deler er lette å bli uenige om i etterkant hvis alt har foregått muntlig. Har du fått et løfte om utsettelse per telefon, men ikke noe skriftlig, er det vanskelig å bevise at løftet faktisk ble gitt dersom byrået likevel går videre med saken din. Skriftlig svar fjerner denne usikkerheten: du har noe konkret å vise til, med dato og innhold som ikke kan tolkes bort i etterkant.
Kan jeg kreve at inkassobyrået svarer skriftlig?
Du kan alltid be om det, og de aller fleste byråer imøtekommer en slik forespørsel uten problemer — det ligger i deres egen interesse å ha ryddige spor i saken. Kravet til god inkassoskikk i inkassoloven § 8, en generell aktsomhetsnorm for hvordan inkassovirksomhet skal drives, tilsier at byrået bør opptre ryddig og etterprøvbart overfor deg som skyldner. Å nekte å bekrefte skriftlig det som er avtalt eller sagt, passer dårlig med denne normen, selv om paragrafen ikke uttrykkelig pålegger skriftlighet i hvert enkelt tilfelle som oppstår.
Hva bør jeg konkret be om å få bekreftet skriftlig?
Be om skriftlig bekreftelse på avtaler om betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan, på at en bestridelse er mottatt og registrert, og på eventuelle løfter om at saken er satt på vent. Har du fått muntlig informasjon om kravets størrelse, opprinnelse eller status, be om at også dette oppsummeres skriftlig. Jo mer konkret forespørselen din er, desto lettere er det for byrået å svare presist, og desto bedre dokumentasjon sitter du igjen med senere i saken.
Hva om byrået ikke vil svare skriftlig?
Det bør du merke deg. Vegrer et inkassobyrå seg mot å bekrefte skriftlig det de nettopp har sagt på telefon, er det grunn til å være ekstra forsiktig med hva du legger til grunn av muntlige løfter videre i saken. Skriv i så fall selv et kort sammendrag på e-post rett etter samtalen — «som avtalt i telefonsamtalen i dag, bekrefter jeg at...» — og be om en bekreftelse eller korrigering. Selv en manglende reaksjon fra byrået kan senere brukes som et argument for hva som faktisk ble kommunisert.
Gjelder dette uansett hvilken lov som styrer inkasso akkurat nå?
Ja. Reglene som gjelder i dag, følger fortsatt 1988-loven, med § 8 om god inkassoskikk som den sentrale bestemmelsen. En ny inkassolov er vedtatt, men har ikke trådt i kraft, og det finnes ingen bekreftet dato for når den eventuelt gjør det. Inntil videre er det dagens regelverk du kan støtte deg på når du ber om skriftlig dokumentasjon fra byrået.
Hvilken rolle spiller dokumentasjonen om saken senere havner hos Finanstilsynet eller i retten, og bør jeg be om det selv i enkle saker?
Skriftlig dokumentasjon er langt mer overbevisende enn en muntlig gjengivelse av hva du husker fra en telefonsamtale for flere måneder siden. Klager du inkassobyrået inn for Finanstilsynet, som fører tilsyn med inkassovirksomhet, eller saken av andre grunner havner i forliksrådet, er det de skriftlige sporene som veier tyngst når noen utenforstående skal vurdere hva som faktisk har skjedd. Har du bare et vagt minne om et løfte fra en telefonsamtale, mens byrået har egne interne notater å vise til, står du svakere enn om du selv satt med en skriftlig bekreftelse fra byrået om det samme. Jo tidligere i saksforløpet du begynner å samle skriftlig dokumentasjon, desto sterkere står du dersom saken eskalerer.
Det er lurt å be om skriftlig svar selv i saker som virker enkle og uproblematiske i starten, fordi det koster deg ingenting og kan spare deg for mye bry senere. Saker som virker greie i utgangspunktet, kan utvikle seg dersom betalingsevnen din endrer seg, dersom det oppstår uenighet om et beløp, eller dersom inkassobyrået bytter saksbehandler underveis. Har du da en skriftlig historikk å vise til, unngår du å måtte forklare hele saken på nytt fra bunnen av, og du slipper å være avhengig av at den som opprinnelig ga deg et løfte, fortsatt husker det på samme måte som deg selv.
En annen fordel er at skriftlighet gjør det enklere å overføre saken til noen andre, om du for eksempel trenger hjelp fra Forbrukerrådet eller en advokat underveis. Da slipper de å basere seg på din gjenfortelling alene — de kan lese seg opp på korrespondansen direkte, og danne seg et selvstendig bilde av hva som faktisk er kommunisert mellom deg og byrået fra start til slutt.
Kort oppsummert
Skriftlig svar fra inkassobyrået er den beste sikringen du har mot senere uenighet om hva som er sagt og lovet. God inkassoskikk etter inkassoloven § 8 tilsier at byrået bør kunne bekrefte dette skriftlig på forespørsel, selv om det ikke finnes noe eksplisitt krav om det i hver eneste sak som oppstår.