Slik dokumenterer du diskriminering på jobben over tid

Hva dokumentasjonen skal vise

Likestillings- og diskrimineringsloven har en delt bevisbyrde i § 37. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Etter arbeidsmiljøloven § 13-8 er regelen den samme for diskriminering på grunn av alder, politisk syn, fagforeningsmedlemskap og for deltidsansatte og midlertidig ansatte.

Dokumentasjonen din skal derfor vise tre ting: hva du ble utsatt for, hvordan andre i en tilsvarende situasjon ble behandlet, og at det vernede grunnlaget (for eksempel kjønn, etnisitet, alder eller funksjonsnedsettelse) kan ha hatt betydning. Du trenger ikke vise at arbeidsgiver ville diskriminere. Mønstre, tidspunkter og uttalelser teller.

Slik fører du en logg som kan brukes

En logg som er skrevet løpende, er langt mer troverdig enn en oppsummering du lager et halvt år senere. Skriv samme dag, eller dagen etter, mens du husker detaljene.

For hver hendelse bør du notere dato og klokkeslett, sted, hvem som var til stede, hva som ble sagt eller gjort så ordrett som mulig, og hva du svarte. Skriv også hva det fikk å si for deg: tapt vakt, tapt tillegg, avslag på kurs, eller hvordan du ble påvirket. Hold deg til fakta og ikke vurderinger. «Leder sa i møtet 12. mars at jeg ‹nok er for gammel for den type kunder›» er bedre enn «han er alltid nedlatende».

Oppbevar loggen på et sted arbeidsgiver ikke har tilgang til, for eksempel i en privat e-post eller på en privat telefon. Slett ikke gamle notater selv om de virker uvesentlige. Små ting som en kommentar i garderoben eller en endring i vaktplanen kan vise et mønster når de legges ved siden av hverandre.

Dokumenter som bør samles

Ta vare på det som allerede finnes skriftlig: stillingsutlysninger og stillingsbeskrivelser, arbeidsavtalen, e-poster og meldinger der saken omtales, vaktplaner, lønnsslipper, referater fra medarbeidersamtaler, og tilbakemeldinger om arbeidet ditt. Positive tilbakemeldinger er like nyttige som negative, fordi de viser hva som endret seg.

Ta bare med deg dokumenter du selv har rettmessig tilgang til. Interne dokumenter om andre ansatte, som du ikke skulle hatt, kan skape en egen sak mot deg. Er du i tvil, noter hva dokumentet viser og hvor det finnes, og la nemnda eller retten eventuelt kreve det inn.

Sammenligning med kolleger og vitner

Diskriminering handler om å bli behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Skriv derfor ned hvem du sammenligner deg med, hva de gjør, og hva de har fått som du ikke har fått: lønn, vakter, oppgaver, kurs, forfremmelse.

Loven gir deg to hjelpemidler. Er du forbigått ved en ansettelse eller forfremmelse, kan du kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner hos den som fikk stillingen (§ 31). Mistenker du diskriminering i lønnsfastsettelsen, kan du kreve skriftlig opplysning om lønnsnivå og kriterier for dem du sammenligner deg med (§ 32).

Vitner er en annen viktig kilde. Skriv ned hvem som var til stede og kan bekrefte det du opplevde. Vitner i en klagesak har vern mot gjengjeldelse (§ 14), men mange kolleger er likevel redde. Spør rolig og skriftlig, og ta vare på svaret.

Idris og de forbigåtte vaktene

Idris, som har bakgrunn fra Etiopia, jobber på et bilverksted. Over fem måneder merker han at de lukrative kundeoppdragene alltid går til to hvite kolleger, selv om han har like lang erfaring. Han begynner å føre logg: 14 hendelser med dato, hvem som fikk oppdraget, og en kommentar fra verkstedlederen den 3. februar om at «kundene foretrekker folk de kjenner igjen».

Han tar vare på vaktplanene, ber en kollega bekrefte kommentaren per melding, og krever skriftlig opplysning om hvilke kriterier som ble brukt. Ved siden av har han tallene: ni av de ti siste kundeoppdragene over 20 000 kroner gikk til de to kollegene. Samlet gir dette omstendigheter som kan gi grunn til å tro at etnisitet har spilt inn.

Når dokumentasjonen skal brukes

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake, og saksbehandlingen er skriftlig, så et ryddig og kronologisk materiale gjør jobben lettere. Krever du oppreisning (penger for ikke-økonomisk skade), har du rett til muntlig forhandling.

Loggen din brukes også i samtalen med arbeidsgiver, tillitsvalgt eller fagforening, lenge før en eventuell klage. Å vise til konkrete datoer får lederen til å ta deg på alvor.

Kort oppsummert

• Du må legge fram omstendigheter som gir grunn til å tro at du er diskriminert. Da må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (§ 37).
• Før logg løpende med dato, sted, vitner og ordrette utsagn, og oppbevar den privat.
• Samle utlysninger, e-poster, vaktlister, lønnsslipper og samtalereferater du har rettmessig tilgang til.
• Sammenlign deg med kolleger i tilsvarende stilling, og bruk retten til skriftlige opplysninger om lønn og kvalifikasjoner (§ 31 og § 32).
• Dokumenter diskriminering på jobben over tid, og klag innen tre år hvis du vil ha saken behandlet i nemnda.