Kan bostyreren bruke revisor eller takstmann på boets regning?
Ja, i et offentlig skifte kan bostyreren bruke takstmann og andre medhjelpere, og regningen betales av boet. Tingretten kan i tillegg oppnevne en revisor for boet når den finner grunn til det. Hjelpen skal stå i forhold til verdiene i boet, og du som arving har rett til å uttale deg før viktige avgjørelser. Mener du at du ikke kan ha tillit til bostyreren, kan du klage til tingretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om revisor og medhjelpere
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneOffentlig skifte foregår ved tingretten, og retten oppnevner normalt en bostyrer som gjennomfører skiftet. Bostyreren er som regel en jurist. Etter arveloven § 150 kan bostyreren engasjere medhjelpere til å bistå ved skiftebehandlingen. Loven lister ikke opp hvem det kan være. En takstmann som verdsetter boligen, en regnskapsfører som ordner papirene eller en håndverker som vurderer en skade er alle medhjelpere i lovens forstand.
Revisor har en egen regel. Ifølge arveloven § 134 tredje ledd kan retten oppnevne en revisor for boet «hvis den finner grunn til det». Det er altså retten som bestemmer, ikke bostyreren alene. Det kan være aktuelt når boet eier et selskap eller har et regnskap som er vanskelig å lese.
Gjennomfører retten skiftet selv, uten bostyrer, kan den engasjere en medhjelper til å forvalte boet (§ 134 fjerde ledd).
Hvem bestemmer, og hva kan arvingene si?
Bostyreren har selv adgang til å hente inn medhjelpere. Arvingene skal likevel så vidt mulig få uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning for forvaltningen av boet (§ 137). Det gjelder ikke arvinger som bare skal ha et lite, avgrenset gode etter testament.
Er arvingene enige om en beslutning om forvaltningen eller gjennomføringen av skiftet, er både retten og bostyreren som hovedregel bundet av standpunktet deres (§ 138). Det har to unntak. Det gjelder ikke hvis boet mangler eiendeler nok til å oppfylle alle forpliktelsene, og heller ikke hvis beslutningen ville gå ut over en fraværende arving eller kreditorene. Er arvingene uenige, bestemmer bostyreren innenfor oppdraget fra retten.
Hvem betaler når bostyreren bruker revisor eller takstmann?
Kostnadene ved skiftet kalles skifteomkostninger, og det er boets eiendeler som skal dekke dem. Det ligger bak flere regler. Den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skifteomkostningene, med mindre det er helt klart at boet dekker dem (§ 132). Viser det seg at boet er for lite og ingen stiller sikkerhet, skal skiftet som hovedregel innstilles (§ 159).
Medhjelperens regning hører til boets utgifter. Bostyreren skal føre regnskap over boets midler (§ 151), og er boet ikke avsluttet etter ett år, sendes regnskapet til tingretten (§ 152). Bostyrerens egen godtgjørelse følger en annen vei: forslaget tas inn i utkastet til booppgjør (§ 155). Du får utkastet og minst to uker til å peke på feil før det går til retten (§ 160).
Takstmann eller skiftetakst?
Bostyreren kan be en takstmann om å verdsette bolig eller hytte. Det er rask og vanlig hjelp, og rapporten blir et grunnlag for samtalen mellom arvingene.
Blir arvingene ikke enige om verdien, finnes det en annen vei. En eiendel kan etter begjæring verdsettes ved skiftetakst. Den holdes i tingretten av skjønnsmedlemmer, og den skal svare til eiendelens omsetningsverdi. Kostnadene ved skiftetaksten dekkes av boet (§ 106, se arveloven). I et offentlig skifte er det altså boet som betaler både takstmannen bostyreren velger og en eventuell skiftetakst.
enebolig og aksjer i boet etter Helga Moen
Helga Moen dør 79 år gammel. Boet har en enebolig, aksjer i et lite familieselskap og gjeld på 450 000 kroner. Barna hennes, Ulrik og Vilde, er uenige om hva som skal skje, og tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner bostyrer Randi Aas.
Randi Aas engasjerer en takstmann til å verdsette eneboligen. Regningen er 8 500 kroner. Selskapets regnskap er uoversiktlig, og retten oppnevner en revisor for boet. Revisoren tar 32 000 kroner. Til sammen er det 40 500 kroner, omtrent 1 prosent av verdiene i boet, og beløpet trekkes fra boet før det som er igjen deles mellom barna.
Ulrik mener takstmannen har satt boligen for lavt. Han skriver til bostyreren og ber om skiftetakst. Vilde synes det er dyrt, men enighet om verdien er viktigere for henne enn de kronene taksten koster. Siden boet betaler skiftetaksten, går kostnaden ut over begge barna likt.
Når arvingene mener det blir for dyrt
Bostyreren skal medvirke til at skiftet gjennomføres uten unødig opphold og uten unødige omkostninger (§ 150). Loven sier også generelt at skifte av et dødsbo skal søkes gjennomført slik at kostnadene står i forhold til verdiene det gjelder (§ 98).
Som arving kan du ta det opp på bomøtet, der bostyreren legger frem oversikten over boet (§ 153), eller skrive til bostyreren før en medhjelper bestilles. Mener du at fremdriften er for dårlig eller at du ikke kan ha tillit til bostyreren, kan du klage til tingretten. Retten sender klagen til bostyreren og kan kreve en redegjørelse. Avgjørelsen kan ikke ankes. Retten kan også tilbakekalle oppnevningen hvis bostyreren ikke utfører oppgavene forsvarlig (§ 157).
Siste anledning er booppgjøret. Du kan påpeke feil i utkastet, og retten fastsetter booppgjøret ved kjennelse. Fristen for å anke kjennelsen er én måned fra den ble avsagt (§ 162).
Kort oppsummert
- Bostyreren kan bruke takstmann og andre medhjelpere (§ 150), og retten kan oppnevne revisor for boet (§ 134). Regningen går på boets regning.
- Skifteomkostningene dekkes av boet. Er boet for lite og ingen stiller sikkerhet, innstilles skiftet.
- Du skal så vidt mulig få uttale deg før viktige avgjørelser, og enige arvinger binder som hovedregel både retten og bostyreren.
- Kostnadene skal stå i forhold til verdiene. Er du ikke fornøyd, kan du klage til tingretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.