Bygger fraværsdommen bare på det klageren har skrevet?
Ja, i hovedsak. En fraværsdom bygger på klagerens påstandsgrunnlag, det vil si de faktiske forholdene klageren har påberopt, så lenge de er meddelt deg og ikke framstår som åpenbart uriktige (tvisteloven § 16-10 annet ledd). Forliksrådet kan ikke dømme deg til mer enn klageren har krevd, og klageren må få medhold fullt ut eller i det vesentlige. Det som ikke står i klagen, kan rådet ikke bygge på.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva «påstandsgrunnlag» betyr
I en rettssak består klagerens sak av to deler: påstanden og påstandsgrunnlaget. Påstanden er det klageren krever, for eksempel at du skal betale 18 400 kroner med renter. Påstandsgrunnlaget er de faktiske forholdene kravet bygger på: avtalen, leveransen, fakturaen og at du ikke har betalt. Tvisteloven § 11-2 definerer det som de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.
Ved fraværsdom er det dette forliksrådet legger til grunn. Etter tvisteloven § 16-10 annet ledd skal dommen bygge på klagerens påstandsgrunnlag når det er meddelt deg og ikke framstår som åpenbart uriktig.
Hva som er «meddelt» deg
Rådet kan bare bygge på det du faktisk har fått vite om. Forliksklagen blir forkynt for deg, og den skal inneholde kravet og grunnlaget for det. Det som står der, regnes som meddelt.
Kommer klageren med nye faktiske påstander etter at du har fått klagen, for eksempel i et ekstra brev til rådet, er de ikke meddelt deg. Da bør rådet ikke bygge en fraværsdom på dem.
Den innklagede skal dessuten være gjort kjent med følgene av å utebli. I forliksrådet skal rådet derfor gi veiledning om hva som skjer hvis tilsvar ikke kommer (§ 6-4 første ledd).
Når rådet kan stoppe
Rådet er ikke bare en stempelmaskin. Det er tre begrensninger:
- Dommen kan ikke gå utover det klageren har krevd. Retten kan bare avgjøre de krav som er reist, og må holde seg innenfor påstanden (§ 11-2 første ledd).
- Rådet legger ikke til grunn framstillinger som åpenbart er uriktige. Viser klagen selv at fakturaen er datert før avtalen ble inngått, er det ikke grunnlag for dom.
- Klageren må få medhold fullt ut eller i det vesentlige, og alle medlemmene i rådet må være enige om at grunnlaget er tilstrekkelig (tvisteloven § 6-10 fjerde ledd).
Hva fraværsdommen ikke bygger på
Rådet vurderer ikke bevis du kunne ha lagt fram, og det hører ikke på forklaringer du ikke har gitt. Klagen og vedleggene er det dokumentet rådet har å forholde seg til. Har du innsigelser, for eksempel at varen var mangelfull eller at kravet er foreldet, tar ikke rådet dem med i vurderingen, med mindre du har fremmet dem.
Klagen setter også rammen for hva du kan dømmes til. Krever klageren 18 400 kroner, kan ikke dommen lyde på 25 000.
Det betyr ikke at alt klageren skriver blir sant. Retten gjør en rettslig vurdering av om fakta, hvis de legges til grunn, gir klageren rett til det hun krever. Skriver hun at du skylder 18 400 kroner og beskriver bare en leveranse på 12 000 kroner, kan ikke rådet dømme deg til mer enn det grunnlaget bærer. Rettsanvendelsen er rådets egen oppgave.
Siv og fakturaen som ikke var hennes
Siv Haugland får en forliksklage fra et vaktmesterfirma som hevder at hun skylder 18 400 kroner for snømåking vinteren før. Klagen er forkynt, og den har en faktura vedlagt. Siv legger den fra seg fordi hun mener firmaet har tatt feil av adresse: hun har aldri bestilt tjenesten.
Svarfristen går ut. Firmaet ber om fraværsdom. Rådet ser at klagen beskriver en avtale, en leveranse og en ubetalt faktura, og at det ikke er noe som peker på at forholdene er uriktige. Dommen bygger på firmaets fremstilling. Siv blir dømt til å betale, selv om hun hadde en god innsigelse.
Siv kan angripe dommen. Hun kan kreve oppfriskning innen én måned og få saken behandlet på nytt, eller hun kan ta ut stevning for tingretten. I begge tilfeller må hun denne gangen gjøre rede for at hun aldri bestilte noe.
Hadde klagen derimot krevd 18 400 kroner for et arbeid utført to år før firmaet ble stiftet, ville rådet kunne vurdere påstanden som åpenbart uriktig.
Hva betyr det for deg som har fått en forliksklage?
Selv om du har fått en fraværsdom bygd på ensidig påstandsgrunnlag, er ikke saken tapt for godt. Du kan kreve oppfriskning (ny behandling i forliksrådet) eller ta ut stevning for tingretten, begge innen én måned (§ 6-14). Der kan du bestride det klageren har sagt.
Fraværsdommen bygger på en ensidig fremstilling fordi du valgte, eller var nødt til, å ikke svare. Rådet kan ikke gjette hva du ville ha sagt. Derfor lønner det seg å gi tilsvar, selv om du mener klagen er helt gal. Et kort tilsvar der du bestrider kravet og forklarer hvorfor, stanser veien til fraværsdom på grunn av manglende tilsvar. Du må fortsatt møte i forliksrådet.
Rådet må også ta stilling til det du skriver. Du trenger ikke fullstendig dokumentasjon i første omgang, men kopi av viktige dokumenter bør vedlegges.
Kort oppsummert
- En fraværsdom bygger på klagerens påstandsgrunnlag, altså de faktiske forholdene hun har påberopt.
- Grunnlaget må være meddelt deg, og det må ikke framstå som åpenbart uriktig.
- Rådet kan ikke dømme deg til mer enn klageren har krevd, og klageren må få medhold fullt ut eller i det vesentlige.
- Dine innsigelser og bevis tas ikke med i vurderingen hvis du ikke har framsatt dem.
- Svarer du i tide, avgjøres saken ikke som fraværsdom, og du kan angripe en fraværsdom med oppfriskning eller stevning innen én måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.