Har barnet rett til å bli hørt i saken hos UDI?
Ja, barn har rett til å bli hørt i saker hos UDI som gjelder dem selv eller familien. Retten følger av Grunnloven § 104, forvaltningsloven § 17 og utlendingsloven § 81, og barnets syn skal telle etter alder og modenhet. Barnet kan si sin mening skriftlig, gjennom en voksen, eller i noen familieinnvandringssaker i en samtale ved ambassaden eller hos politiet. Å bli hørt betyr ikke at barnet bestemmer utfallet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor barnets rett til å bli hørt hos UDI kommer fra
Grunnloven § 104 første ledd sier at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at meningen deres skal tillegges vekt i samsvar med alder og utvikling. Den samme regelen står i FNs barnekonvensjon artikkel 12.
For forvaltningen generelt sier forvaltningsloven § 17 at mindreårige parter skal få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter. Synet deres skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
Utlendingsloven § 81 annet ledd sier at det skal gis regler i forskrift om barns rett til å bli hørt i utlendingssaker, og viser til både forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Reglene står i utlendingsforskriften.
UDI oppgir ingen fast nedre aldersgrense på sine sider. Det som teller, er om barnet kan danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. Også små barn kan ha noe å si om hvem de bor hos og hvem de savner.
Tre måter barnet kan si sin mening på
UDI beskriver tre måter:
- Skriftlig, som er den vanligste måten. Barnet kan skrive eller tegne selv, eller en voksen barnet stoler på kan skrive ned det barnet sier. Det lastes opp i UDIs løsning for å sende inn flere dokumenter i saken.
- Gjennom en forelder eller en annen voksen, som forteller eller skriver på vegne av barnet.
- I en samtale, som bare tilbys i noen familieinnvandringssaker.
Barnet bestemmer selv hva det vil fortelle. Det må ikke si noe, og det skal ikke presses til å si det de voksne ønsker.
Når barnet kan be om en samtale
Etter UDIs sider kan barnet be om samtale i familieinnvandringssaker der barnet
- søker alene,
- søker om gjenforening med én forelder,
- er fosterbarn,
- er enslig mindreårig med flyktningstatus i Norge, eller
- har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, mens en eller begge foreldrene søker familiegjenforening.
Barnet må selv gi beskjed om at det vil ha en samtale. Beskjeden gis til ambassaden eller politidistriktet der søknaden leveres, og det er ambassaden eller politiet som holder samtalen.
§ 81 tredje ledd gir myndighetene adgang til å holde en samtale selv om foreldrene ikke samtykker, og uten at foreldrene er til stede, hvis barnet ønsker det og det er nødvendig for å ivareta retten til å bli hørt. Skjer en slik samtale i Norge uten foreldrene, skal barnet få en setteverge (en midlertidig verge for samtalen), med mindre en annen fullmektig er til stede. Beslutningen om en slik samtale kan ikke påklages.
Malak vil til moren i Norge
Malak er tolv år og bor hos faren i Amman. Moren, Rasha, har bodd i Bergen i fem år og har permanent oppholdstillatelse. Foreldrene har felles foreldreansvar, og faren har gitt samtykke. Rasha søker familieinnvandring for Malak.
Malak er glad i faren, men vil bo hos moren. Hun vil gjerne fortelle UDI hvorfor selv. Fordi saken gjelder gjenforening med én forelder, kan hun be om samtale. Hun gir beskjed ved søknadssenteret og får tid hos ambassaden. Der forteller hun om skolen, om at hun ofte er alene hjemme, og om kontakten med moren på video hver kveld.
Lillebroren Yusuf på fem år søker samtidig. Han får ingen samtale, men Rasha skriver ned det han sier om moren og legger ved en tegning han har laget. Det blir også en del av saken.
Hvem som får vite hva barnet sa
Barnet skal vite at det barnet forteller, vanligvis blir kjent for foreldrene. De er parter i saken og har rett til innsyn. Har foreldrene en fullmektig, kan også fullmektigen få se det.
Vil barnet ikke at foreldrene skal få vite det barnet sier, må barnet forklare UDI hvorfor. UDI skriver at det finnes egne regler for når foreldrene ikke skal få vite det. Det kan være viktig for et barn som er redd for reaksjoner, for eksempel ved vold eller tvang i familien.
Hva barnets mening betyr for vedtaket
UDI tar med det barnet sier i den samlede vurderingen, og det skal telle mer jo eldre og modnere barnet er. Det henger tett sammen med vurderingen av barnets beste. Et barn som tydelig forklarer hvorfor det vil flytte, eller hvorfor det ikke vil, gir UDI noe konkret å vurdere.
Barnet bestemmer likevel ikke. UDI avgjør saken etter reglene som gjelder. UDI skriver også at hvis en i familien får avslag, er det aldri barnets skyld. Det kan være godt å si til barnet før samtalen. Les også om hvordan samtaler med barn foregår i domstolen, der reglene er beslektet.
Kort oppsummert
- Barnets rett til å bli hørt hos UDI følger av Grunnloven § 104, forvaltningsloven § 17 og utlendingsloven § 81.
- Det finnes ingen fast aldersgrense på UDIs sider. Barnets syn teller etter alder og modenhet.
- Barnet kan si sin mening skriftlig, gjennom en voksen, eller i en samtale i bestemte familieinnvandringssaker.
- Barnet må selv be om samtale, og den holdes av ambassaden eller politiet.
- Foreldrene får som regel vite hva barnet sa, og barnet bestemmer ikke utfallet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.