Bobestyreren i offentlig skifte: hva arvingene må finne seg i
«Bobestyrer dødsbo» er ordet Astri googler etter at broren hennes har begjært foreldrenes bo overtatt av tingretten, fordi søsknene ikke er blitt enige om noe som helst selv. Når et privat skifte ikke lar seg gjennomføre, oppnevner tingretten en bobestyrer, oftest en advokat med erfaring fra arveoppgjør, til å styre og fordele boet i arvingenes sted. Bobestyreren tar over de fleste avgjørelsene fra oppnevningen og fram til alt er fordelt, og regningen for jobben belastes boets egne midler før noe går videre til arvingene.
Hva bobestyreren faktisk bestemmer
Bobestyreren overtar rådigheten over boets eiendeler fra det tidspunktet oppnevningen skjer. Det betyr at Astri og broren ikke lenger kan selge, gi bort eller på annen måte disponere over foreldrenes eiendeler på egen hånd, selv om de fortsatt formelt er arvinger og eiere av det boet en dag skal fordeles til. Bobestyreren kartlegger boets eiendeler og gjeld, tar stilling til hvilke krav som skal godtas, og bestemmer i praksis tempoet i bobehandlingen.
Astri kan fortsatt komme med innspill og ønsker underveis, men det er bobestyreren, ikke søsknene selv, som til slutt avgjør hva som skal gjøres og når. Er søsknene grunnleggende uenige om noe bobestyreren skal ta stilling til, som verdien på et hus eller hvem som skal overta hytta, kan spørsmålet bringes inn for tingretten som en egen skiftetvist innenfor bobehandlingen, i stedet for at bobestyreren avgjør det helt alene.
Retten til informasjon og til å protestere
Arvingene har krav på løpende informasjon om hvordan boet forvaltes, og bobestyreren skal holde dem orientert om vesentlige beslutninger før de gjennomføres, ikke bare varsle i etterkant. Astri kan be om innsyn i regnskap, korrespondanse med kjøpere eller kreditorer, og de verdivurderingene som ligger til grunn for bobestyrerens avgjørelser om salg og fordeling.
Er hun uenig i en konkret beslutning, kan hun protestere skriftlig og be om en nærmere begrunnelse for hvorfor bobestyreren har valgt som han har gjort. Fører ikke det fram, kan spørsmål av rettslig karakter, som gyldigheten av en disposisjon eller fordelingen av en bestemt eiendel, bringes videre for tingretten. Ren uenighet om bobestyrerens praktiske skjønnsutøvelse, som hvilken megler han velger, er vanskeligere å overprøve enn rettslige tvistepunkter mellom arvingene.
Salg mot arvingenes vilje
Bobestyreren kan beslutte å selge boets eiendeler, inkludert boligen og hytta, selv om ikke alle arvingene ønsker det, dersom salget er nødvendig for å gjøre opp boet eller dekke kreditorenes krav. Astri har foreslått at familien beholder hytta i sameie mellom søsknene, mens broren helst vil selge alt raskt og dele opp kontantene så snart som mulig.
Bobestyreren skal ivareta boets og kreditorenes interesser først, og en ren uenighet om følelsesmessige verdier veier sjelden tyngre enn hensynet til en forsvarlig og forutsigbar avvikling av boet. Ønsker en arving å overta en bestemt eiendel i stedet for at den selges i det åpne markedet, må dette som regel avklares tidlig og finansieres av arvingen selv, slik at boet ikke taper penger på løsningen som velges.
Honoraret tas av boets verdier
Bobestyrerens honorar følger som regel timeprisen til en vanlig advokat, og faktureres løpende av boets egne midler før noe fordeles til arvingene. Jo mer tid bobestyreren må bruke på å avklare uenighet mellom Astri og broren, desto mer av boets verdier går med til selve behandlingen i stedet for til dem begge.
Det ligger derfor i begge søsknenes økonomiske interesse å begrense antall spørsmål som må avklares formelt, selv om de fortsatt er dypt uenige om det følelsesmessige. Et bo som tar lang tid å avvikle på grunn av vedvarende konflikt, ender som regel opp mindre for alle involverte, ikke bare for den som mener å ha «tapt» en enkelt sak. Kommer søsknene fram til enighet om enkeltspørsmål underveis, kan de melde dette skriftlig til bobestyreren, som normalt legger avtalen til grunn i det videre arbeidet fremfor å bruke tid på å avgjøre noe partene uansett er enige om.
Slik begrenser dere kostnadene ved å samarbeide
Jo raskere Astri og broren blir enige om det de faktisk kan bli enige om, desto mindre av boets verdier går med til at bobestyreren skal avklare det samme på egen hånd. Et konkret grep er å sette opp en kort, skriftlig liste over punktene de fortsatt er uenige om, og sende den samlet til bobestyreren, fremfor å ta kontakt med spørsmål og innsigelser fortløpende og hver for seg gjennom hele prosessen.
Det lønner seg også å svare raskt når bobestyreren ber om informasjon eller et standpunkt, siden forsinkelser fra arvingenes side ofte forlenger bobehandlingen og dermed også regningen som til slutt trekkes fra boet. Har familien behov for å forstå hva et offentlig skifte normalt koster sammenlignet med et privat oppgjør, gir det et bedre grunnlag for å vurdere om det er verdt å stå på for et enkelt punkt, eller om det er billigere å gi seg der og heller bruke kreftene på det som faktisk betyr noe.
Er broren og Astri fortsatt usikre på om det i det hele tatt var nødvendig å gå til offentlig skifte i akkurat deres sak, kan det være nyttig å se på forskjellen mellom privat og offentlig skifte før de bruker mer energi på å protestere mot selve beslutningen om bobestyrer, fremfor å samarbeide om det som fortsatt gjenstår.
Kort oppsummert
- En bobestyrer dødsbo får oppnevnt av tingretten når arvingene ikke klarer et privat skifte selv, og overtar styringen av boet.
- Bobestyreren, oftest en advokat, kan selge boets eiendeler og treffe beslutninger arvingene er uenige om.
- Arvingene har rett til løpende informasjon og kan protestere skriftlig på konkrete beslutninger som fattes.
- Uenighet av rettslig karakter kan bringes inn for tingretten som en egen skiftetvist underveis i bobehandlingen.
- Bobestyrerens honorar betales av boets midler før noe fordeles, så langvarig konflikt reduserer det arvingene til slutt sitter igjen med.