Fri rettshjelp er en ordning der det offentlige helt eller delvis dekker utgiftene til advokatbistand for personer som ikke selv har økonomi til å betale for det. Mange antar at ordningen automatisk gjelder alle typer erstatningssaker, men slik er det ikke — fri rettshjelp er behovsprøvd, og hvilke sakstyper som omfattes er avgrenset.
Behovsprøving: inntekt og formue
Kjernen i ordningen er at den er behovsprøvd. Det betyr at du må ligge under bestemte grenser for inntekt og formue for i det hele tatt å kunne komme i betraktning. Disse beløpsgrensene endres fra tid til annen, og de eksakte tallene bør du sjekke opp mot regjeringen.no, statsforvalteren, eller direkte med en advokat, i stedet for å lene deg på tall du har hørt et sted — de blir fort utdaterte.
Sakstype har også betydning
I tillegg til inntekts- og formuesgrensene er det avgjørende hvilken type sak det er snakk om. Fri rettshjelp er ikke en generell «gratis advokat til alle erstatningssaker»-ordning — noen sakstyper er uttrykkelig omfattet av regelverket, mens andre faller utenfor eller krever særskilt søknad om unntaksvis dekning. Nettopp fordi dette er et område med mange detaljer og unntak, er det vanskelig å gi et generelt svar som passer alle — den konkrete saken din avgjør.
Et tenkt eksempel på hvorfor dette er vanskelig å svare generelt på
Se for deg en enslig forsørger som er skadet i en arbeidsulykke, og som etter skaden har fått redusert inntekt fordi hun ikke lenger kan jobbe fullt. Hun ligger et sted rundt de aktuelle inntektsgrensene — kanskje rett under, kanskje rett over, avhengig av akkurat hvordan inntekten hennes beregnes det aktuelle året, og om barnetrygd eller andre stønader regnes med eller ikke. Samtidig er selve saken hennes — en yrkesskadesak med uenighet om invaliditetsgrad — noe som kan falle innenfor eller utenfor de sakstypene fri rettshjelp dekker, avhengig av nøyaktig hvordan regelverket er utformet det aktuelle året. Dette illustrerer hvorfor det sjelden er mulig å gi et skråsikkert «ja» eller «nei» uten å kjenne både den konkrete økonomien og den konkrete sakstypen.
Et annet eksempel: pensjonist med lav inntekt men noe formue
Tenk deg en pensjonist som er skadet i en pasientskadesak, og som lever av en relativt beskjeden pensjonsinntekt, men som samtidig eier boligen sin uten gjeld. Formuen knyttet til boligverdien kan i utgangspunktet telle med i formuesberegningen som ligger til grunn for fri rettshjelp, selv om inntekten i seg selv er lav. Dette er nettopp typen situasjon der det ikke holder å bare se på inntekten isolert — man må se helheten av inntekt og formue opp mot de gjeldende grensene, og dette er noe som varierer fra person til person avhengig av nøyaktig hvordan formue og gjeld er sammensatt.
Hva om du ligger rett i overkant av grensen?
En vanlig misforståelse er at fri rettshjelp er en ren alt-eller-ingenting-ordning der du enten kvalifiserer fullt ut eller ikke i det hele tatt. I praksis finnes det i noen tilfeller rom for skjønnsmessige vurderinger og eventuelt en egenandel, avhengig av hvor mye du eventuelt overstiger de gjeldende grensene og hvilken sakstype det er snakk om. Ligger du rett i overkant, er det derfor ikke gitt at du automatisk faller helt utenfor — men dette er nettopp et av de punktene der en kort avklaring med advokat eller statsforvalteren er mer verdt enn å gjette selv.
Andre veier til å få dekket advokatutgifter
Fri rettshjelp er ikke den eneste muligheten. Mange har rettshjelpsforsikring inkludert i hjem-, innbo- eller reiseforsikringen sin, som kan dekke deler av advokatutgifter i visse typer tvister, uavhengig av inntekt. Som nevnt i andre artikler her på siden kan enkelte forsikringsordninger — særlig innenfor ansvarsforsikring for personskade fra motorvogn — også i noen tilfeller dekke rimelige advokatutgifter direkte som en del av erstatningsoppgjøret. Det er derfor lurt å sjekke flere spor samtidig, ikke bare fri rettshjelp isolert.
Hva bør du gjøre?
Ta kontakt med en advokat for en kort avklaring av om du kan være berettiget til fri rettshjelp i din sak — de fleste advokater kan raskt gi deg et signal om dette basert på inntekt, formue og sakstype. Alternativt kan statsforvalteren i ditt fylke gi generell veiledning om ordningen. Uansett hva svaret blir, er det verdt å undersøke rettshjelpsforsikringen din som et alternativt eller supplerende spor.
Praktisk råd: dokumenter økonomien din nøyaktig
Når du søker om fri rettshjelp, eller ber en advokat vurdere om du kan være berettiget, er det lurt å ha oversikt over siste selvangivelse, eventuelle formuesobjekter og løpende inntekt lett tilgjengelig. Jo mer presist du kan dokumentere den økonomiske situasjonen din fra start, jo raskere kan spørsmålet om fri rettshjelp avklares, i stedet for at søknaden blir liggende fordi det mangler dokumentasjon. Mange advokatkontorer, og enkelte frivillige rettshjelpstiltak som driver såkalt «advokatvakt» i flere norske byer, tilbyr dessuten en kort og gratis førstegangssamtale der du raskt kan få et signal om hvor du står, før du eventuelt går videre med en formell søknad.
Kort oppsummert - Fri rettshjelp er behovsprøvd basert på inntekt og formue, og avgrenset til bestemte sakstyper. - Både inntekt og formue teller med — også formue knyttet til for eksempel egen bolig. - De eksakte grensene endres over tid — sjekk med advokat, regjeringen.no eller statsforvalteren for oppdatert informasjon. - Rettshjelpsforsikring gjennom hjem- eller innboforsikring er et alternativt spor som ofte er verdt å sjekke. - Dokumenter økonomien din nøyaktig, og bruk gjerne en gratis førstegangssamtale hos advokat eller advokatvakt for en rask avklaring.