Hva legger UDI vekt på når de vurderer barnets beste?
UDI skal vurdere barnets beste i alle saker om familieinnvandring som berører barn, og det skal være et grunnleggende hensyn. UDI ser blant annet på hvem som gir barnet omsorg i dag, hvilken tilknytning barnet har til foreldrene og til hjemlandet, om forelderen i Norge kan gi forsvarlig omsorg, og hva barnet selv mener. Barnets beste veier tungt, men ikke alltid tyngst. Innvandringsregulerende hensyn kan veie mot, og i saker der et barn skal flytte til én forelder, kan barnets beste også være en grunn til å si nei.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor regelen om barnets beste kommer fra
Grunnloven § 104 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Den samme regelen står i FNs barnekonvensjon artikkel 3, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Utlendingsloven gjentar prinsippet flere steder. Utlendingsloven § 49 tredje ledd og § 38 tredje ledd bruker ordene «grunnleggende hensyn». § 38 sier i tillegg at barn kan få tillatelse selv om situasjonen ikke er så alvorlig at en voksen ville fått det.
Uttrykket «grunnleggende hensyn» er valgt med vilje. Det betyr at barnets beste alltid skal vurderes og veie tungt. Det betyr ikke at barnets beste alltid avgjør saken.
Hva barnets beste betyr når UDI vurderer familieinnvandring
Når et barn søker familieinnvandring med begge foreldre i Norge, har barnet rett til tillatelse etter utlendingsloven § 42 første ledd. Da er det sjelden noen konflikt mellom barnets beste og regelen, fordi barnet skal bo med begge foreldrene.
Annerledes er det når barnet skal flytte til én forelder. Etter § 42 annet ledd har barnet rett til tillatelse «med mindre hensynet til barnets beste taler mot det». Her kan barnets beste altså være grunnen til at søknaden avslås. Det kan være aktuelt når barnet har det trygt der det bor nå, og flyttingen vil bryte en god omsorgssituasjon, eller når det er grunn til bekymring for omsorgen hos forelderen i Norge.
I saker etter § 49, der det ikke finnes noen rett til tillatelse, virker barnets beste motsatt vei. Der er det ofte nettopp hensynet til barnet som kan gi en tillatelse som ellers ikke ville blitt gitt.
Momentene UDI ser på
Det finnes ingen fast liste i loven, men det er noen forhold som går igjen i vurderingene:
- Hvem som gir barnet omsorg i dag, og hvor stabil den omsorgen er.
- Barnets tilknytning til forelderen i Norge, til den andre forelderen og til resten av familien i hjemlandet.
- Forholdene barnet vokser opp under i hjemlandet og i Norge, som skole, helse og trygghet.
- Om forelderen i Norge har evne til å gi forsvarlig omsorg. Opplysninger fra barnevernet kan ha betydning.
- Barnets alder og helse, og om barnet har særlige behov.
- Hva barnet selv mener, vektlagt etter alder og modenhet.
UDI ser på dette samlet. Ett forhold avgjør sjelden saken alene.
Når barnets beste ikke veier tyngst
Utlendingsloven lar innvandringsregulerende hensyn (hensynet til kontroll med innvandringen) telle i de skjønnsmessige reglene. § 49 annet ledd sier at det kan legges vekt på slike hensyn. Det kan bety at et barn som ville hatt det bedre i Norge, likevel får avslag, fordi en tillatelse ville åpnet for mange lignende saker.
At barnet får bedre skole, helsetjenester eller økonomi i Norge, er derfor sjelden nok i seg selv. Barnets beste veier tyngst når barnet mangler forsvarlig omsorg der det er, eller når det finnes konkrete grunner til at nettopp dette barnet trenger å være med forelderen i Norge.
Arman og Hana
Omid har permanent oppholdstillatelse og bor i Tromsø. Han søker familieinnvandring for sønnen Arman på elleve år, som bor hos moren i hjemlandet. Moren samtykker. Arman går på skole, har venner og har bodd hos moren hele livet. Barnevernet i Tromsø har tidligere hatt en sak om vold mot et eldre barn av Omid. UDI vil vurdere om barnets beste taler mot at Arman flytter fra en trygg omsorg hos moren til en far der det har vært bekymring. Det kan føre til avslag etter § 42 annet ledd, selv om de andre vilkårene er oppfylt.
Hana er åtte år og bor hos farmoren, som er 79 og syk. Begge foreldrene bor i Oslo, men Hana ble igjen da familien flyttet. Her trekker barnets beste klart i retning av gjenforening. Hun har rett etter § 42 første ledd, og saken gir ingen grunn til tvil om hva som er best for henne.
Slik får du fram barnets situasjon i søknaden
UDI kan bare vurdere det de vet om. Beskriv konkret hvor barnet bor nå, hvem som tar seg av det, hvordan kontakten med forelderen i Norge har vært, og hva som skjer med barnet hvis søknaden avslås. Legg ved det som støtter forklaringen, for eksempel uttalelser fra skole eller lege.
Barnet kan også selv si sin mening, skriftlig eller gjennom en voksen. Etter forvaltningsloven § 25 bør vedtaket nevne de hovedhensynene som skjønnet bygger på. Får dere avslag, kan dere se om vurderingen av barnets beste går fram av begrunnelsen. Mener dere at viktige forhold ved barnet er oversett, er det et naturlig punkt i en klage. Les også om hva barnets beste betyr i barnefordelingssaker, der begrepet brukes på en annen måte.
Kort oppsummert
- Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle utlendingssaker som berører barn, jf. Grunnloven § 104.
- Når UDI vurderer barnets beste ved familieinnvandring, ser de på omsorg, tilknytning, oppvekstvilkår, forelderens omsorgsevne og barnets eget syn.
- Når barnet skal flytte til én forelder, kan barnets beste være grunn til avslag etter § 42 annet ledd.
- I saker etter § 49 kan barnets beste gi tillatelse som ellers ikke ville blitt gitt, men innvandringsregulerende hensyn kan veie mot.
- Beskriv barnets situasjon konkret i søknaden, og la barnet si sin mening.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.