Ektefeller eier 50/50 og skiller seg – hvem driver selskapet videre?
Ektefeller eier selskap skilsmisse blir en kombinasjon som fort låser seg, for ekteskapsloven bestemmer hvordan verdiene skal deles, mens aksjeloven ikke automatisk gir noen av partene rett til å kjøre driften videre alene. Mie og eksmannen hennes eier hver sin halvpart av markedsføringsbyrået de startet sammen for ti år siden. De skiller seg, men ingen av dem vil forlate selskapet, og ingen av dem har flertall til å overkjøre den andre.
Ektefeller eier selskap skilsmisse: femti-femti eierskap betyr at ingen kan vedta noe alene
Femti-femti eierskap betyr at ingen av dem kan vedta noe alene på generalforsamlingen, verken en ny styresammensetning, et utbytte, eller en investering som krever mer enn ordinær forvaltning. Så lenge de to var gift og enige, var dette sjelden et problem i praksis. Nå som forholdet er over, kan hver eneste beslutning som krever mer enn simpelt flertall, bli en ny anledning til konflikt, og et byrå som ikke klarer å ta beslutninger, mister fort både kunder og ansatte mens eierne er opptatt med noe helt annet enn driften. De ansatte merker gjerne en låst eiersituasjon lenge før kundene gjør det, gjennom uteblitte investeringer, utsatte lønnsforhandlinger og et ledervakuum ingen av eierne har tid eller overskudd til å fylle midt i et samlivsbrudd.
Verdsettelsen ved skifte følger ikke nødvendigvis en vanlig salgssum
Verdsettelsen ved skifte følger ikke nødvendigvis den samme logikken som en vanlig salgssum til en ekstern kjøper. Aksjer i et lite aksjeselskap er vanskelige å verdsette presist når det ikke finnes noe marked for dem, og en halvpart av et byrå der begge eierne krangler, er verdt mindre for en ekstern kjøper enn et byrå med ryddig eierskap og stabil drift. Mie og eksmannen bør derfor hente inn en uavhengig verdivurdering før noen av dem legger et tall på bordet, i stedet for at hver av dem kommer med sitt eget anslag farget av hva de selv ønsker å oppnå. Er de grunnleggende uenige selv om den uavhengige vurderingen, kan de avtale å bruke to verdsettere, én oppnevnt av hver, som deretter sammen peker ut en tredje til å fastsette den endelige verdien dersom de to første ikke lander på samme tall. Hva skjer med aksjer og fond ved skilsmisse beskriver de generelle reglene for hvordan slike verdier inngår i det økonomiske skiftet.
Utkjøp av den andre er løsningen som oftest fungerer i praksis
Utkjøp av den andre er den løsningen som oftest fungerer i praksis, fordi den gir én av partene full kontroll og den andre et rent økonomisk oppgjør uten fortsatt binding til selskapet. Vil Mie beholde byrået, må hun kunne finansiere kjøpet av eksmannens halvpart, gjerne med en kombinasjon av banklån og en betalingsplan direkte til ham. Vil ingen av dem kjøpe den andre ut, og driften ikke tåler at eierskapet forblir uavklart i lang tid, kan et salg av hele selskapet til en ekstern kjøper være den løsningen som faktisk gjør slutt på situasjonen, selv om ingen av dem egentlig ønsket det utfallet fra starten. Prisen partene ender på i et eksternt salg, er som regel lavere enn hva byrået hadde vært verdt med én stabil eier og ryddig drift, nettopp fordi en kjøper legger inn en risikopremie for uroen konflikten har skapt i kundeforholdene underveis.
En aksjonæravtale skrevet før skilsmissen ville løst mye av dette
En aksjonæravtale skrevet før skilsmissen ville løst mye av dette på forhånd. En god avtale mellom likeverdige eiere har som regel en deadlock-mekanisme, en fastsatt fremgangsmåte for hva som skjer når eierne ikke blir enige om noe som helst, enten det er en tvungen budrunde der den som byr høyest kjøper den andre ut, eller en forhåndsavtalt verdsettelsesmetode som gjør at partene slipper å krangle om selve tallet den dagen bruddet faktisk kommer. Mie og eksmannen har ingen slik avtale, og de betaler nå prisen for det i form av lengre forhandlinger og mer usikkerhet enn nødvendig. Andre eiere av felles selskap som fortsatt er gift, eller som driver sammen uten å være gift i det hele tatt, bør se dette som en påminnelse om å skrive en slik avtale mens forholdet fortsatt er godt, ikke vente til den dagen den faktisk trengs.
Noen må drive byrået mens forhandlingene om utkjøpet pågår
I mellomtiden, mens forhandlingene om selve utkjøpet pågår, må noen faktisk drive markedsføringsbyrået videre. Mange par i denne situasjonen finner en midlertidig løsning der den ene, ofte den som allerede har mest kontakt med kundene, fortsetter driften på egen hånd i en avgrenset periode, mot at det gjøres helt klart at dette ikke er en permanent ordning og ikke skal telle som noen form for eierskapsforskyvning. En times samtale med en advokat med erfaring fra både selskapsrett og skifteoppgjør, tidlig i prosessen, gjør ofte at Mie og eksmannen unngår måneder med parallelle forhandlinger om både selskapet og resten av formuen uten noen felles plan for rekkefølgen. Vent ikke til advokatene som håndterer selve skilsmissen har brukt uker på det øvrige formuesoppgjøret, uten at noen samtidig har sett på hvordan aksjeselskapet skal driftes videre mens det hele pågår.
Kort oppsummert
Ektefeller eier selskap skilsmisse betyr som regel at femti-femti eierskap gjør selskapet handlingslammet, siden ingen av partene har flertall alene. Verdsettelsen bør gjøres uavhengig, ikke basert på hver parts eget anslag. Utkjøp av den ene, finansiert med banklån eller betalingsplan, løser situasjonen oftest raskest. Uten en aksjonæravtale med deadlock-mekanisme fra starten, blir bruddet dyrere og tregere å komme gjennom enn nødvendig.