Må jeg delta på statsborgerseremonien?
Nei, du må ikke delta på statsborgerseremonien. Deltakelsen er frivillig, og statsborgerskapet er gitt ved vedtaket fra UDI uansett om du møter opp. Statsborgerloven stiller ingen krav om seremoni, og passloven krever bare at du kan godtgjøre identitet og statsborgerskap. Statsforvalteren inviterer nye statsborgere over 12 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Statsborgerseremoni frivillig: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStatsborgerloven regulerer hvordan du blir norsk statsborger, og ingen av bestemmelsene nevner en seremoni. Etter § 27 er det UDI som avgjør søknaden, og vedtaket er det som gir deg statsborgerskapet. Seremonien kommer i etterkant og er ikke en del av saksbehandlingen. Heller ikke statsborgerforskriften sier noe om at du må delta.
Seremonien er altså et tilbud fra Statsforvalteren, ikke et vilkår. Statsforvalteren i Nordland skriver at det er frivillig å delta, men at embetet oppfordrer alle nye statsborgere til å komme.
Hva seremonien er
Statsforvalteren arrangerer seremonier for nye statsborgere i sitt fylke. Invitasjonen går til personer over 12 år som har fått norsk statsborgerskap i en bestemt periode. Et eksempel er Nordland, der årets seremoni gjelder dem som ble norske mellom mars 2025 og mars 2026. Er du under 12 år, blir du ikke invitert.
Programmet varierer fra fylke til fylke. I Nordland holder statsforvalteren, en gjestetaler og en lokal politiker tale, det er musikk, og deltakerne går opp på scenen, får en gavebok og synger nasjonalsangen sammen. Målet er å ønske de nye statsborgerne velkommen til fellesskapet.
Under seremonien avlegger deltakerne et troskapsløfte. Statsborgerloven har ikke noe krav om et slikt løfte, og ifølge materiale fra Statsforvalteren skaper det ikke rettslige plikter. Det er en symbolsk handling.
Hva du ikke mister ved å la være
Det finnes ingen rettslig følge av å la være å komme. Konkret:
- Statsborgerskapet er det samme. Statsborgerloven § 26 sier når et vedtak kan tilbakekalles, og å utebli fra en seremoni er ikke blant grunnene. Tilbakekall krever feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, eller at du mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet noe vesentlig.
- Du kan søke pass. Passloven § 3 stiller to vilkår: at du godtgjør identiteten din og det norske statsborgerskapet ditt. Seremonien er ikke nevnt.
- Du har de samme politiske rettighetene. Stemmerett ved stortingsvalg følger av norsk statsborgerskap, alder og folkeregistrert bosted (valgloven § 2-1).
- Du har vern mot utvisning. En norsk statsborger kan ikke utvises (utlendingsloven § 69).
Seremonien gir deg heller ikke noe som du ikke allerede har. Du får ikke et dokument som erstatter vedtaket fra UDI eller passet fra politiet.
To vanlige misforståelser
Mange tror at seremonien er siste trinn i saken, som må gjennomføres før statsborgerskapet «gjelder». Det stemmer ikke. Saken er avsluttet når UDI har truffet vedtak. Andre tror at man trenger seremonien for å få pass. Det gjør man ikke: politiet utsteder pass til den som godtgjør identitet og norsk statsborgerskap, og vedtaket fra UDI er det som viser statsborgerskapet.
Hvis du vil delta, men ikke får invitasjon
Invitasjonene sendes av Statsforvalteren, og de går til dem som ble norske i en bestemt periode. Det er ikke sikkert du blir invitert til seremonien nærmest i tid, siden den kan gjelde et vindu av noen måneder opptil et år tilbake. Får du ikke noen invitasjon, eller har du flyttet siden du fikk vedtaket, kan du kontakte Statsforvalteren i fylket der du bor.
Passer ikke dagen, er det ikke gitt at du får en ny anledning. Det avhenger av hvordan Statsforvalteren organiserer seremoniene. Mange velger å la være fordi dagen kolliderer med jobb eller fordi de ble norske for flere år siden. Det er et fritt valg, og vedtaket er det som teller.
Mina og seremonien i november
Mina er 34 år og fikk vedtaket om norsk statsborgerskap i april. Hun er sykepleier og jobber turnus. Statsforvalteren sender henne en invitasjon til seremoni i november. Datoen faller på en vakt som hun ikke får byttet.
Mina bekymrer seg for at hun kan miste statsborgerskapet hvis hun ikke kommer. Det kan hun ikke. Vedtaket fra april står, og seremonien er et tilbud. Hun bestiller i stedet time hos politiet for å søke pass, og tar med vedtaket fra UDI og en gyldig legitimasjon.
Sønnen hennes Elias er 13 år. Han ble norsk sammen med henne og er også invitert, siden han er over 12. Han vil gjerne delta. Mina takker nei for seg selv. Elias vil gjerne dra, og går sammen med faren sin.
Kort oppsummert
- Statsborgerseremonien er frivillig. Du er norsk statsborger fra vedtaket, og seremonien påvirker ikke statsborgerskapet.
- Statsforvalteren arrangerer seremonien og inviterer nye statsborgere over 12 år i en bestemt periode.
- Troskapsløftet er symbolsk. Loven krever det ikke, og det skaper ikke rettslige plikter ifølge Statsforvalterens materiale.
- Du kan søke pass, stemme ved stortingsvalg og har vern mot utvisning uansett om du deltar.
- Får du ikke invitasjon og vil delta, kontakt Statsforvalteren i fylket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.