Bør vi skrive testament selv om vi bare har felles barn?

Hva skjer uten testament når dere bare har felles barn?

Er dere gift, har felles barn og ingen testament, er arven enkel. Når den ene dør, arver ektefellen en firedel av arven og barna resten, men ektefellen har uansett rett til minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp, 4 G, som er 546 196 kroner (arveloven § 8). Dødsboet består bare av den avdødes del. Eier dere med felleseie, tilhører halvparten av alt allerede den som lever.

Den lengstlevende kan også velge uskifte. Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven (arveloven § 14). Barna får ikke arven utbetalt mens uskiftet varer. Den lengstlevende rår over uskifteformuen som en eier, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale (§ 22).

Når den lengstlevende dør, deles uskifteformuen likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger (§ 29). Når barna er felles, er det de samme som arver begge, og resultatet blir at barna deler alt likt. For mange par er det akkurat det de ønsker.

Hvorfor skrive testament likevel?

Loven gir et fornuftig resultat i det enkleste tilfellet. Flere ting kan likevel gjøre testament lurt:

• Barna er små, og dere vil bestemme hvordan arven forvaltes. Arvelateren kan fastsette begrensninger i barnets råderett over pliktdelsarven frem til fylte 25 år når det er til barnets beste (arveloven § 53).
• Dere vil at noe skal gå til andre enn barna, for eksempel et søsken, en venn eller en organisasjon. Det må skje av den frie delen.
• Dere ønsker en annen deling i uskifteboet enn lik deling, for eksempel at hytta skal gå til ett bestemt barn. Fordelingen i § 29 gjelder «om ikke noe annet er bestemt».
• Den lengstlevende kan komme til å gifte seg på nytt eller få nye barn, og dere vil ha avklart hva som er den førstavdødes del.
• Den lengstlevende skal ha mer enn loven gir, uten at uskifte passer.

Forbehold: pliktdelsreglene begrenser hva du kan bestemme. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for barna, men pliktdelsarven er aldri større enn 15 G for hvert barn (§ 50). Det er bare den frie delen, en tredel, dere kan disponere fritt om det er livsarvinger. Ektefellens firedel inngår i den frie delen. Utgjør den avdødes formue seks millioner kroner, er den frie delen to millioner. Ektefellens firedel er halvannen million og ligger innenfor den, så det står bare 500 000 kroner, en tolvdel, igjen til andre formål.

Hva testamentet kan løse som loven ikke løser

Har dere felles barn og er gift, får den lengstlevende altså mye allerede etter loven. Det som kan mangle, er styring. Ta spørsmålet om den lengstlevende rår fritt. Den lengstlevende kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet (§ 23). Et testament kan også sette grenser for hva den lengstlevende kan gjøre, eller bestemme hvordan formuen skal deles ved skifte. Les om gjensidig testament før dere skriver, siden slike testamenter kan binde den som lever lengst.

Testamentet kan også regulere hva som skjer hvis begge dør samtidig. Uten testament arver barna alt, delt likt. Er barna mindreårige, forvaltes arven av verge og statsforvalter. Ønsker dere en annen ordning, for eksempel at pengene ikke utbetales fullt ut ved 18, kan dere bruke begrensningen i § 53 og reglene i vergemålsloven § 95 om at arvelateren kan bestemme hvordan arven skal forvaltes og brukes.

Er dere samboere, gjelder noe helt annet

Mange par med felles barn er samboere. Da er testament nærmest nødvendig. En samboer som har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til arv på 4 G, men ikke mer, og resten går til barna (§ 12). Samboeren har rett til å overta felles bolig og innbo uskiftet, og bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk, overfor andre arvinger etter loven (§ 32).

Men hverken de 4 G eller uskiftet gjør at samboeren arver som en ektefelle. En samboer som vil sikre den andre bedre, må skrive testament og kan gi opp til den frie delen. Samboerens rett etter § 12 kan begrenses ved testament bare hvis samboeren har fått vite om testamentet.

Slik skriver dere testamentet

Testamentet må være skriftlig og underskrevet, og to vitner må bevitne underskriften. Vitnene må være fylt 18 år og habile (arveloven § 42). Er reglene ikke fulgt, er testamentet ugyldig. Se hvordan du lager testament i hvordan skriver man et gyldig testament. Dere kan levere det til oppbevaring hos tingretten.

Kort oppsummert

• Når dere bare har felles barn og er gift, fungerer lovens regler ofte greit: ektefellen arver en firedel (minst 4 G), kan sitte i uskifte, og barna arver til slutt alt likt.
• Testament kan være lurt ved små barn, ny partner, gaver til andre og ønske om en annen fordeling.
• Pliktdelen er to tredeler av formuen, begrenset til 15 G per barn, og setter rammen.
• Samboere arver bare 4 G etter loven og har større behov for testament.
• Spørsmålet om dere bør skrive testament selv om dere bare har felles barn, handler om hva dere vil sikre.