Kan ektefellen si opp leiekontrakten på boligen vi leier?
Nei. Ektefellen din kan ikke si opp leiekontrakten på boligen dere bor i uten skriftlig samtykke fra deg. Det gjelder også når bare ektefellen står som leietaker i kontrakten. Kontrakten og reglene i husleieloven om oppsigelse gjelder i tillegg. Er kontrakten sagt opp uten samtykke, kan du kreve avtalen omstøtt ved dom, men søksmål må reises raskt, senest seks måneder etter at du fikk vite om oppsigelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen gjelder også for leide boliger
Mange forbinder ekteskapsloven § 32 med kjøp og salg av hus. Bestemmelsen sier imidlertid også at en ektefelle ikke uten skriftlig samtykke fra den andre kan inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. Oppsigelse av leiekontrakten er derfor nevnt rett ut i loven. Hjemmet er vernet, selv om ingen av dere eier det.
Det gjelder uansett hvem som har skrevet under hos utleier. Står bare ektefellen din i kontrakten, er det likevel han eller hun som kan binde leieforholdet, og det er nettopp derfor loven stiller krav til samtykke. Poenget er å hindre at den ene sier opp og lar den andre stå uten bolig.
Hva som er felles bolig
Det er boligen dere faktisk bruker som hjem, som er vernet. En leilighet dere har leid for å bo i sammen, er felles bolig, også når familiens barn bor der halve tiden. Hybelen den ene leier for studiene i en annen by, er det ikke. Det samme gjelder en fritidsleilighet.
Er den ene flyttet ut og den andre fortsatt bor i leiligheten, er det den som bor i boligen, som har behov for vernet. Det kan bli en konkret vurdering hvem av dere som egentlig bruker boligen som hjem, og loven gir ikke et bestemt svar for alle slike tilfeller.
Samtykket må være skriftlig
Ektefellen din kan ikke gjøre oppsigelsen gyldig med en muntlig beskjed fra deg. Loven krever skriftlig samtykke. Et sms eller en e-post der du tydelig sier at du er enig, vil som regel være skriftlig. Det må være klart at du samtykker til oppsigelsen, ikke bare at du har fått vite om den.
Reglene om selve oppsigelsen følger av leiekontrakten og husleieloven. Samtykkekravet kommer på toppen av dem.
Det betyr at en oppsigelse kan være i orden overfor utleier, og likevel være i strid med ekteskapsloven overfor deg. Utleier har ofte ikke noen mulighet til å vite om dere er gift eller om den andre har sagt ja. Det er ektefellen som sier opp, som har ansvar for å skaffe samtykket.
Nekter du, og hva gjør retten?
Samtykke kan ikke nektes hvilket som helst. Dersom du ikke svarer eller nekter, kan ektefellen eller utleieren kreve at tingretten avgjør saken. Retten skal gi tillatelse hvis det ikke foreligger rimelig grunn for deg til å nekte. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.
Rimelige grunner til å nekte kan være at du selv bor der og ikke har noe annet sted, at barna går på skole i nærheten, eller at det ikke finnes en annen bolig dere kan flytte til. At dere er uenige i ekteskapet, er ikke i seg selv grunn nok.
Mehmet sier opp på Stovner
Mehmet og Sofie leier en treroms på Stovner for 14 500 kroner i måneden. Kontrakten står bare i Mehmets navn. Etter en krangel melder Mehmet til utleier at han sier opp kontrakten fra 1. april, og han flytter til broren sin. Sofie får vite om oppsigelsen da utleier skriver til henne om innlevering av nøkler.
Mehmet hadde ikke Sofies skriftlige samtykke. Boligen er deres felles hjem. Sofie kan derfor kreve at oppsigelsen omstøtes etter ekteskapsloven § 35. Hun må reise søksmål innen seks måneder etter at hun fikk kunnskap om avtalen. Venter hun lenge, mister hun muligheten.
En slik sak kan ta tid. Sofie og barna bor i leiligheten mens den pågår, og det er viktig at de ikke flytter ut i mellomtiden uten å vurdere hva det gjør med posisjonen hennes.
Hadde Mehmet bedt om samtykke og Sofie hadde sagt nei uten noen grunn, kunne han gått til tingretten og bedt om tillatelse. Men Sofie har en rimelig grunn: hun og barna har ingen annen bolig, og hun har arbeidsvei og skole i nærheten.
Etter separasjon eller skilsmisse
Bestemmelsene i dette kapitlet i loven gjelder også etter separasjon og skilsmisse, så lenge det ikke er avgjort hva som skal skje med den aktuelle rettigheten i oppgjøret, jf. ekteskapsloven § 34. Leieretten til boligen kan derfor ikke sies opp av den ene alene i en uavklart fase. Er dere uenige om hvem som skal overta leiekontrakten, må det avklares i delingen.
Hva som skjer i bosituasjonen mens separasjonen pågår, er forklart i spørsmålet om hva som skjer juridisk under separasjon. Er dere samboere og ikke gift, gjelder ikke ekteskapsloven. Resten av reglene for gifte finner du i ekteskapsloven.
Kort oppsummert
- Ekteskapsloven § 32 krever skriftlig samtykke fra den andre ektefellen for å si opp en leieavtale for felles bolig.
- Kravet gjelder også når bare den ene står i leiekontrakten.
- Nekter du, kan tingretten gi tillatelse hvis du ikke har rimelig grunn.
- Er leieforholdet sagt opp uten samtykke, kan du kreve avtalen omstøtt ved dom. Søksmål må reises senest seks måneder etter at du fikk vite om den.
- Kravet gjelder også etter separasjon og skilsmisse frem til oppgjøret er avgjort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.