Personlig ansvar i enkeltpersonforetak – hva kreditorene kan ta

Personlig ansvar i ENK: foretaket og deg er samme skyldner

Reidun har drevet cateringfirmaet i to år, med noen faste bedriftskunder og jevn omsetning, helt til en stor leverandørfaktura for råvarer ble stående etter at en av kundene selv gikk konkurs og ikke betalte henne. Nå har leverandøren sendt saken til namsmannen, og Reidun har fått et brev om utleggsforretning, altså at namsmannen kan ta beslag i verdier hun eier for å dekke gjelden.

Fordi et enkeltpersonforetak ikke er noe annet enn Reidun selv i juridisk forstand, spiller det ingen rolle at gjelden oppsto gjennom firmaet og ikke privat. Kreditoren forholder seg til Reidun som person, ikke til et selskap atskilt fra henne.

Det namsmannen faktisk kan ta utlegg i

Namsmannen kan ta utlegg i det Reidun eier utover det hun trenger til et nøkternt livsopphold: penger på bankkonto utover et visst nivå, verdifulle eiendeler som ikke er nødvendige i det daglige, og en løpende andel av lønn eller næringsinntekt gjennom det som kalles utleggstrekk, altså at namsmannen fastsetter en fast sum som trekkes direkte hver måned framover. Dette skjer etter reglene i dekningsloven, som avgjør både hva som kan tas og hvor mye som må bli igjen til livsopphold.

For Reidun konkret betyr det at namsmannen først kartlegger hva hun har av inntekt og formue, før det fastsettes hvor mye som kan trekkes uten at hun står igjen uten nok til mat, husleie og de mest nødvendige utgiftene. Utleggstrekket løper deretter måned for måned til gjelden er dekket, eller til namsmannen eventuelt reduserer eller stanser det dersom situasjonen hennes endrer seg vesentlig underveis.

Det du får beholde uansett hvor mye du skylder

Motstykket er at enkelte ting er unntatt fra beslag uansett hvor stor gjelden er. Klær, vanlig innbo og det som trengs for å utøve yrket ditt, som Reidun sine kjøkkenredskaper, ligger normalt utenfor det som kan tas, fordi loven anerkjenner at et minimum av eksistensgrunnlag skal stå igjen selv for den som skylder mye. Har du barn, regnes også det som trengs til dem, som klær og enkelt utstyr, med i det som skal bli igjen, uavhengig av hvor stor gjelden ellers er. Denne beslagsfriheten er ikke en gunst namsmannen gir av godhet, det er en grense loven selv setter.

Reidun har heller ikke noe å frykte for kjøkkenmaskinene og utstyret hun bruker i cateringvirksomheten, siden dette regnes som nødvendig for yrkesutøvelsen hennes. Det som derimot kan tas, er verdier hun eier utover det, som en fritidsbåt eller sparepenger hun har lagt til side på en konto uten et akutt formål. Namsmannen skiller ikke mellom «private» sparepenger og «forretnings»-sparepenger her, siden begge deler juridisk sett er Reiduns egen formue. Har hun penger avsatt til neste kvartals råvareinnkjøp på samme konto som hun bruker privat, blir hele beløpet i utgangspunktet vurdert samlet, ikke øremerket driften bare fordi hun selv tenker på det slik. Det er nok en grunn til å holde driftskontoen atskilt fra privatkontoen, selv om ansvaret uansett følger Reidun personlig: det gjør det langt enklere å vise namsmannen hva som faktisk trengs til drift og hva som er ren privat sparing.

Bolig og bil er ikke automatisk trygt bare fordi dere bor der

Her stopper beskyttelsen som regel opp for de virkelig store verdiene. Bolig og bil kan tas utlegg i selv om dere bruker dem daglig, og det er en helt annen og mer alvorlig prosess enn et vanlig trekk i lønnen. Kan kreditorene ta huset når enkeltpersonforetaket ikke betaler er et spørsmål verdt en egen, grundigere gjennomgang, men det korte svaret er ja, i prinsippet, gitt at gjelden er stor nok og verdien i boligen står i et rimelig forhold til den.

Slik begrenser du hva som står på spill før det går galt

Det mest effektive Reidun kan gjøre, er ikke å vente til namsmannen står på trappen. Snakk med leverandøren så snart en faktura begynner å bli gammel, og forsøk en nedbetalingsavtale før saken går videre i systemet. De fleste leverandører foretrekker faktisk en avtale om delbetaling framfor å sende saken til inkasso, siden det gir dem mer sikkerhet for å faktisk få pengene enn en lang og usikker prosess gjennom namsmannen gjør. Hold virksomhetens økonomi adskilt fra privatøkonomien så langt det er mulig, med egen konto for foretaket, selv om ansvaret juridisk sett følger deg uansett. Går det først så langt som konkurs, er situasjonen en annen igjen, og da er konkurs i enkeltpersonforetak det du bør sette deg inn i.

Kort oppsummert

• Personlig ansvar i ENK innebærer at kreditorene kan gå på hele privatøkonomien din, ikke bare foretaket.
• Namsmannen kan ta utlegg i verdier utover det du trenger til et nøkternt livsopphold, etter dekningsloven.
• Klær, vanlig innbo og nødvendig arbeidsutstyr er som hovedregel unntatt fra beslag.
• De virkelig store verdiene, som bolig og bil, er ikke trygge bare fordi du bruker dem hver dag i driften.
• Snakk med kreditoren og forsøk en nedbetalingsavtale før saken går til namsmannen, ikke etter.