Har daglig leder krav på overtidsbetaling?
Nei, daglig leder har normalt ikke krav på overtidsbetaling etter loven. Arbeidsmiljøloven § 10-12 første ledd unntar arbeidstakere i ledende stilling fra hele kapitlet om arbeidstid, og en reell daglig leder er det klareste eksemplet på en ledende stilling. Daglig leder overtid må derfor betales bare hvis det er avtalt i arbeidsavtalen, i en tariffavtale eller på annen måte. Kravet om at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig, gjelder likevel også for toppledere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor daglig leder ikke får overtid etter loven
Retten til overtidstillegg står i arbeidsmiljøloven § 10-6. Arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden er overtid, og tillegget skal være minst 40 prosent av timelønnen. Paragrafen ligger i kapittel 10, som handler om arbeidstid.
Arbeidsmiljøloven § 10-12 første ledd sier at bestemmelsene i dette kapitlet «kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling». Unntaket gjelder hele kapitlet, ikke bare overtidstillegget. Det betyr at en leder i ledende stilling heller ikke er omfattet av grensene for hvor mye overtid som er lov, reglene om hvile eller kravet om at arbeidsgiver skal føre oversikt over arbeidstiden.
Tanken bak er at en leder i en slik stilling selv avgjør hvor mye hun må jobbe, og at lønnen og vilkårene ellers er satt ut fra det.
Er daglig leder alltid i ledende stilling?
Loven definerer ikke «ledende stilling». Det er stillingens faktiske innhold som teller, ikke tittelen. For en daglig leder i et aksjeselskap er det sjelden tvil. Daglig leder står for den daglige ledelsen av hele virksomheten etter aksjeloven § 6-14, og har ingen over seg i driften bortsett fra styret.
Spørsmålet kan bli reelt når tittelen brukes om noe annet. Noen kjeder kaller butikksjefen eller avdelingslederen for «daglig leder», selv om vedkommende ikke er selskapets daglige leder og har lite å si over budsjett, bemanning og egen arbeidstid. Da må stillingen vurderes som en vanlig lederstilling. Har du detaljerte vaktlister, faste krav om oppmøte og lite å si om hvordan arbeidet legges opp, kan du ha krav på overtid selv om tittelen sier noe annet.
Det som gjelder for daglig leder likevel
Unntaket har selv et unntak. Etter § 10-12 første ledd gjelder § 10-2 første, andre og fjerde ledd også for ledende stillinger:
- Arbeidstidsordningen skal være slik at du ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger (§ 10-2 første ledd).
- Jobber du regelmessig om natten, kan du ha rett til fritak av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner (andre ledd).
- Har du fylt 62 år eller har slike velferdsgrunner, kan du ha rett til redusert arbeidstid (fjerde ledd).
Styret har altså ikke fri adgang til å la daglig leder jobbe seg i senk. Arbeidsmiljøloven kapittel 4 om forsvarlig arbeidsmiljø gjelder også fullt ut.
Når daglig leder overtid likevel skal betales
Loven setter et minimum, og ingenting hindrer at daglig leder får mer. Daglig leder kan ha krav på betaling for ekstra arbeid i disse tilfellene:
- Arbeidsavtalen sier at overtid eller merarbeid skal betales, eller at bestemte oppgaver, for eksempel helgevakt eller reiser, gir ekstra betaling.
- En tariffavtale som gjelder for stillingen, gir slik rett. Det er uvanlig for daglige ledere, men ikke utelukket.
- Det er fast praksis i selskapet at daglig leder får betalt for ekstra innsats, og praksisen er så klar at den er blitt en del av avtalen.
Mange lederavtaler sier at «lønnen dekker alt arbeid». For en reell daglig leder er en slik formulering i tråd med loven, fordi arbeidstidskapitlet ikke gjelder for ledende stilling, bortsett fra § 10-2 første, andre og fjerde ledd. For vanlige ansatte er det annerledes. Der kan ikke arbeidsavtalen ta bort overtidstillegget som loven gir, se når overtid er «inkludert i lønnen». Det er derfor stillingens innhold, ikke klausulen, som avgjør om formuleringen holder.
I praksis kompenseres daglig leder oftere gjennom høyere fastlønn, bonus eller ekstra ferie enn gjennom timebetaling. Ved forhandling av arbeidsavtalen er det derfor lurt å tenke gjennom hvor mye ekstra arbeid som er ventet, og hva som skal gis tilbake for det.
Synnøve i oppstartsselskapet
Synnøve er daglig leder i et teknologiselskap med åtte ansatte. Hun har 900 000 kroner i årslønn, og arbeidsavtalen sier at «lønnen dekker alt arbeid, også utover normal arbeidstid». I en periode før en finansieringsrunde jobber hun rundt 60 timer i uka i seks uker.
Hun spør styret om overtidsbetaling for de 20 timene i uka som ligger over lovens grense på 40. Med 37,5 timers uke og 1 950 timer i året tilsvarer lønnen hennes omtrent 462 kroner timen. Med 40 prosent tillegg ville 120 overtidstimer gitt rundt 77 600 kroner.
Styret sier nei, og har loven på sin side. Synnøve er daglig leder med ansvar for hele driften, og § 10-12 unntar henne fra overtidsreglene. Avtalen hennes gir heller ikke rett til mer. Styret har likevel en plikt til å se på belastningen etter § 10-2 første ledd. De blir enige om en uke ekstra fri etter finansieringsrunden, og om at neste lønnsforhandling skal ta med arbeidsmengden.
Kort oppsummert
- Daglig leder har normalt ikke krav på overtid, fordi ledende stillinger er unntatt fra arbeidstidskapitlet (§ 10-12).
- Daglig leder overtid betales bare hvis det er avtalt i arbeidsavtale, tariffavtale eller fast praksis.
- Tittelen alene avgjør ikke. Er du «daglig leder» bare av navn, kan du ha rett til overtid.
- Kravet om forsvarlig arbeidstid og retten til redusert arbeidstid gjelder også for daglig leder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.