Det er ulovlig å bytte leverandør for kunden uten samtykke

Hva negativt salg innebærer

Negativt salg er en fellesbetegnelse på situasjoner der en næringsdrivende leverer noe og deretter forventer betaling, uten at forbrukeren har gitt et tydelig samtykke til akkurat den leveransen. Prinsippet bak forbudet er enkelt: det er den næringsdrivende, ikke forbrukeren, som må sørge for at avtalen faktisk kom i stand før penger kreves. Innenfor strømbransjen viser dette seg typisk som leverandørbytter gjennomført på grunnlag av en telefonsamtale eller et standbesøk der forbrukeren i ettertid ikke kjenner seg igjen i at det ble inngått noen avtale.

Markedsføringsloven § 11 gjør dette til et lovbrudd

Markedsføringsloven § 11 forbyr å kreve betaling fra en forbruker uten at det foreligger en forutgående uttrykkelig avtale om levering av varen eller tjenesten. For strømbytte betyr dette at et selskap ikke lovlig kan sette i gang leveranse og fakturering med mindre kunden har akseptert avtalen på en måte som er tydelig og etterprøvbar. En uklar telefonsamtale, en underskrift på noe forbrukeren trodde gjaldt en konkurranse, eller en antakelse om at manglende protest er det samme som aksept, oppfyller ikke lovens krav.

Et sentralt poeng ved håndhevingen av § 11 er at det er selskapet som hevder det finnes en avtale, som må dokumentere den. Dette snur det som ellers ofte er den intuitive fordelingen av tvilen i en forbrukertvist. Kan selskapet vise til en skriftlig ordrebekreftelse, et opptak av en samtale der kunden tydelig bekrefter byttet, eller en signatur på et dokument der avtalens innhold fremgikk klart før signeringen, har selskapet oppfylt sin del. Kan selskapet ikke fremlegge noe slikt, har det heller ikke grunnlag for å kreve betaling, uansett hvor sikkert selskapet selv mener at kunden sa ja.

Forholdet til den strømspesifikke nedkjølingsperioden

Ved siden av det generelle kravet til uttrykkelig samtykke i markedsføringsloven § 11, gjelder energiloven § 4 A-3 spesifikt for strømsalg som skjer per telefon, på døren, på stand eller i butikk: tilbudet skal gis skriftlig og kan tidligst aksepteres 24 timer etter mottak. Denne regelen supplerer § 11 ved å legge en ekstra tidsmessig sperre inn i selve avtaleprosessen, slik at heller ikke et tilsynelatende klart "ja" gitt i selve salgsøyeblikket kan gjøres gyldig før ventetiden er over. De to reglene virker sammen: § 11 stiller krav til hva som må kommuniseres for at et samtykke skal telle, mens § 4 A-3 stiller krav til når det tidligst kan skje ved disse salgsformene.

Konsekvensene av et ulovlig bytte

Er et strømbytte gjennomført uten gyldig samtykke, er hovedregelen at forbrukeren ikke plikter å betale for leveransen fra det uautoriserte selskapet. Forbrukeren kan i tillegg kreve at avtaleforholdet reverseres, slik at den opprinnelige leverandøren gjenopptar leveransen, eller at en ny, selvvalgt avtale kan inngås uten hindringer fra det uautoriserte byttet. Har forbrukeren mistet en gunstig avtale — for eksempel en fastprisavtale med lav pris — som følge av det ulovlige byttet, kan dette også være et grunnlag for å kreve at forbrukeren stilles økonomisk som om byttet aldri hadde skjedd.

Uautoriserte bytter oppstår oftest der salg skjer under tidspress, gjerne med provisjonsbaserte selgere som har økonomisk interesse i å registrere flest mulig avtaler. Fordi selve strømleveransen ikke merkes fysisk hos forbrukeren — strømmen kommer gjennom samme ledning uansett hvem som fakturerer — kan et uautorisert bytte gå upåaktet hen i lang tid før forbrukeren oppdager det, typisk først når en faktura fra et ukjent selskap dukker opp.

Selve det tekniske byttet av leverandør registreres hos nettselskapet, som styrer målepunktet ditt uavhengig av hvilken kraftleverandør du har avtale med. Nettselskapet har normalt ikke egen kunnskap om hvorvidt forbrukeren faktisk samtykket til byttet — det forholder seg til meldingen som kommer fra den nye kraftleverandøren. Ansvaret for at samtykket var gyldig, ligger derfor hos kraftleverandøren som initierte byttet, og det er dit klagen din bør rettes, selv om selve den tekniske gjennomføringen skjedde gjennom nettselskapets systemer.

Hva du gjør hvis du oppdager et uautorisert bytte

Oppdager du at strømleverandøren din er byttet uten at du kan erindre å ha akseptert noe, ta først skriftlig kontakt med det nye selskapet og be om dokumentasjon på når og hvordan samtykket ble gitt. Får du ikke et klart og konkret svar, avvis kravet om betaling skriftlig med henvisning til markedsføringsloven § 11, og be om at byttet reverseres. Varsle også den opprinnelige leverandøren, slik at et eventuelt tilbakebytte kan skje raskt. Vedvarer uenigheten, kan Forbrukertilsynet kontaktes for brudd på markedsføringsloven, mens Forbrukerrådet kan bistå i den konkrete tvisten om betaling og reversering.

Kort oppsummert

Å bytte en strømkunde over til et annet selskap uten kundens samtykke er negativt salg og forbudt etter markedsføringsloven § 11, som krever en forutgående uttrykkelig avtale før betaling kan kreves. Det er selskapet, ikke forbrukeren, som må bevise at samtykket faktisk forelå. Mangler beviset, har forbrukeren ikke betalingsplikt og kan kreve reversering. Oppdager du et uautorisert bytte, bør du reagere skriftlig og raskt, både overfor det nye og det gamle selskapet.