Endre på stemmeseddelen ved stortingsvalget: hva det har å si
Du kan endre stemmeseddelen ved stortingsvalget, men endringene teller ikke med. Stemmen regnes som en stemme for partiet, og kandidatene velges i den rekkefølgen partiet har satt dem opp på valglisten. Personstemmer finnes bare ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Endringer på stortingsseddelen får derfor ingen virkning på hvem som blir valgt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva valgloven sier om endringer på stemmeseddelen
Reglene står i valgloven kapittel 6 og 11. I valgloven § 6-10 er retten til å gi personstemmer (altså å velge ut enkeltkandidater på en liste) bare gitt for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Siste ledd i paragrafen sier at andre endringer på stemmeseddelen ikke teller med ved valgoppgjøret.
Paragrafen nevner ikke stortingsvalg i det hele tatt. Det betyr at en velger som stryker en kandidat, flytter en kandidat opp eller setter kryss ved et navn på stortingsseddelen, ikke får noe ut av det. Du kan ha hørt at endringene «sjelden får betydning» ved stortingsvalg. Lovteksten er strengere enn det: de teller ikke med i det hele tatt.
Så hvem blir valgt? Valgloven § 11-5 sier at distriktsvalgstyret skal kåre de valgte representantene «i den rekkefølgen de står oppført på valglisten». Partiene bestemmer altså rekkefølgen selv, før valget. Velgerne kan ikke endre den etterpå.
Hva som skal til for at stemmeseddelen godkjennes
Når stemmene telles, vurderer valgmyndighetene om hver seddel kan godkjennes. Valgloven § 10-3 lister vilkårene. Seddelen skal godkjennes hvis den
- har offentlig stempel
- viser hvilket valg den gjelder
- viser hvilket parti eller hvilken gruppe velgeren har stemt på
- gjelder et parti som stiller liste i valgdistriktet.
En blank seddel godkjennes også, så lenge stempel og valg fremgår. Paragrafen stiller ikke krav om at kandidatlisten er urørt. En strykning eller en endret rekkefølge er altså ikke nevnt som grunn til å avvise seddelen. Hvis du skriver noe annet på seddelen enn en endring i listen, kan det derimot skape tvil om hvem du har stemt på. Da er det valgstyret som avgjør.
Et annet poeng: har du puttet inn en seddel fra et annet valgdistrikt, godkjennes den bare hvis den gjelder et registrert politisk parti eller er blank.
Er du i tvil om en endring kan føre til at seddelen ikke godkjennes, er det tryggest å la listen stå urørt. Et forsøk på å påvirke utfallet gjennom strykninger gir ingen gevinst ved stortingsvalg, og du risikerer at seddelen havner blant dem valgstyret må ta stilling til.
Tuva stryker toppkandidaten
Tuva bor i et valgdistrikt der partiet hun vil stemme på, har satt opp Henrik Strand som nummer én på listen. Hun er uenig med ham i flere saker og stryker navnet hans med penn. Hun skriver også et «1» foran kandidat nummer fem, som hun synes fortjener plassen.
Ved opptellingen telles seddelen som en stemme for partiet. Partiet får nok stemmer til to mandater. Distriktsvalgstyret kårer de to første på listen, Henrik Strand og kandidaten som står som nummer to. Tuvas strykning og hennes «1» har ingen virkning.
Hun hadde fått samme resultat om hun hadde latt seddelen stå urørt. Den eneste måten hun kunne påvirket rekkefølgen på, var før valget, ved å delta i partiets egen nominasjon. Ved valget selv kan hun bare velge hvilket parti som får stemmen.
Samme dag stemte naboen hennes, Mateusz, på et annet parti uten å gjøre noen endringer. Hans seddel ble behandlet nøyaktig likt: den telte for partiet, og rekkefølgen på listen avgjorde hvem som kom inn.
Forskjellen fra kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg er det annerledes. Der kan velgeren gi personstemmer ved å sette kryss i ruten ved kandidatenes navn. Det er kandidatenes personstemmer som, sammen med listens rekkefølge, avgjør hvem som får plassene.
Ved kommunestyrevalg kan du dessuten føre opp kandidater fra andre lister (slengerstemmer). Det kan gjøres for inntil en fjerdedel av antallet medlemmer i kommunestyret, men du kan alltid gi personstemme til minst fem kandidater fra andre lister. En slik personstemme overfører samtidig én listestemme til listen kandidaten står på.
En velger som er vant til å krysse av ved kommunevalget, kan lett ta med seg vanen til stortingsvalget. Der fungerer ikke kryssene.
Det hemmelige valget gjelder uansett endringer
Uansett om du gjør endringer eller ikke, skal du stemme usett. Valgloven § 6-9 sier at du skal velge stemmeseddel, gjøre eventuelle endringer og brette seddelen avskjermet, slik at det ikke er synlig hva du har stemt. Stemmesedlene skal også ligge slik at uvedkommende ikke kan se hvilken seddel du tar.
Det gjelder også forhåndsstemming, der kapittel 8 for utlandet henviser til de samme reglene. Valgmedarbeiderne skal gi deg veiledning om hvordan du stemmer, men de skal ikke se hva du velger.
Skal du endre noe på seddelen, som å føre opp en kandidat ved kommunestyrevalg, gjør du det også avskjermet. Det er derfor valglokalene har egne skjermede plasser, og det er derfor du ikke skal stå og bla i sedlene foran andre velgere.
Spørsmålet om hvorfor loven er så nøye, har en enkel forklaring. Hvis noen kunne se hva du stemte, kunne arbeidsgiver, familie eller naboer be deg om innsyn eller presse deg. Et hemmelig valg gjør at ingen har noe å vinne på å spørre.
Kort oppsummert
- Du kan endre stemmeseddelen ved stortingsvalget, men endringene har ingen virkning på hvem som blir valgt.
- Personstemmer finnes bare ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven § 6-10).
- Kandidatene velges i den rekkefølgen partiet har satt opp på valglisten (§ 11-5).
- Seddelen godkjennes etter § 10-3 hvis den har stempel, viser valget og viser hvilket parti du har stemt på.
- Valget er hemmelig, og du skal stemme avskjermet og usett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.