Får jeg dekket juridisk hjelp når saken ender i retten?

Juridisk hjelp i retten ved personskade følger egne regler

Så lenge du forhandler med forsikringsselskapet, kreves utgiftene til juridisk hjelp som en del av erstatningen. Grunnlaget er at erstatning for personskade skal dekke utgifter skaden har påført deg, jf. skadeserstatningsloven § 3-1. Selskapet vurderer da om bistanden var nødvendig, og om regningen er rimelig.

Når du tar ut stevning (skriftlig søksmål til tingretten), skifter saken spor. Kostnadene ved selve rettssaken kalles sakskostnader. De avgjøres av retten i dommen, etter kapittel 20 i tvisteloven. Utfallet av saken styrer da hvem som betaler, ikke hva du har brukt.

Grensen går omtrent ved saksanlegget. Timer brukt på å forberede kravet, innhente legeerklæringer og forhandle før stevningen er en del av erstatningskravet ditt. Timer brukt på stevning, saksforberedelse og hovedforhandling (rettsmøtet der saken føres) er sakskostnader. I praksis tas ofte begge postene med i samme sluttoppgjør, men de vurderes etter ulike regler.

Når du vinner saken

Etter tvisteloven § 20-2 har en part som har vunnet saken, krav på full erstatning for sakskostnadene sine fra motparten. Du har vunnet når du har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Får du for eksempel 1,8 millioner kroner av et krav på 2 millioner, vil det normalt regnes som vunnet.

Full erstatning betyr likevel ikke at enhver regning dekkes. Tvisteloven § 20-5 sier at bare nødvendige kostnader erstattes. Retten ser på om det var rimelig å bruke så mye penger ut fra hva saken gjaldt. I en sak om varig uførhet og millionbeløp godtas langt mer arbeid enn i en sak om noen måneders sykmelding.

Du må også levere en kostnadsoppgave når hovedforhandlingen avsluttes. Oppgaven skal vise timer og beløp for hvert stadium: fram til stevning eller tilsvar, fram til hovedforhandling og fram til saken er ferdig. Leverer du ikke pliktig oppgave, får du ikke tilkjent sakskostnader. Retten prøver også poster som motparten har godtatt. Ender saken med forlik, bør avtalen si uttrykkelig hvordan kostnadene til juridisk hjelp skal dekkes, så det ikke blir ny strid om det etterpå.

Når du taper, eller bare får delvis medhold

Taper du, er hovedregelen at du må dekke forsikringsselskapets sakskostnader i tillegg til dine egne. Det er denne risikoen som gjør mange skadelidte forsiktige med å gå til sak.

Retten kan frita den tapende parten helt eller delvis når tungtveiende grunner gjør det rimelig. Loven nevner blant annet at saken var tvilsom, at den først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, og at saken har velferdsmessig betydning samtidig som styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak. Personskadesaker mot et stort forsikringsselskap kan passe inn her, særlig når saken gjelder inntekten du skal leve av resten av livet. Fritak er likevel en vurdering i hver enkelt sak, ikke noe du kan regne med.

Får du medhold av betydning uten å vinne, kan du etter tvisteloven § 20-3 få dekket en del av kostnadene dine. Retten ser da på hvor mye du fikk medhold, og hvor stor del av kostnadene som gjaldt den delen.

Små krav og forliksrådet

Personskadesaker har ofte høy tvistesum, men ikke alltid. Er tvistesummen under 250 000 kroner, behandles saken som hovedregel etter reglene for småkravprosess. Da er dekningen av utgifter til rettshjelp begrenset til 20 prosent av tvistesummen, likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner, jf. tvisteloven § 10-5. Merverdiavgift kommer i tillegg på visse vilkår.

Krav om penger skal som hovedregel først behandles i forliksrådet. Dette gjelder ikke når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokatbistand. I en personskadesak der både du og forsikringsselskapet har profesjonell bistand, går saken derfor ofte rett til tingretten.

Fri sakførsel og rettshjelpsforsikring

Har du lav betalingsevne, kan du søke om fri sakførsel (staten betaler den juridiske hjelpen i rettssaken). Rettshjelploven åpner for dette i saker om erstatning for personskade når betalingsevnen ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i folketrygden. Du betaler en egenandel, og hvor stor den blir, avhenger av betalingsevnen din og av hvor mye hjelp du trenger.

Fri rettshjelp er subsidiær. Har du en rettshjelpsforsikring i hjem- eller innboforsikringen, må den brukes først. Slike forsikringer har en egenandel og et tak for hvor mye som dekkes, og vilkårene varierer mellom selskapene. Vinner du, dekkes sakskostnadene av motparten, og forsikringen eller staten slipper å bære dem.

Kort oppsummert

• Juridisk hjelp i retten ved personskade avgjøres etter sakskostnadsreglene i tvisteloven, ikke som en del av erstatningen.
• Vinner du, får du dekket nødvendige kostnader, men bare hvis du leverer kostnadsoppgave i tide.
• Taper du, må du normalt dekke motpartens kostnader, men retten kan frita deg ved tungtveiende grunner.
• Utgifter fra forhandlingene før stevningen kreves vanligvis som en del av erstatningskravet.
• Fri sakførsel dekker dine egne utgifter, ikke motpartens. Om en rettshjelpsforsikring dekker motpartens kostnader, avhenger av vilkårene.