Elektriker og elektrofag: hva allmenngjøringen gir deg

Allmenngjøring i elektrofagene: hvem forskriften gjelder for

Forskriften om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene bygger på tariffavtalen mellom NHO og NHO Elektro på den ene siden og LO og EL & IT Forbundet på den andre. Etter § 2 gjelder den for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data, telekommunikasjon og lignende, og for arbeidstakerne som utfører slikt arbeid i disse bedriftene.

Forskriften gjelder ikke petroleumsvirksomhet til havs, og ikke lærlinger eller personer på arbeidsmarkedstiltak. Hvordan allmenngjøring fungerer generelt, står i hvilke rettigheter gir en allmenngjort tariffavtale.

Som faglært regnes en arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev, DSB-godkjenning eller tilsvarende utdanning innenfor fagfeltet vedkommende arbeider i. Utenlandske fagbrev som NOKUT har godkjent, er sidestilt med norsk fagbrev. For deg med utenlandsk utdanning kan det derfor bety 28,68 kroner i timen å få dokumentert godkjenningen (forskjellen mellom de to satsene).

Minstelønn og skiftkompensasjon

Etter § 3 skal arbeidstakere minst ha disse timelønnene:

• 270,45 kroner for faglærte som utfører fagarbeid
• 241,77 kroner for øvrige arbeidstakere

Satsene gjelder fra 15. juni 2025. Tariffnemnda kan endre dem etter tariffrevisjoner (§ 4).

Ved skiftarbeid skal det beregnes kompensasjon oppå minstelønnen: 17 prosent ved to-skiftsarbeid og 27,3 prosent ved tre-skiftsarbeid. Som regelmessig skiftarbeid regnes sammenhengende arbeidsoppdrag på minst 14 dagers varighet. Er normal arbeidstid på 37,5 timer i uken forkortet til for eksempel 35,5 timer, kommer det en kompensasjon på 5,63 prosent. Ved 36,5 timer er den 2,74 prosent, og ved 33,6 timer 11,61 prosent. Kompensasjonen regnes av den reelle timelønnen.

Arbeidstid og overtid

Den ordinære arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer i uken (§ 5). Det er kortere enn grensen på 40 timer i arbeidsmiljøloven, og er en av tingene allmenngjøringen gir deg utover loven.

For arbeid utover ordinær arbeidstid skal det betales et tillegg på 50 prosent av timesatsen i § 3 første ledd. Arbeid utover ordinær tid mellom klokken 21 og 06, og på søndager og helligdager, gir et tillegg på 100 prosent (§ 6). Tillegget beregnes av minstesatsen i forskriften. Tjener du mer enn den, gjelder i tillegg arbeidsmiljølovens regel om at overtidstillegget skal være minst 40 prosent av lønnen du har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd). Hvordan overtid ellers regnes, står i hvor mye er overtidstillegget.

Reise, kost og losji

Er overnatting utenfor hjemmet nødvendig for oppdraget, skal arbeidsgiveren dekke nødvendige reiseutgifter ved oppdragets begynnelse og slutt (§ 7). Før du sendes på oppdrag utenfor hjemstedet, skal det være avtalt hvordan kost og losji ordnes. Hovedregelen er at arbeidsgiveren sørger for kost og losji, men kostnadene kan også dekkes gjennom en fast diettsats, betaling mot regning eller lignende.

Når forskriften ikke gir deg noe, og hvordan du krever det

Forskriften kommer ikke til anvendelse hvis du samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår etter avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet (§ 8). Har bedriften en tariffavtale med høyere satser, gjelder den. Arbeider du i en bedrift som ikke driver med installasjon, montasje og vedlikehold av de nevnte anleggene, faller du utenfor virkeområdet, selv om du har elektrofag.

Er du omfattet og får for lite, er det arbeidsgiveren som har plikt til å sikre at forskriften følges (§ 2). Arbeidstilsynet fører tilsyn og kan gi pålegg om å betale det som mangler. Setter arbeidsgiveren bort jobben til en underleverandør, kan leverandøren hefte for lønn, overtid og feriepenger etter allmenngjøringsloven § 13, hvis du fremmer skriftlig krav innen tre måneder etter at lønnen forfalt.

Et eksempel fra et installasjonsfirma i Trondheim

Kristoffer har fagbrev som elektriker og jobber for et firma i Trondheim som installerer datanett og automatisering for næringsbygg. Firmaet har ikke tariffavtale, og han tjener 258 kroner i timen. Minstesatsen for faglærte er 270,45 kroner. Han mangler 12,45 kroner i timen, som blir 1 992 kroner i måneden med 160 timer.

En uke arbeider han 8 timer overtid, og to av dem ligger etter klokken 21. Tillegget for de seks første timene er 50 prosent av 270,45 kroner, altså 135,23 kroner per time og omtrent 811 kroner. For de to timene etter klokken 21 er tillegget 100 prosent, altså 270,45 kroner per time og 540,90 kroner. Til sammen blir tilleggene omtrent 1 352 kroner, i tillegg til vanlig timelønn for timene.

Firmaet sender ham deretter til et oppdrag i Tromsø og forventer at han ordner overnatting selv. Etter § 7 skal firmaet ha avtalt kost og losji på forhånd og dekke reisen til og fra oppdraget. Kristoffer sender en skriftlig oversikt over det han mener mangler, og tar den med til fagforeningen. Får han ikke gjennomslag, kan han melde fra til Arbeidstilsynet.

Kort oppsummert

• Forskriften for elektrofagene gir minstelønn på 270,45 kroner for faglærte og 241,77 kroner for øvrige (gyldig fra 15. juni 2025).
• Virkeområdet er installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data, telekommunikasjon og lignende. Les § 2 for å se om du er omfattet.
• Ordinær arbeidstid er 37,5 timer i uken, og overtid gir tillegg på 50 prosent, eller 100 prosent om natten og på søndager og helligdager.
• Arbeidsgiveren skal dekke reise til og fra oppdrag med overnatting, og kost og losji skal være avtalt på forhånd.
• Har du samlet sett bedre vilkår etter avtale, gjelder ikke forskriften. Ellers er den et ufravikelig minstekrav.