Dørsalg på helligdager er forbudt uansett hva som selges

Forbudet gjør ingen forskjell på hva som selges

Markedsføringsloven § 17a forbyr uanmodet dørsalg på helligdager, og bestemmelsen sier ingenting om hvilke varer eller tjenester som rammes. Det gjelder like fullt om selgeren står med strømavtaler, forsikringer, støvsugere, avismagasiner eller innsamling til et humanitært formål — så lenge det er snakk om salg fra dør til dør uten at du selv har bedt om besøket, gjelder forbudet uansett hva som tilbys deg på trappa. Selgeren kan altså ikke argumentere seg ut av forbudet ved å hevde at akkurat dette produktet er så viktig at det haster.

Hvorfor lovgiver ikke skiller mellom produkttyper

Formålet med forbudet er å beskytte forbrukerens ro på dager som er satt av til fri fra vanlig næringsvirksomhet, ikke å regulere bestemte bransjer særskilt. Hadde loven skilt mellom «viktige» og «uviktige» produkter, ville den vært langt vanskeligere å håndheve, og selgere kunne ha funnet smutthull ved å omdefinere hva de solgte. Ved å gjøre forbudet generelt, dekker det alt oppsøkende salg på disse dagene, uten unntak for gode formål eller produkter selgeren selv mener er spesielt nyttige for deg. En enkel og generell regel er også lettere for forbrukere å kjenne til og påberope seg.

Hvilke dager regnes som helligdager

Helligdager omfatter både de kristne høytidsdagene, som første og andre juledag, påskedagene og pinsedagene, og offentlige fridager som 1. og 17. mai. I tillegg gjelder forbudet hele helgen — lørdag og søndag — som en del av samme bestemmelse i § 17a. Er du usikker på om en bestemt dag regnes som helligdag, er hovedregelen enkel: er det en offentlig fridag i Norge, faller den inn under forbudet mot dørsalg. Julaften og nyttårsaften regnes normalt ikke som fulle helligdager i seg selv, men faller ofte sammen med helg eller ligger tett opptil en helligdag.

Innsamlinger og veldedighet er ikke unntatt

En vanlig misforståelse er at forbudet ikke gjelder frivillige organisasjoner som samler inn penger til gode formål. Det stemmer ikke. Loven skiller ikke mellom kommersielt salg og innsamling av midler når det gjelder selve tidsbegrensningen — banker en representant på for å be om støtte på en helligdag, er også det uanmodet dørsalg i lovens forstand, og forbudet gjelder på nøyaktig samme måte som for et vanlig strømsalg. Dette overrasker mange, siden man gjerne tenker at veldedighet står i en særstilling, men loven gjør ikke det unntaket.

Hva som skjer om du takker ja likevel

Sier du ja til noe under et slikt besøk, blir ikke avtalen automatisk ugyldig bare fordi tidspunktet var i strid med loven — men bruddet er et argument du kan bruke dersom du senere ønsker å komme deg ut av avtalen. I tillegg gjelder den ordinære angreretten på 14 dager fullt ut, siden ethvert dørsalg regnes som salg utenom fast forretningssted etter angrerettloven, helt uavhengig av om selve besøket skjedde lovlig eller ikke. Du trenger derfor ikke bevise noe om selve tidspunktet for å komme deg ut av avtalen — angreretten alene er nok.

Slik reagerer du og hvor du melder fra

Du kan avvise besøket uten videre forklaring. Skjer det gjentatte ganger fra samme aktør, eller opplever du at selgeren presser på til tross for at du peker på at det er en helligdag, kan du melde forholdet til Forbrukertilsynet, som håndhever markedsføringslovens bestemmelser om dørsalg. Har du signert noe under et slikt besøk, kan bruddet på tidsbegrensningen brukes som et argument for å bestride avtalens gyldighet, gjerne sammen med angreretten som uansett gjelder.

Noter deg dagen og klokkeslettet med det samme, samt hva selgeren representerte, dersom du vurderer å melde saken videre. Slik dokumentasjon er langt mer nyttig i etterkant enn et vagt inntrykk av «det var en gang i romjulen» eller «det var visst en søndag».

Er du bosatt et sted med mye dørsalg i høytidene, for eksempel i forbindelse med julehandelen, kan det være greit å ha en fast rutine klar: en kort, vennlig men bestemt beskjed om at du ikke ønsker besøk denne dagen, uavhengig av hva som tilbys. Det sparer deg for gjentatte diskusjoner og gjør det enkelt å holde på grensen din uten å måtte forklare regelverket for hver selger som dukker opp.

Bor du i en oppgang eller et borettslag der flere naboer opplever det samme, kan det også være nyttig å dele informasjon om aktuelle selgere seg imellom. Et mønster av gjentatte besøk fra samme firma på flere adresser i samme område er nettopp den typen informasjon Forbrukertilsynet har bruk for når de vurderer om en aktør bryter loven systematisk.

Det kan også være greit å vite at forbudet omfatter selve besøket, ikke bare det å faktisk selge noe. En selger som banker på for å «informere om et tilbud» eller avtale et senere møte, driver fortsatt uanmodet oppsøkende virksomhet på en helligdag, og det samme forbudet gjelder selv om ingen avtale blir inngått der og da.

Kort oppsummert

Markedsføringsloven § 17a forbyr uanmodet dørsalg på helligdager uansett hva som selges — strøm, forsikring, husholdningsprodukter eller innsamlinger rammes likt. Forbudet er generelt og skiller ikke mellom bransjer eller formål. Opplever du gjentatte brudd, kan du melde det til Forbrukertilsynet.