Enslige mindreårige asylsøkere: rettigheter og representant
Enslige mindreårige asylsøkere er barn under 18 år som søker beskyttelse i Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Statsforvalteren skal straks oppnevne en representant som ivaretar barnets interesser i asylsaken. Barn under 15 år bor på et omsorgssenter drevet av barnevernet, mens eldre barn som hovedregel bor på et eget mottak for enslige mindreårige. Barnet har rett til gratis juridisk hjelp før UDI avgjør saken, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som regnes som enslige mindreårige asylsøkere
Reglene i utlendingsloven kapittel 11 A gjelder for barn under 18 år som søker beskyttelse og er i Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Det står i utlendingsloven § 98 a. Reglene gjelder også når foreldrene er her, men ikke lenger er i stand til å utøve foreldreansvaret.
Et barn som kommer sammen med en voksen bror, en tante eller en nabo, regnes som enslig hvis den voksne ikke har foreldreansvaret. Den voksne kan likevel være viktig for barnet, og det blir vurdert om barnet kan bo hos vedkommende.
Er det tvil om alderen, kan UDI sette i gang en aldersvurdering. Kommer UDI i vedtak til at søkeren er over 18 år, behandles saken som en sak for en voksen.
Representanten: hvem det er og hva hen gjør
Når statsforvalteren får vite at et enslig mindreårig barn er i landet, skal statsforvalteren straks oppnevne en representant. Det følger av utlendingsloven § 98 b. Representanten er en voksen som er funnet egnet, har samtykket og har levert politiattest. Barnets ektefelle eller samboer kan ikke være representant.
Etter utlendingsloven § 98 d skal representanten ivareta barnets interesser i asylsaken og ellers gjøre det en verge gjør. Representanten skal blant annet:
- være til stede når myndighetene snakker med barnet
- hjelpe barnet ved undersøkelser av identitet og alder
- hjelpe til med å spore opp foreldre eller andre omsorgspersoner
- holde kontakt med barnets fullmektig og følge med på saken
Representanten skal passe på at barnet får god nok omsorg, men har ikke ansvaret for den daglige omsorgen eller for å forsørge barnet. Barn som er fylt sju år, skal få informasjon og si sin mening før representanten tar avgjørelser som gjelder dem, etter § 98 e.
Oppdraget slutter blant annet når barnet fyller 18 år, når foreldrene kommer til Norge, eller når barnet får en tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold og får oppnevnt en vanlig verge.
Hvor barnet bor mens saken behandles
Barn som er under 15 år når de søker, skal få tilbud om å bo på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Det følger av barnevernsloven § 11-1. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har da omsorgsansvaret, og omsorgssenteret skal gi forsvarlig omsorg og sørge for oppfølging og behandling barnet trenger. Tilbudet gjelder til barnet blir bosatt i en kommune eller forlater Norge.
Loven åpner for at regelen også skal gjelde barn mellom 15 og 18 år, men bare fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Inntil videre bor de eldre barna som hovedregel på egne mottak for enslige mindreårige, som UDI har ansvaret for.
Saksbehandlingen og barnets beste
Barnet har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving allerede før UDI avgjør saken, i rimelig tid før vedtaket. Det følger av utlendingsloven § 92 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-18. For voksne gjelder denne retten først etter et eventuelt avslag.
UDI skal ha en samtale med barnet om asylgrunnlaget. Representanten eller fullmektigen skal alltid være til stede. Etter forskriften § 17-4 skal samtalen så vidt mulig skje innen 14 dager etter at søknaden ble registrert, med mindre det må gjøres en aldersundersøkelse først.
Ved vurderingen av beskyttelse skal det tas hensyn til at søkeren er barn, etter § 28 tredje ledd. Får barnet ikke beskyttelse, er det å være enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur nevnt uttrykkelig som grunnlag for opphold på humanitært grunnlag i § 38. Barn som er fylt 16 år, kan i noen tilfeller få en tidsbegrenset tillatelse som varer til de fyller 18 år, etter forskriften § 8-8.
Bosetting i en kommune
Får barnet oppholdstillatelse, skal det bosettes i en kommune. På omsorgssenteret skal barnets situasjon og behov kartlegges, og kartleggingen er grunnlaget for bosettingen, etter barnevernsloven § 11-4. Kommunen som tar imot barnet, skal vurdere hva barnet trenger og tilby en egnet bolig, etter § 11-8. Det kan være et bofellesskap, et fosterhjem, en hybel med oppfølging eller å bo hos slekt.
Dawit, 14 år
Dawit kommer alene til Norge og søker asyl. Han sier han er 14 år, og har en kopi av en fødselsattest. Statsforvalteren oppnevner en representant, Liv, som møter ham etter få dager. Dawit flytter til et omsorgssenter, der Bufetat har omsorgen.
Liv er med da UDI har samtalen med ham, og hun holder kontakt med fullmektigen hans, som har fått saken før vedtaket. Hun hjelper også Røde Kors med å lete etter moren, som Dawit mistet kontakten med på reisen.
UDI gir Dawit tillatelse. Omsorgssenteret har kartlagt at han trenger tett oppfølging, og han blir bosatt i et fosterhjem i en kommune på Østlandet. Når han får en tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold og får oppnevnt en ordinær verge, slutter Livs oppdrag.
Kort oppsummert
- Enslige mindreårige asylsøkere er barn under 18 år som søker beskyttelse uten foreldre eller andre med foreldreansvar.
- Statsforvalteren oppnevner straks en representant som følger barnet gjennom asylsaken.
- Barn under 15 år bor på omsorgssenter under barnevernet, eldre barn som hovedregel på mottak for enslige mindreårige.
- Barnet har rett til fritt rettsråd før UDI avgjør saken.
- Barnets beste skal veie tungt, og barnet bosettes i en kommune etter en kartlegging av behovene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.