Kan enslige mindreårige flyktninger få ettervern etter 18?
Ja, enslige mindreårige flyktninger kan få ettervern etter 18 på samme vilkår som andre ungdommer. Vilkårene står i barnevernsloven § 3-6: ungdommen må ha hatt barnevernstiltak før hun fylte 18, må samtykke og må ha behov for hjelp til overgangen til voksenlivet. Ettervern kan gis til hun er 25 år. Det er ikke en oppholdstillatelse, så spørsmålet om å få bli i Norge avgjøres av utlendingsmyndighetene etter egne regler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernsloven gjelder også for flyktningbarn
Barnevernsloven § 1-2 sier at loven gjelder for barn under 18 år som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her. Den gjelder uttrykkelig også for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Et barn som kommer alene til Norge, har altså de samme rettighetene til barnevernets hjelp som andre barn som bor her.
Samme paragraf slår fast at tiltak etter § 3-6, altså ettervern, kan settes i verk overfor ungdom til de har fylt 25 år. Loven har ingen egen regel som gjør ettervern til noe annet for flyktninger. Vilkårene er de samme som for andre.
Slik virker vilkårene for ettervern for enslige mindreårige flyktninger
Barnevernsloven § 3-6 setter tre vilkår. Tiltak som er satt i gang før ungdommen fylte 18, skal videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte til en god overgang til voksenlivet. Barnevernstjenesten skal ta kontakt i god tid før 18-årsdagen. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages.
For flyktningungdom betyr det:
- Det må ha vært satt i gang tiltak før 18. Det kan for eksempel være oppfølging i fosterhjem, opphold på institusjon eller hjelpetiltak fra barnevernstjenesten i kommunen.
- Ungdommen må selv si ja. Etter 18 kan ingen samtykke på hennes vegne.
- Ungdommen må ha behov for støtte. Mange har ikke familie i Norge, og det er en viktig del av vurderingen.
Loven sier at tiltak kan iverksettes «selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode». Har du takket nei ved 18, kan du ombestemme deg senere, så lenge du er under 25.
Hvem har ansvaret for hjelpen
Mange enslige mindreårige har vært innom flere instanser før de fyller 18. Barn under 15 som søker beskyttelse, skal få tilbud om opphold på omsorgssenter drevet av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), jf. § 11-1. For barn over 15 gjelder den bestemmelsen først fra det tidspunktet Kongen bestemmer, så mange eldre ungdommer har i stedet bodd i asylmottak. Når barnet blir bosatt i en kommune, skal kommunen etter § 11-8 vurdere behovet og tilby egnet bolig.
Ansvaret for ettervern ligger hos barnevernstjenesten i den kommunen som sist satte i verk tiltak før ungdommen fylte 18 (§ 3-6 fjerde ledd). Det er den kommunen du skal henvende deg til, selv om du har flyttet siden.
Loven sier ikke uttrykkelig om et opphold på omsorgssenter regnes som «tiltak» etter § 3-6 alene. Har du bodd på omsorgssenter og aldri hatt noen kontakt med barnevernstjenesten i en kommune, kan du likevel ta kontakt før du fyller 25 og be om en vurdering av behovet ditt. Barnevernstjenesten må avgjøre saken i et enkeltvedtak, og vedtaket kan påklages.
Hva ettervern kan være, og hva det ikke er
Loven lister ikke opp hvilke tiltak ettervern består av. Vanlige eksempler er hjelp til å finne og etablere seg i egen bolig, en kontaktperson, støtte til skole og arbeid, og råd om økonomi. Barnevernstjenesten skal lage en plan med mål, innhold og varighet og følge med på om hjelpen virker, jf. § 8-5.
Ettervern er hjelp og oppfølging. Det gir ikke oppholdstillatelse, og det stopper heller ikke en sak hos utlendingsmyndighetene. Har du spørsmål om selve oppholdet, er det andre regler og andre instanser som avgjør.
Amina fyller 18
Amina kom alene til Norge som 16-åring og ble bosatt i en kommune i Trøndelag. Hun fikk en støttekontakt og plass i et bofellesskap med oppfølging fra barnevernstjenesten. Seks måneder før hun fyller 18, ringer saksbehandleren og inviterer til møte.
Amina forteller at hun skal begynne på fagbrev, at hun ikke har noen familie her, og at hun er usikker på økonomien. Hun samtykker til at hjelpen fortsetter. Barnevernstjenesten fatter et vedtak om å videreføre støttekontakt og botilbud og lager en plan som skal vurderes hvert halvår. Da hun er 19, vil hun bo i egen leilighet. Barnevernstjenesten vurderer på nytt og erstatter botilbudet med hjelp til å etablere seg og en kontaktperson.
Hadde Amina takket nei ved 18, kunne hun ringe igjen som 21-åring og be om en ny vurdering. Vilkårene måtte da fortsatt være oppfylt.
Hvis du får nei
Får du avslag eller mindre hjelp enn du trenger, kan du klage på enkeltvedtaket. Klagen sendes til barnevernstjenesten, som vurderer saken på nytt før den eventuelt sendes videre til statsforvalteren. Be om vedtaket skriftlig og om en begrunnelse, og si fra om du trenger tolk i møtene.
Kort oppsummert
- Enslige mindreårige flyktninger har rett til ettervern på samme vilkår som andre ungdommer, til de fyller 25 år.
- Vilkårene i § 3-6 er tiltak før 18 år, ungdommens samtykke og behov for hjelp til overgangen til voksenlivet.
- Ansvaret ligger hos kommunen som sist satte i verk tiltak før 18-årsdagen.
- Ettervern for enslige mindreårige flyktninger er ikke en oppholdstillatelse og påvirker ikke saken hos utlendingsmyndighetene.
- Får du avslag, er det et enkeltvedtak du kan klage på.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.