§ 3. Hvordan arv fordeles og hvem som arver
Arveloven gir arverett til slektningene dine og til ektefellen eller samboeren din. Du kan endre fordelingen ved testament. Dør du uten arvinger og uten testament, går formuen til frivillig arbeid for barn og unge.
Rett til arv etter loven har arvelaterens slektninger og eventuelt ektefelle eller samboer. Arvelateren kan innenfor lovens rammer fastsette en annen fordeling ved å opprette testament. Har ikke arvelateren arvinger, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Loven setter opp en fast prioritetsliste. Ektefelle/samboer og familie (barn, barnebarn, foreldre, søsken) arver automatisk. Gjør du ingenting, er det disse reglene som bestemmer.
Men loven gir deg stor frihet: Med et testament kan du gi bort verdier til en venn, et barnebarn eller Redd Barna. Det eneste loven nekter deg, er å ta fra ektefellen eller barna den faste minstearven de har krav på.
Har du ingen gjenlevende slektninger og ikke testament? Pengene går ikke til staten, men til frivillig virksomhet for barn og unge.
Ingrid er ugift og barnløs. Nærmeste familie er en nevø. Hun skriver testament: familiehytta til en venninne, alle penger til Dyrebeskyttelsen. Fordi hun verken har ektefelle eller livsarvinger, kan hun testamentere bort alt hun eier. Lovens standardregler om at nevøen skal arve, settes til side.
- Tro at staten sluker alle pengene hvis man ikke har familie
- Tro at et muntlig løfte kan erstatte arvelovens fordeling — det må gjøres via et gyldig skriftlig testament
- Tro at man kan testamentere bort alt selv om man har barn
Er du fornøyd med at loven gir alt til barna og ektefellen? Da trenger du ikke gjøre noe. Er du samboer, enslig uten nær familie, eller vil støtte et veldedig formål — opprette et testament. Sørg for at det er formelt riktig med vitner.