§ 10-3. Godkjenning av stemmesedler: stempel, valg og parti

Paragrafen sier når en enkelt stemmeseddel skal godkjennes. Seddelen må ha offentlig stempel og vise hvilket valg den gjelder. Den må også vise hvilket parti eller hvilken gruppe velgeren stemmer på, og partiet eller gruppen må stille liste i valgdistriktet. Godkjenning av seddelen er et eget trinn etter godkjenning av selve stemmegivningen.

En blank seddel er et eget tilfelle. Den godkjennes hvis den har offentlig stempel og går på riktig valg. Kravet om at seddelen skal peke ut et parti eller en gruppe, stilles ikke til en tom seddel. En seddel for et annet valgdistrikt kan bare godkjennes hvis den gjelder et registrert politisk parti, eller hvis den er blank. En seddel for en gruppe som ikke er registrert parti, kan altså ikke godkjennes når den er levert i feil distrikt.

Avviker en trykt seddel fra valglisten, regnes den som lik listen. Avviker kandidatlisten på seddelen fra kandidatlisten på valglisten, ser valgmyndighetene bort fra personstemmene velgerne har gitt. Seddelen teller da for listen, men uten personstemmer.

Paragrafen kommer etter reglene om godkjenning av stemmegivninger i § 10-1 og § 10-2. Er seddelen lagt i konvolutt, eller er den tvilsom og lagt til side, er det valgstyret som avgjør om den skal godkjennes, jf. § 10-4. De godkjente sedlene telles deretter to ganger etter § 10-5. Ansvaret for den første opptellingen ligger etter § 10-7 hos valgstyret for forhåndsstemmer, og første opptelling skal skje manuelt etter § 10-8.

Eksempel: En velger leverer en blank seddel med offentlig stempel for riktig valg. Seddelen godkjennes. Leverer en velger derimot en seddel uten stempel, oppfyller den ikke vilkårene og kan ikke godkjennes.