Først: i et fritt salg bestemmer dere selv
Hvis du selger aksjene dine til en kjøper i et helt vanlig salg, er det dere to som blir enige om prisen. Det finnes ingen lov som dikterer tallet. Markedet, forhandlingsstyrke og hvor attraktivt selskapet er, avgjør. Det er først når noen andre skal inn – for eksempel via forkjøpsrett – eller ved uenighet, at loven trer inn med en standard.
Lovens standard: virkelig verdi
Ved forkjøpsrett skal prisen settes til aksjens virkelige verdi hvis partene ikke blir enige (aksjeloven § 4-17 – prisfastsettelse ved forkjøpsrett). «Virkelig verdi» betyr det aksjene faktisk er verdt – ikke en vennepris og ikke en kunstig oppblåst pris. Blir man ikke enige, kan verdien fastsettes ved skjønn: en uavhengig, ofte rettslig oppnevnt vurdering der fagfolk regner seg fram til et tall.
Metode 1: Substansverdi
Tenk deg at du legger ned selskapet i dag og selger alt det eier. Substansverdi (også kalt verdijustert egenkapital) er:
Verdien av alt selskapet eier − all gjeld = substansverdi
Eksempel: «Snekker Solberg AS» eier en verkstedhall verdt 3 000 000 kr, maskiner verdt 500 000 kr og har 1 500 000 kr i banken. Til sammen 5 000 000 kr i eiendeler. Selskapet har 2 000 000 kr i gjeld. Substansverdi = 5 000 000 − 2 000 000 = 3 000 000 kr. Eier du 25 %, er din andel etter denne metoden 750 000 kr.
Substansverdi passer godt for selskaper med mye eiendeler, som eiendom- eller utstyrstunge bedrifter.
Metode 2: Inntjeningsbasert verdi
Her ser man på hva selskapet tjener, ikke bare hva det eier. Tanken er at en kjøper egentlig kjøper fremtidig overskudd. En enkel variant er å gange et normalisert årsresultat med en faktor (en «multippel»).
Eksempel: «Solberg Regnskap AS» eier nesten ingenting fysisk, men tjener stabilt 800 000 kr i året. Bruker man en multippel på for eksempel 4, blir verdien 800 000 × 4 = 3 200 000 kr. Eier du 25 %, blir din andel 800 000 kr.
Inntjeningsbasert verdi passer godt for selskaper der verdien ligger i drift og kundeforhold, ikke i bygninger og maskiner – som konsulent-, tjeneste- og teknologiselskaper.
Hvorfor blir det ofte uenighet?
Fordi de to metodene kan gi vidt forskjellige svar, og fordi mange tall er skjønnsmessige:
- Hva er verkstedhallen egentlig verdt i dag?
- Er et godt år representativt, eller var det flaks?
- Hvor mye er kundeforholdene verdt hvis nøkkelpersonen slutter?
Derfor ender uenige parter ofte med skjønn, der en uavhengig fagperson veier metodene mot hverandre og lander på virkelig verdi.
Praktiske grep for å unngå krangel
- Avtal verdsettelsesmetode på forhånd i vedtektene eller aksjonæravtalen. For eksempel «substansverdi justert for goodwill» eller «gjennomsnitt av siste tre års resultat ganger faktor 5».
- Bruk en nøytral verdsetter. En revisor eller rådgiver med erfaring kan gi et tall begge parter stoler på.
- Vær åpen om tallene. Selger som skjuler dårlig økonomi, eller kjøper som svartmaler, gjør bare prosessen vondere.
- Husk eventuelle rabatter. En minoritetspost (liten eierandel uten kontroll) verdsettes ofte lavere per aksje enn en kontrollerende post, fordi den gir mindre innflytelse.
Et sammenlignende eksempel
«Solberg Regnskap AS» (tjenesteselskap) får substansverdi på bare 400 000 kr, men inntjeningsbasert verdi på 3 200 000 kr. Her gir inntjeningsmetoden et mye riktigere bilde, fordi verdien ligger i kundene og kompetansen, ikke i eiendelene. Motsatt vil et eiendomsselskap ofte verdsettes best etter substansverdi. Poenget: riktig metode avhenger av hva slags selskap det er.
En tredje vinkel: hva er noen villig til å betale?
I tillegg til substansverdi og inntjeningsverdi finnes en helt jordnær tilnærming: markedsverdien – altså hva en reell kjøper faktisk er villig til å gi. To selskaper kan ha samme regnskap, men det ene selger for det dobbelte fordi det opererer i en het bransje, har en sterk merkevare eller en kjøper som spesielt trenger nettopp det selskapet. Markedsverdi er derfor ofte den mest «sanne» verdien i et fritt salg, men den er vanskelig å bruke ved tvister, fordi det ikke alltid finnes en faktisk kjøper å peke på. Ved forkjøpsrett faller man derfor tilbake på «virkelig verdi» fastsatt ved skjønn, der de sakkyndige veier alle metodene mot hverandre.
Hvorfor minoritetsandeler verdsettes lavere
Et poeng som overrasker mange selgere: hvis du eier en liten andel uten kontroll – si 10 % – er den ofte verdt mindre per aksje enn en kontrollerende post. Hvorfor? Fordi en minoritetseier ikke kan bestemme noe alene: ikke styre utbyttepolitikken, ikke bestemme strategi, ikke tvinge fram et salg. En kjøper av en liten andel betaler derfor gjerne en «minoritetsrabatt». Motsatt kan en kjøper som får kontroll, være villig til å betale en «kontrollpremie». Dette er greit å vite før du forhandler, så du ikke blir skuffet over at 10 % ikke er verdt nøyaktig 10 % av selskapets totale verdi.
Et regneeksempel på rabatt
Si at «Snekker Solberg AS» som helhet er verdt 4 000 000 kr. En matematisk «pro rata»-andel på 10 % skulle da være 400 000 kr. Men fordi posten er en minoritet uten kontroll, kan en kjøper kreve for eksempel 25 % rabatt, slik at prisen havner på rundt 300 000 kr. Ved forkjøpsrett og skjønn vurderes det konkret om en slik rabatt skal anvendes – det avhenger blant annet av hva slags overgang det er og hva som er rimelig i den enkelte sak. Ikke regn rabatten som en automatisk fasit, men vær forberedt på at den kan komme opp.
Kort oppsummert
I et fritt salg avtaler kjøper og selger prisen selv. Ved forkjøpsrett og uenighet setter loven standarden til virkelig verdi, eventuelt ved skjønn (aksjeloven § 4-17). De to vanligste metodene er substansverdi (eiendeler minus gjeld – best for eiendelstunge selskaper) og inntjeningsbasert verdi (overskudd ganger en faktor – best for tjeneste- og driftsselskaper). Avtal metoden på forhånd og bruk en nøytral verdsetter, så unngår dere de fleste konflikter.