Under separasjonen består ekteskapet formelt, men en rekke rettsvirkninger inntrer. Separasjonen fastsetter skjæringstidspunktet for delingen av formuen, opphever som hovedregel den gjensidige underholdsplikten, opphever arveretten mellom ektefellene og endrer sivilstatus til «separert». Samtidig løper den ettårige separasjonstiden som er forutsetningen for skilsmisse etter el. § 21.

Ekteskapet består, men endres

Det rettslige utgangspunktet er at ekteskapet ikke er oppløst under separasjonen. Ektefellene er fortsatt formelt gift og kan ikke inngå nytt ekteskap, jf. artikkel 77. Samtidig er separasjonen et brudd som utløser flere virkninger som ellers er forbeholdt skilsmissen. Separasjonen er dermed en mellomtilstand der ekteskapets økonomiske og personlige virkninger i stor grad opphører, mens den formelle ekteskapelige statusen består.

Skjæringstidspunkt for delingen av formuen

Den kanskje viktigste virkningen er at separasjonen fastsetter skjæringstidspunktet for delingen av formuen. Etter el. § 60 første ledd bokstav a regnes skjæringstidspunktet fra det tidspunktet da begjæring om separasjon kom inn til statsforvalteren. Eiendeler og gjeld ektefellene hadde på dette tidspunktet, inngår i delingen; det som erverves senere, holdes utenfor. Avkastning og verdiendringer etter skjæringstidspunktet tilfaller den enkelte ektefelle. Dette skjæringstidspunktet er behandlet utførlig i artikkel 89, og er ofte det mest praktisk avgjørende ved separasjon.

Opphør av gjensidig underholdsplikt

Ektefellenes gjensidige underholdsplikt etter el. § 38 opphører som hovedregel ved separasjon. Det innebærer at hver ektefelle i utgangspunktet skal forsørge seg selv. Det kan likevel fastsettes ektefellebidrag etter reglene i el. kapittel 7 dersom den ene ektefellen har redusert eller mangler evne til selvforsørgelse, og dette skyldes omsorgen for felles barn eller fordelingen av oppgaver under ekteskapet. Bidragsplikten er ikke automatisk, men beror på en konkret vurdering der det blant annet legges vekt på ekteskapets varighet og partenes muligheter for selvforsørgelse.

Bortfall av arverett mellom ektefellene

Separerte ektefeller arver i utgangspunktet ikke hverandre. Etter arvelovens regler faller ektefellens legalarverett bort ved separasjon, på samme måte som ved skilsmisse. Det betyr at dersom den ene ektefellen dør under separasjonen, behandles den gjenlevende i hovedsak som om ekteskapet allerede var oppløst. Den gjenlevende har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo. For praktikeren er dette et viktig punkt å avklare, særlig der separasjonen trekker ut i tid eller der det foreligger testament. Mange klienter er ikke klar over at en langvarig separasjon uten skilsmisse like fullt avskjærer arveretten, og dette kan få store konsekvenser for etterlatte.

Endring av sivilstatus

Når separasjonsbevillingen sendes ut, melder statsforvalteren samtidig fra til Skatteetaten, slik at folkeregisteret endrer sivilstatus til «separert». Endringen kan ha betydning for skatt, trygdeytelser og pensjon. Den separerte regnes ikke lenger som gift i forhold til regler som knytter rettsvirkninger til ekteskapelig samliv. Folkeregistreringen er en konsekvens av bevillingen, ikke det som konstituerer separasjonen; man er separert i kraft av bevillingen.

Bolig, innbo og barn under separasjonen

Separasjonen reiser praktiske spørsmål om bolig, innbo og barn som loven regulerer:

  • Bolig og innbo. Etter el. §§ 32 flg. kan retten fastsette hvem som skal ha rett til å overta eller bruke felles bolig og innbo. Slike spørsmål kan oppstå allerede under separasjonen, før det endelige skiftet er gjennomført.
  • Barn. Spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær avgjøres etter barnelovens regler, ikke ekteskapsloven. Mekling er obligatorisk ved felles barn under 16 år, jf. artikkel 76.

Disposisjonsrett og rådighet over formuen

Under separasjonen råder hver ektefelle som hovedregel fortsatt over sine egne eiendeler. Samtidig gjelder visse begrensninger i ekteskapsloven, blant annet om disposisjoner over felles bolig og innbo etter el. §§ 32 og 33, som verner den andre ektefellen mot ensidige disposisjoner inntil skiftet er gjennomført. Det er derfor viktig at klienter er klar over at separasjonen ikke uten videre gir fri rådighet over alle eiendeler før delingen er avsluttet.

Separasjonstiden løper

Parallelt med disse virkningene løper den ettårige separasjonstiden etter el. § 21. Forutsetningen for at tiden skal løpe gyldig, er at ektefellene lever atskilt. Gjenopptas samlivet, kan separasjonen falle bort etter el. § 20 tredje ledd, og virkningene reverseres i den forstand at ekteskapet fortsetter som før. Se artiklene 84 og 86.

Pensjon og trygd under separasjon

Separasjonen kan ha betydning for pensjons- og trygderettigheter. Enkelte ytelser og rettigheter er knyttet til ekteskapelig samliv, og endret sivilstatus til «separert» kan påvirke disse. Retten til ektefellepensjon, etterlattepensjon og enkelte trygdeytelser kan endres ved separasjon. Reglene varierer mellom ordningene, og praktikeren bør i konkrete saker undersøke virkningene for den aktuelle klienten. Dette er særlig viktig der den ene ektefellen har vært økonomisk avhengig av den andre, eller der det foreligger opptjente pensjonsrettigheter av betydning. Separasjonen markerer i mange sammenhenger det tidspunktet der ektefellene ikke lenger behandles som en økonomisk enhet.

Gjeldsansvar og kreditorer

Et praktisk spørsmål under separasjonen er hvordan gjeld behandles. Hovedregelen i norsk rett er at ektefeller hefter for sin egen gjeld; det er ikke noe gjensidig gjeldsansvar mellom ektefeller alene i kraft av ekteskapet. Separasjonen endrer ikke dette utgangspunktet. Gjeld stiftet etter skjæringstidspunktet holdes utenfor delingen, jf. el. § 60 og artikkel 89, men ektefellen som har stiftet gjelden, hefter fortsatt for den overfor kreditor. For praktikeren er det viktig å skille mellom den interne delingen mellom ektefellene og det eksterne ansvaret overfor kreditorene, som ikke berøres av separasjonen som sådan.

Avtaler mellom ektefellene under separasjon

Ektefeller kan inngå avtaler om det økonomiske oppgjøret under separasjonen. Slike avtaler kan gjelde fordeling av eiendeler, bruk av bolig og eventuelt ektefellebidrag. Avtaler om delingen må holde seg innenfor ekteskapslovens rammer, og urimelige avtaler kan settes til side eller lempes etter el. § 65. Det er ofte hensiktsmessig å formalisere en avtale skriftlig for å unngå senere tvist. Praktikeren bør bistå med å utforme avtaler som er klare og balanserte, og som tar høyde for at separasjonen kan ende i skilsmisse eller, mindre praktisk, i gjenopptatt samliv.

Oppsummering

Under separasjonen består ekteskapet, men sentrale rettsvirkninger inntrer: skjæringstidspunktet for delingen fastsettes (§ 60), den gjensidige underholdsplikten og arveretten faller som hovedregel bort, og sivilstatus endres til «separert». Samtidig løper separasjonstiden på ett år. Separasjonen er dermed en rettslig mellomtilstand med betydelige praktiske virkninger som det er viktig å avklare med klienten.