Kan ektefellen leie ut boligen vår uten mitt samtykke?

Hva ekteskapsloven § 32 forbyr

Hovedregelen i ekteskapsloven § 31 er at hver ektefelle rår over det han eller hun eier. Boligen dere bor i, er et unntak. Ekteskapsloven § 32 sier at en ektefelle ikke uten skriftlig samtykke fra den andre kan overdra eller pantsette boligen, forpakte den bort eller inngå en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. Den som vil leie ut hele hjemmet, trenger altså din underskrift.

Hva som er felles bolig, avgjøres av hvordan boligen brukes. Det er stedet der dere har det daglige livet. En hytte dere bare bruker i ferier, eller en utleieleilighet i en annen by, faller utenfor.

Både eier og leietaker er omfattet. Loven spør etter hvordan eiendommen brukes, ikke hvem som har skjøtet eller kontrakten. Er du usikker på om boligen deres regnes som felles bolig, er det som regel nok å spørre: bor vi begge her som vårt hjem? Hvis ja, trengs samtykke.

Det spiller ingen rolle hvem som eier

Mange tror at den som står på skjøtet, kan gjøre som han vil. Slik er det ikke her. Kravet om samtykke gjelder også når boligen er kjøpt før ekteskapet, når bare én har betalt lånet, og når boligen er den enes særeie. Hjemmet har et eget vern.

Det samme gjelder om ektefellen ikke selv skal flytte, men bare «prøver ut» korttidsutleie mens dere er bortreist. Leier dere ut hele boligen for en periode, er det en leieavtale for felles bolig, og samtykke er nødvendig. Hva som gjelder for utleie av en liten del av boligen, for eksempel en kjellerstue, sier ikke bestemmelsen noe om. Den nevner bare avtaler om selve boligen.

Samtykket må være skriftlig

Det holder ikke at du har sagt «ja, det går fint» ved middagsbordet. Loven krever skriftlig samtykke. Banker og meglere har standardskjemaer for dette, men utleie mellom privatpersoner skjer ofte uten noe papir. Det er da lett å glemme kravet. Har du bare sagt ja muntlig, er vilkåret ikke oppfylt, og det blir ditt ord mot ektefellens hvis det oppstår strid. Be derfor om en kort, signert erklæring før noen overleverer nøkler.

Hvis du nekter, og hvis du ikke svarer

Du kan ikke nekte hvilket som helst. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den som skal leie, kreve at tingretten avgjør om utleien skal tillates. Retten skal gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for deg til å nekte. Avgjørelsen kommer som kjennelse.

Eksempler på rimelige grunner er at du selv bor i boligen, at barna skal bo der, eller at utleien vil sette familien i økonomisk fare. At du er sint på ektefellen, er ingen god grunn i seg selv.

Hva hvis dere er separert eller skilt?

Reglene i kapitlet gjelder også etter separasjon og skilsmisse, helt til det er avgjort hva som skal skje med eiendelen i oppgjøret mellom dere, jf. ekteskapsloven § 34. For eiendeler som er særeie, gjelder de bare fram til dere er separert eller skilt. Er boligen din særeie, og dere er separert, er du altså ikke lenger bundet av kravet om samtykke. Er den delt eiendom, gjelder kravet til oppgjøret er over.

Andre regler om hvem som råder over ting i hjemmet, finner du i ekteskapsloven § 33 om innbo og barns ting. Se også ekteskapsloven som helhet.

Kort oppsummert

• Ektefellen kan ikke leie ut eller forpakte bort felles bolig uten skriftlig samtykke fra deg.
• Kravet gjelder uavhengig av hvem som eier, og også når boligen er særeie.
• Nekter du uten rimelig grunn, kan tingretten gi ektefellen tillatelse.
• Er boligen leid ut uten samtykke, kan du kreve avtalen omstøtt ved dom, innen seks måneder etter at du fikk vite om den.
• Reglene gjelder også etter separasjon og skilsmisse, frem til oppgjøret er avgjort, og for særeie bare frem til separasjonen.