Enkeltpersonforetak under 18 år: vergenes og statsforvalterens rolle
Ja, en mindreårig kan starte enkeltpersonforetak under 18 år, men ikke helt på egen hånd – vergene må samtykke, og for enkelte beslutninger må også statsforvalteren godkjenne. Vergemålsloven bygger på at mindreårige som hovedregel ikke selv kan forplikte seg økonomisk i særlig omfang, men gjør unntak for det den mindreårige selv tjener gjennom eget arbeid eller egen virksomhet, innenfor visse rammer. I praksis betyr det at en 16- eller 17-åring kan drive en liten virksomhet med vergenes samtykke, men større avtaler, låneopptak eller salg av foretaket kan kreve statsforvalterens godkjenning i tillegg.
Vemund startet med sveisearbeid for naboer
Vemund er 16 år og har begynt å ta på seg mindre sveiseoppdrag for naboer og kjente, med utstyr han har lånt av faren sin. Det startet med at han fikset et gjerde for en nabo mot litt lommepenger, og har siden vokst til jevnlige henvendelser fra folk i nærmiljøet som har hørt at «gutten med sveiseapparatet» gjør et ordentlig arbeid. Interessen har vokst til at han nå vurderer å registrere det som et ordentlig enkeltpersonforetak, både for å kunne fakturere skikkelig og for å slippe å drive svart. Foreldrene hans er positive, men usikre på hva som egentlig kreves når sønnen deres ennå ikke er myndig. Før han fakturerer for fullt, bør de også sette seg inn i hvordan skatt fungerer for et enkeltpersonforetak.
Vergenes samtykke er utgangspunktet
Foreldrene, som normalt er Vemunds verger, må samtykke til at han starter og driver enkeltpersonforetaket. Samtykket dekker den løpende driften innenfor det som er naturlig for virksomheten, altså å ta imot oppdrag, kjøpe inn materialer, sende fakturaer. Det er ikke et engangssamtykke som gis én gang og deretter glemmes, men noe vergene bør følge med på underveis, siden de fortsatt har et ansvar for den økonomiske situasjonen til sønnen så lenge han er mindreårig. I praksis betyr det gjerne at en av foreldrene ser gjennom fakturaene og eventuelle nye avtaler jevnlig, ikke fordi de ikke stoler på ham, men fordi ansvaret formelt sett fortsatt hviler på dem.
Der statsforvalteren og banken også må inn
For enkelte typer beslutninger holder ikke vergenes samtykke alene. Skal Vemund ta opp lån til virksomheten, inngå avtaler av et visst omfang, eller senere selge foretaket sitt videre, kan statsforvalteren måtte godkjenne det i tillegg, avhengig av hvor stort beløpet eller forpliktelsen er. Terskelen for når statsforvalteren kobles inn, er ikke den samme for et lite sveiseoppdrag som for et lån på flere hundre tusen kroner, men jo større forpliktelsen er, desto tryggere er det å avklare med statsforvalteren før avtalen signeres, i stedet for å håpe at det ordner seg i ettertid. Det har også betydning om noen senere saksøker foretaket, siden en avtale inngått uten nødvendig godkjenning kan bli ugyldig.
Bankene stiller egne krav i tillegg. En mindreårig kan som regel ikke opprette eller disponere en ordinær bedriftskonto helt alene. Vemund måtte ha med en av foreldrene sine da han opprettet kontoen for sveisefirmaet, og kontoen ble registrert med foreldrenes medvirkning som en del av vergemålet, selv om det er sønnens organisasjonsnummer pengene går inn på. Dette er ikke bankens vilkårlige regel, men en praktisk konsekvens av at en mindreårig ikke fullt ut kan forplikte seg økonomisk uten vergenes involvering, og det gjelder uansett hvor dyktig han er til å sveise.
Ansvaret flyttes over på ham selv den dagen han fyller 18
Fra fødselsdagen han blir myndig, overtar Vemund fullt personlig ansvar for foretaket, uten at noe behøver å endres i selve registreringen. Vergenes rolle faller bort automatisk, og fra det tidspunktet er det hans egen underskrift, ikke foreldrenes samtykke, som gjelder for alle nye avtaler han inngår. Forpliktelser som er inngått mens han fortsatt var mindreårig og med riktig samtykke, består som før. Det praktiske rådet er å bruke tiden frem til 18-årsdagen på å bygge opp gode rutiner sammen med foreldrene, slik at overgangen til å stå alene ansvarlig ikke blir brattere enn nødvendig.
Alternativet: ungdomsbedrift uten samme forpliktelser
Er formålet mer å prøve seg som gründer enn å drive reell, forpliktende næringsvirksomhet, er ungdomsbedrift et alternativ som ikke krever egen registrering i Foretaksregisteret eller samme grad av vergegodkjenning, siden det organiseres gjennom skolen og et eget rammeverk med redusert økonomisk risiko for eleven. Mange bruker nettopp en slik ordning til å teste ut en forretningsidé i trygge former, før de eventuelt tar steget videre til et registrert enkeltpersonforetak. For Vemund, som allerede har faktiske kunder og et ønske om å fortsette utover skoleåret, er et reelt enkeltpersonforetak likevel riktigere, siden det gir ham en fakturerbar virksomhet han kan bygge videre på etter fylte 18.
Kort oppsummert
- En mindreårig kan starte enkeltpersonforetak under 18 år, men vergenes samtykke er en forutsetning.
- Samtykket dekker den løpende driften, men bør følges opp av vergene underveis, ikke bare gis én gang.
- Lån, større avtaler og salg av foretaket kan kreve statsforvalterens godkjenning i tillegg.
- Ungdomsbedrift er et alternativ med lavere terskel for de som vil prøve seg uten samme forpliktelser.
- Jo større den økonomiske forpliktelsen er, desto viktigere er det å avklare med statsforvalteren før avtalen signeres.