Delingstallet forklart: slik blir beholdningen til årlig pensjon
Årlig alderspensjon er pensjonsbeholdningen din delt på delingstallet for alderen du tar ut pensjon ved. Delingstallet er høyere jo tidligere du starter, så den samme beholdningen gir lavere pensjon per år ved 62 enn ved 67. Nav fastsetter delingstallene for hvert årskull ut fra forventet gjenstående levetid, og de er like for kvinner og menn. Delingstallet er derfor det som gjør pensjonen levealdersjustert.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva delingstallet er
Pensjonen din bygges opp som en beholdning gjennom arbeidslivet. Beholdningen er et beløp, og alderspensjonen er hva du får utbetalt hvert år av det beløpet. For å gjøre om beløpet til en årlig pensjon deler Nav beholdningen på et delingstall. Det står i folketrygdloven § 20-14: beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på uttakstidspunktet.
Delingstallet er omtrent et anslag på hvor mange år pensjonen skal betales. Et delingstall på 16 betyr at beholdningen fordeles som om pensjonen skulle vare i rundt 16 år. Jo høyere tallet er, jo mindre blir pensjonen hvert år.
Hvordan delingstallet blir fastsatt
Reglene står i § 20-12 og § 20-13. Delingstallene settes for hvert årskull fra og med 1954-kullet, og de gjelder for uttak mellom 62 og 75 år. De er like for kvinner og menn.
Delingstallene fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjør jobben. De bygger på forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet, regnet ut fra gjennomsnittet av observert dødelighet for eldre årskull de siste ti årene. Dødeligheten fram til uttakstidspunktet tas med i beregningen.
I regnestykket inngår lønnsvekst med et fratrekk på 0,75 prosent, og lønnsveksten brukes også som diskonteringsrente. Det betyr at beregningen forutsetter at pensjonen vokser litt saktere enn lønningene. Delingstallene oppgis med to desimaler.
Beregningen gjøres for hele år. For alderen mellom hele år bruker Nav et månedlig delingstall, som er funnet ved å trekke en rett linje mellom de to nærmeste årene. Nav bruker delingstallet for alderen du har i begynnelsen av måneden pensjonen starter.
Hvorfor tidlig uttak gir høyere delingstall
Hvis du starter ved 62, skal pensjonen betales i flere år enn om du starter ved 70. Delingstallet er derfor høyere ved 62. Loven kaller dette nøytralt uttak: Forventet samlet verdi av utbetalingene skal være uavhengig av når du tar ut. Forskjellen mellom delingstall ved ulike aldre innen samme årskull er det som gir nøytralt uttak.
Det andre elementet er levealdersjustering. Lever folk lenger, øker delingstallene fra ett årskull til det neste for samme uttaksalder, og pensjonen blir lavere hvis du tar ut ved samme alder. Mer om det står i spørsmålet om levealdersjustering.
Mari regner på 3 000 000 kroner
Mari er født i 1965 og har en pensjonsbeholdning på 3 000 000 kroner. For å få enkle tall bruker vi delingstall som ikke er de faktiske: 20 ved 62 år, 16 ved 67 år og 12 ved 75 år.
Tar hun ut hele pensjonen ved 62, blir den årlige pensjonen 3 000 000 delt på 20, altså 150 000 kroner. Ved 67 blir den 3 000 000 delt på 16, det vil si 187 500 kroner. Ved 75 blir den 3 000 000 delt på 12, altså 250 000 kroner.
Beholdningen i eksemplet står stille, men i virkeligheten vil den vokse med lønnsveksten og med ny opptjening hvis hun jobber. Delingstallene i eksemplet er valgt for å vise prinsippet. Maris faktiske tall står i pensjonskalkulatoren på nav.no.
Delingstallet og delvis uttak
Tar du ut bare en del, bruker Nav delingstallet for den delen på uttakstidspunktet. Den delen som blir stående, reguleres med lønnsveksten, og den gjøres om til årlig pensjon først når du tar den ut, med delingstallet for den alderen du da har. Hvordan graden påvirker utregningen, er omtalt i § 20-14.
Hva du kan gjøre med dette
Delingstallene er fastsatt for årskullet ditt, så dem kan du ikke endre. Det du kan påvirke, er når du tar ut og hvor mye du har i beholdningen. Hver ekstra måned du venter, gir et lavere delingstall, og hver ekstra månedslønn gir mer i beholdningen. Du kan se konsekvensene av valgene dine i pensjonskalkulatoren.
Delingstall og ny opptjening etter uttak
Delingstallet brukes flere ganger i løpet av en pensjonisttilværelse. Jobber du etter uttaket, regnes ny opptjening om til årlig pensjon med delingstallet på omregningstidspunktet, se § 20-17. For garantipensjon brukes delingstallet ved 67 år: Garantipensjonsnivået ganges med det og avkortes mot pensjonsbeholdningen, jf. § 20-11.
Er du født i 1954 til 1962, beregnes bare en andel av pensjonen etter reglene med delingstall. Resten beregnes etter de eldre reglene i kapittel 19. Andelen etter delingstall øker med en tidel for hvert årskull, se § 20-19.
Kort oppsummert
- Årlig pensjon er pensjonsbeholdningen delt på delingstallet ved uttak.
- Delingstallet er høyere jo tidligere du tar ut, fordi pensjonen skal betales i flere år.
- Det fastsettes for hvert årskull det året årskullet fyller 61 år, og er likt for kvinner og menn.
- Delingstall for alderen mellom hele år finnes ved lineær interpolering.
- Delingstallene i eksemplene her er forenklede. De faktiske står i pensjonskalkulatoren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.