Bør jeg skrive testament når jeg flytter i bofellesskap med en venn?
Ja, du bør skrive testament hvis du vil at en venn skal arve eller overta boligen. Venner arver ikke hverandre etter loven, og arven går i stedet til familien, eller til frivillig virksomhet for barn og unge hvis du ikke har arvinger. Har du barn, kan de ikke settes til side for pliktdelen. Du kan gi vennen resten, og i visse tilfeller kan husstandsfellesskapsloven gi vennen rett til å overta felles bolig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arver venner hverandre?
Nei. Rett til arv etter loven har arvelaterens slektninger og eventuelt ektefelle eller samboer (arveloven § 3). Venner står ikke på listen. Dør du uten testament, går arven først til barna dine. Har du ingen barn, går den til foreldrene dine (arveloven § 5), og deretter til besteforeldrene dine eller deres livsarvinger (§ 6). Ektefelle har egne regler. Har du ingen arvinger etter loven og ingen testament, går nettoformuen til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge (§ 76).
Reglene om samboere er skrevet for par. Samboeren har rett til arv på 4 G hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen (arveloven § 12). To venner som bor sammen, regnes ikke som samboere etter disse reglene.
Hva kan du gjøre med testament i et bofellesskap med en venn?
Med testament kan du bestemme hvem som skal arve deg, innenfor lovens rammer (arveloven § 40). Vil du gi vennen en pengesum, en bolig eller en andel i boligen, må det stå i testamentet. Testamentet må være skriftlig og underskrevet av deg. To vitner skal bevitne underskriften, og de skal være over 18 år og habile. Følges ikke formkravene, er testamentet ugyldig (§ 42). Les mer om dette i artikkelen om hvordan du skriver et gyldig testament.
Vennen din kan ikke være vitne. En disposisjon i testamentet til fordel for et vitne er ugyldig, og det samme gjelder disposisjoner til fordel for vitnets ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken (§ 44). Velg vitner som verken er arvinger eller står dem nær.
Hva setter pliktdelen av grenser?
Har du barn, har de pliktdelsarv. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn (arveloven § 50). Det betyr at du bare kan gi vennen den delen av formuen som ikke er pliktdel. Foreldre, søsken og andre slektninger har ikke pliktdel. Har du bare dem som arvinger, kan du gi alt til vennen.
Når gjelder husstandsfellesskapsloven?
Husstandsfellesskapsloven gir en viss beskyttelse til venner som bor sammen. Loven gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør. Reglene gjelder bare når dere har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1).
Dør en av dere, kan den som lever, når særlige grunner taler for det, få rett til å løse inn andelen eller aksjen som boretten er knyttet til, til å overta boligeiendom eller andel i boligeiendom som tilhørte avdøde og som hovedsakelig har tjent til felles bolig, og til å overta vanlig innbo (§ 2). Avtaler mellom partene tas i betraktning (§ 4).
Loven er en sikkerhetsventil og ikke noe du kan regne med. Det må foreligge særlige grunner, vilkåret om to år må være oppfylt, og arvingene kan bestride at vilkårene er oppfylt. Er du bekymret for at vennen skal miste boligen, bør du ordne dette selv.
Hva bør du ordne i praksis?
Det avhenger av hvordan dere eier boligen:
- Eier dere i sameie, for eksempel 50/50, arver avdødes arvinger den dødes andel hvis det ikke er testament. Det kan bety at vennen plutselig deler bolig med avdødes foreldre eller søsken.
- Eier bare den som dør boligen, og vennen bor der uten egen eierandel, har vennen ingen sikker rett til å bli boende med mindre det står i testamentet eller i en avtale, eller husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse.
- Har dere felles lån, forsvinner ikke gjelden ved dødsfallet. Långiveren kan kreve oppgjør etter låneavtalen, og avdødes del av gjelden er en forpliktelse i dødsboet.
Skriv testamentet med en klar beskrivelse av hva vennen skal få. Skriv gjerne en egen bofellesskapsavtale som sier hvem som eier hva, og hva som skal skje hvis en av dere dør eller flytter. Husk også å endre testamentet hvis vennskapet tar slutt. Bestemmelser til fordel for ektefelle eller samboer faller bort hvis samlivet opphører før dødsfallet (arveloven § 58), men den regelen gjelder ikke venner. Du kan tilbakekalle eller endre testamentet når du vil, hvis ikke noe annet er bestemt i loven (§ 47).
Et eksempel: Sofie er 34 år og Magnus er 36. De kjøper en leilighet på 3 600 000 kroner i sameie 50/50 og bor sammen i bofellesskap. Sofie har ingen barn, og foreldrene hennes lever. Uten testament ville moren og faren arvet Sofies andel på 1 800 000 kroner, og Magnus ville sittet igjen med dem som medeiere. Foreldrene har ingen pliktdel. Sofie skriver et testament der Magnus arver hele hennes andel i leiligheten, og lar to nabokvinner bevitne det. Hun tar vare på originalen og forteller foreldrene om planen.
Kort oppsummert
- Venner arver ikke hverandre etter loven. Vil du at en venn skal arve eller overta boligen, må du skrive testament.
- Testamentet må følge formkravene i arveloven § 42 og kan ikke gi vennen mer enn den frie delen hvis du har barn.
- Husstandsfellesskapsloven kan gi vennen rett til å overta felles bolig og innbo, men bare etter minst to års samboerskap og når særlige grunner taler for det.
- Skriv testament når dere flytter i bofellesskap, og endre det hvis vennskapet tar slutt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.