Testament for deg som er enslig uten barn – hvem får arven ellers?

Unni har ingen barn, men en niese hun står nær

Unni er 61, har aldri giftet seg og har ingen barn. Søsteren har to døtre Unni har fulgt tett hele livet, mens søsteren selv har god økonomi og et stort nettverk rundt seg. Unni vil at nieselivet skal arve leiligheten og oppsparingen, ikke søsteren, og lurer på om det i det hele tatt går an å hoppe over egne søsken i testamentet. Hun har hørt at barn har en pliktdel som ikke kan testamenteres bort, og lurer på om noe tilsvarende gjelder for søsken uten at hun helt vet det. Unni har utsatt hele spørsmålet i flere år, rett og slett fordi hun ikke visste hvor hun skulle begynne.

Full testasjonsfrihet når det ikke finnes pliktdelsarvinger

Fordi Unni ikke har livsarvinger, gjelder ikke pliktdelsreglene i arveloven § 50 for henne i det hele tatt. Den paragrafen beskytter bare barn og barnebarn. Foreldre og søsken har aldri hatt krav på pliktdel etter norsk rett, uansett hvor nær relasjonen er eller hvor mye omsorg som er gitt gjennom et helt liv. Unni kan derfor testamentere alt hun eier til nieselivet, til en venn, eller til en organisasjon, uten at søsteren har noe rettslig grunnlag for å protestere, verken nå eller etter dødsfallet. Det eneste som begrenser henne, er de vanlige kravene til testasjonsevne, altså at hun forstår hva hun gjør den dagen hun signerer.

Hva som skjer om du ikke skriver noe

Uten testament følger arven arverekkefølgen. Først foreldrene. Er de døde, arver søsken, og ved søskens død før arvelateren, søsknenes barn i deres sted, altså nieser og nevøer. Det er nettopp denne regelen som gjør at nieselivet uansett ville arvet noe hvis søsteren døde før Unni, men ikke om søsteren fortsatt lever den dagen Unni dør. Har en enslig person verken foreldre, søsken eller etterkommere av dem, går arven videre til besteforeldre og deres øvrige linje, og har man ikke det heller, ender formuen til slutt hos staten. De fleste kommer aldri dit, men det er greit å vite hvor langt loven strekker seg før den gir opp. For Unni betyr det konkret at uten testament ville søsteren arvet alt, og nieselivet ville stått helt utenfor, siden søsteren selv er i live og fullt ut fortrenger sine egne barn i arverekkefølgen.

Hvordan du sikrer at testamentet faktisk blir funnet

Testamentet må settes opp skriftlig, Unni må sette sin egen signatur, og to vitner uten interesse i innholdet må bekrefte underskriften i etterkant, jf. arveloven § 44. Vitnene trenger ikke være til stede samtidig, de kan signere hver for seg så lenge begge bekrefter underskriften etterpå. Det som ofte går galt for enslige uten nær familie i huset, er ikke selve testamentet, men at ingen finner det etter dødsfallet. Unni bør derfor levere det til tingretten for oppbevaring, eller i det minste fortelle nieselivet og en nær venn nøyaktig hvor originalen ligger og hva den heter. Har hun spesielle eiendeler hun vil gi til bestemte personer, som smykker til den ene niesen og et maleri til den andre, bør det stå navngitt i testamentet, ikke bare nevnes muntlig, for muntlige ønsker har ingen rettsvirkning etter at hun er borte.

Når det er verdt å bruke advokat for en enkel sak

En sak som Unnis, med én bolig, noe oppsparing og ett klart ønske om hvem som skal arve, er ofte overkommelig å sette opp selv med en mal, forutsatt at formkravene følges nøyaktig. Er formuen større, inneholder den aksjer eller eiendom i utlandet, eller ønsker Unni også å sette vilkår for når nieselivet skal få rå over pengene, bør hun bruke en advokat med arverett som felt. Regn med to timer arbeid, gjerne 4 000 til 8 000 kroner, for en gjennomgang som sikrer at testamentet ikke kan tolkes på flere måter etter at hun selv ikke lenger er der til å forklare hva hun mente. Advokaten bør også spørre Unni om hva som skal skje dersom nieselivet dør før henne, slik at heller ikke det spørsmålet står åpent den dagen testamentet faktisk skal brukes.

Kort oppsummert

• Uten livsarvinger gjelder ingen pliktdel, så en enslig person uten barn kan testamentere fritt etter eget ønske.
• Uten testament arver foreldre først, deretter søsken og deres barn, og til slutt, om ingen slektninger finnes, går arven til staten.
• Testamentet krever to habile vitner etter arveloven §§ 42 og 44, som ikke behøver være til stede samtidig.
• Ligger testamentet i en skuff ingen finner, virker det ikke, så det bør oppbevares hos tingretten eller et sted en du stoler på vet om.
• En enkel testament enslig uten barn koster gjerne 4 000 til 8 000 kroner hos advokat, mer om formuen er sammensatt.