På denne siden
På denne siden
Reise og transport

EES-registrering på grensen: hva det betyr for besøkende

5 min lesetid|utlendingsloven
Kort svar

EES er EUs nye inn- og utreisesystem, og Norge tok det gradvis i bruk fra 12. oktober 2025. Reisende fra land utenfor EU og EØS som kommer på kort besøk, registreres ved grensen med navn, reisedokument, ansiktsbilde og fingeravtrykk, og systemet noterer når og hvor de reiser inn og ut. Norske og andre EØS-borgere registreres ikke. Nekter du å gi biometri der det kreves, kan du bortvises.

Bygger på§ 9§ 17§ 108utlendingsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva EES-registrering på grensen er

EES står for inn- og utreisesystemet (på engelsk Entry/Exit System). Det er et felles europeisk system som registrerer når og hvor tredjelandsborgere krysser Schengens ytre grenser. Tredjelandsborger betyr her en person som ikke er borger av et EU- eller EØS-land, og som kommer til Schengen på kort opphold.

Reglene i EES-forordningen (forordning (EU) 2017/2226) gjelder som norsk lov, etter grenseloven § 8. Grenseloven § 15 er endret slik at inn- og utreisekontrollen kan omfatte kontroll av fingeravtrykk, iris og ansiktsgjenkjenning, og endringene trådte i kraft 12. oktober 2025.

Norge tok systemet gradvis i bruk fra den datoen. Regjeringen opplyste at det skulle være fullt ut i drift innen seks måneder, og at utrullingen på Oslo lufthavn startet med noen få kontrollbokser som skulle utvides etter hvert. Det betyr at du kan komme til et sted som ennå ikke har alt utstyret på plass, og at fremgangsmåten ved grensen kan variere mellom flyplassene.

Hvem som registreres

Systemet gjelder tredjelandsborgere på kort opphold. Det er for eksempel en turist fra Brasil, en forretningsreisende fra Japan eller en besøkende fra India som har fått Schengenvisum. Det gjelder uansett om du har visum eller er fra et land som ikke trenger det.

Etter det vi har funnet i åpne kilder, registreres ikke norske borgere og andre EØS-borgere, og heller ikke personer med oppholdstillatelse i Norge når de reiser inn og ut av Schengen. Vi har ikke funnet en uttømmende liste over alle unntak, så sjekk hos politiet hvis din situasjon er uvanlig, for eksempel hvis du har en tillatelse som ikke er et vanlig oppholdskort.

For nordiske borgere er det ikke noe nytt. De trenger ikke pass for å reise mellom de nordiske landene, og EES er ikke laget for dem.

Hva som registreres

Når du reiser inn første gang, tas det ansiktsbilde og fingeravtrykk. Det lagres elektronisk sammen med navn, reisedokument og dato og sted for inn- og utreise. Ved senere inn- og utreiser brukes de biometriske opplysningene til å bekrefte at du er den samme personen.

Registreringen betyr ikke at du har fått visum eller reisetillatelse. Visumplikt og visumfrihet reguleres fortsatt av utlendingsloven § 9. EES er et kontrollsystem, ikke et godkjenningssystem. Du må fortsatt ha gyldig reisedokument og eventuelt visum, og grensepolitiet kan stille de samme spørsmålene som før.

En del av formålet er å holde orden på hvor lenge du har oppholdt deg i Schengen. Etter utlendingsloven § 9 fjerde ledd kan samlet oppholdstid for en utlending som er visumfri eller har visum, ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Tidligere var det passets stempler som viste dette. Nå kan registrerte inn- og utreisedatoer brukes til å regne det ut.

Hvis du nekter å gi fingeravtrykk eller bilde

Den som nekter å avgi biometriske opplysninger når det er påkrevd etter grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, kan bortvises (utlendingsloven § 17, første ledd siste punkt, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1). Bortvisning betyr at du nektes innreise.

Reisende som ikke kan gi fingeravtrykk av medisinske årsaker, eller som har skadede fingre, bør si fra til grensepolitiet. Vi har ikke bekreftet hvilke unntak som gjelder i Norge, så snakk med betjenten og forklar. Å la være å si fra er verre enn å forklare.

Hva som skjer med opplysningene, er regulert i EES-forordningen og i grenseloven § 22, og vi har ikke gått nærmere inn på lagringstid her.

Hva det betyr hvis du blir for lenge

Kommer du fra et land utenfor EU og EØS og blir lenger enn lovlig, kan systemet vise det. Å overtre § 9 første eller fjerde ledd kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder, etter utlendingsloven § 108.

Har du et gyldig grunnlag for å bli lenger, for eksempel en oppholdstillatelse eller en søknad som gir rett til å være her mens saken behandles, bør du ha dokumentasjon på det. Er du i tvil om du har brukt opp dagene dine, kan du kontakte politiet før du reiser.

Eksempel

japansk turist på sin første Norgesreise

Haruto Sato fra Osaka kommer til Oslo lufthavn for å tilbringe to uker på cruise langs kysten. Han er fra et visumfritt land. Han går til kontrollen og viser passet.

Ved kontrollboksen tar en maskin bilde av ansiktet hans og leser fingeravtrykk. Betjenten spør hvor han skal bo og hvor lenge, og Haruto svarer. Alt tar noen minutter. Når han reiser ut igjen to uker senere, registreres utreisen. Systemet vet da at han har brukt omtrent fjorten av de nitti dagene.

Neste år kommer han tilbake. Denne gangen bekrefter systemet identiteten hans raskere, fordi opplysningene allerede er lagret.

Kort oppsummert

  • EES er EUs inn- og utreisesystem. Norge tok det gradvis i bruk fra 12. oktober 2025.
  • Reisende fra land utenfor EU og EØS på kort opphold registreres med fingeravtrykk, ansiktsbilde og reisedokumentopplysninger.
  • Norske og andre EØS-borgere og personer med oppholdstillatelse i Norge registreres ikke, etter det vi har funnet.
  • EES-registrering på grensen erstatter ikke visum og andre inngangskrav.
  • Nekter du å gi biometri der det kreves, kan du bortvises, og blir du for lenge, kan det få følger.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak