§ 98a. Hvem gjelder reglene om representant for enslige mindreårige?

Denne paragrafen avgjør hvem representantordningen i kapittel 11 A gjelder for. Kjernen er barn og unge under 18 år som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, uten mor, far eller andre med foreldreansvar i landet. Ordningen brukes også når de voksne finnes, men ikke lenger klarer å ta ansvaret for barnet. Barnet står da i praksis like alene.

Ordningen er ikke begrenset til asylsøkere. Enslige mindreårige med mistanke om at de er ofre for menneskehandel, og som søker en begrenset oppholdstillatelse etter § 38, omfattes på samme måte. Den paragrafen åpner for opphold ved sterke menneskelige hensyn, og menneskehandel nevnes der som ett av forholdene som kan telle med. Den tredje gruppen er enslige barn som gjennomgår screening (en tidlig kontroll av personer som kommer over ytre grense) etter EU-forordning 2024/1356. Koblingen til grenseloven § 8 er at den paragrafen gjør screeningforordningen til norsk lov.

Siste ledd knytter kapittelet til vergesystemet. Vergemålsloven og andre regler om verger gjelder for disse barna så langt de passer. Vergereglene utgjør dermed bakgrunnen der kapittelet ikke har egne bestemmelser.

Resten av kapittelet bygger på dette området. Ifølge § 98b skal statsforvalteren oppnevne en representant straks den får vite at barnet er i en slik situasjon. Hvem som kan oppnevnes, står i § 98c. Oppgavene er samlet i § 98d, barnets rett til å bli hørt i § 98e, betaling til representanten i § 98f og avslutningen av oppdraget i § 98g. Det er altså § 98a som avgjør om noen av disse reglene i det hele tatt kommer til anvendelse.

Eksempel: En ungdom under 18 år kommer til Norge alene og søker asyl. Ingen med foreldreansvar er i landet. Ungdommen faller da inn under kapittelet, og en representant skal oppnevnes. Hadde en forelder vært i landet og kunnet ta ansvar, hadde barnet falt utenfor.