Bortvisning eller pågripelse: forskjellen forklart

To regelverk med ulike formål

Politiet bruker to ulike regelsett når de tar tak i folk. Det ene er politiloven, som handler om å opprettholde ro og orden og hindre at noe skjer. Det andre er straffeprosessloven, som handler om å etterforske og straffeforfølge lovbrudd som allerede er begått.

Dette er hovedforskjellen. Politiloven brukes for å løse en situasjon her og nå. Straffeprosessloven brukes når politiet mistenker at noen har gjort noe straffbart og vil sikre at saken kan følges opp. Hvilket regelverk som er brukt, avgjør hva du har rett til og hva som kan skje etterpå.

Bortvisning og avvisning

Politiloven § 7 lar politiet gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, ivareta sikkerhet eller avverge lovbrudd. Blant tiltakene er å avvise, bortvise, fjerne og anholde personer, å forby opphold i bestemte områder og å regulere ferdselen.

Bortvisning betyr at du får beskjed om å forlate et sted. Det gjelder også den som ikke har gjort noe galt. Formålet er å fjerne risikoen for uro, ikke å straffe. Du blir ikke siktet, og det kommer ikke noen straffesak av selve pålegget. Saken oppstår først hvis du ikke følger det, og da kan du straffes etter politiloven § 30. Hvor lenge en bortvisning gjelder, står ikke i § 7. Det må fremgå av pålegget, og det må ikke gå lenger enn situasjonen krever (politiloven § 6).

Innbringelse til politistasjonen

Politiloven § 8 gir politiet adgang til å bringe inn personer til politistasjon eller annet lokale. Det gjelder den som forstyrrer ro og orden eller lovlig ferdsel, den som ikke følger pålegg om å fjerne seg, den som ikke oppgir navn, fødselsdato, stilling og bopel når politiet forlanger det, og den som treffes på eller ved et sted der det må antas å ha vært begått en forbrytelse like før. Du kan ikke holdes tilbake lenger enn nødvendig og aldri over fire timer.

Innbringelse er fortsatt et ordenstiltak. Du er ikke mistenkt bare fordi du er innbrakt. Men utenfra kan det se ut som en pågripelse, og i praksis er det nettopp her mange blander begrepene.

Pågripelse og siktelse

Pågripelse er et tvangsmiddel i straffesaker. Straffeprosessloven § 171 sier at den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan gi høyere straff enn fengsel i seks måneder, kan pågripes dersom ett av fire grunnlag er oppfylt: fare for at personen unndrar seg forfølgingen, fare for bevisforspillelse, fare for ny kriminalitet, eller at personen selv ber om det. Det samme gjelder mistanke om overtredelse av straffeloven § 323.

Når det er fare ved opphold, kan en politibetjent pågripe uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten, og enhver annen kan pågripe en som treffes eller forfølges på fersk gjerning (straffeprosessloven § 176). Den pågrepne skal få vite hvilket lovbrudd mistanken gjelder (§ 177).

Vil påtalemyndigheten beholde deg, må de etter straffeprosessloven § 183 snarest og innen 48 timer stille deg fram for tingretten med begjæring om fengsling. Er det særlig påkrevd, kan det skje senere, men aldri senere enn tredje dag. Er du under 18 år, må det skje snarest og senest dagen etter pågripelsen.

Bortvisning eller pågripelse: slik skiller du dem i praksis

Spør hva som er grunnen. Får du høre at du må gå fordi det er uro, er det bortvisning. Får du høre at du blir med på stasjonen for å avklare identitet eller roe ned en situasjon, er det trolig innbringelse. Får du vite at du mistenkes for et konkret lovbrudd, er det pågripelse eller en straffesak.

Se også på hva som skjer etterpå. Etter bortvisning går du. Etter innbringelse slippes du når grunnen er borte, og senest etter fire timer. Etter pågripelse kan du bli sittende til du blir løslatt eller fremstilt for retten. Dette avgjør også hvilke rettigheter du kan ha, for eksempel forsvarer, som følger av straffesaksreglene.

Hva du kan gjøre

Spør rolig hva grunnlaget er. Politiet skal si fra om hvilket lovbrudd en pågripelse gjelder. Noter tid og sted. Du kan klage etterpå, også hvis tiltaket etter din mening ikke hadde hjemmel. Hvordan en tidsbegrenset bortvisning kan se ut, er forklart i artikkelen om å bli bortvist fra sentrum.

Kort oppsummert

• Bortvisning (politiloven § 7) er et ordenstiltak og krever ikke at du er mistenkt.
• Innbringelse (§ 8) kan vare så lenge det er nødvendig, men aldri over fire timer.
• Pågripelse (straffeprosessloven § 171) krever skjellig grunn til mistanke om et lovbrudd og gjør deg til siktet.
• En pågrepet skal normalt stilles fram for retten innen 48 timer, og senest tredje dag.
• Bortvisning eller pågripelse? Spør hva grunnlaget er: uro gir bortvisning, mistanke gir pågripelse.