Bør aksjer med lav inngangsverdi verdsettes lavere i arveoppgjøret?
Arvingene kan fordele eiendelene seg imellom, men den som tar aksjer med lav inngangsverdi, overtar også den latente skatten. Det bør tas med når dere fordeler arven. Skatteloven bestemmer bare at inngangsverdien følger aksjene, ikke hvordan arvingene skal verdsette dem seg imellom. Det avtaler dere selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva latent skatt er
Latent skatt er skatt som ennå ikke er utløst, men som kommer hvis du selger. Skatten på gevinst oppstår først ved salg. Samtidig følger inngangsverdien aksjene fra avdøde til arvingene, jf. skatteloven § 9-7 og § 10-33. Aksjer med lav inngangsverdi har derfor mye skatt som venter, mens aksjer med høy inngangsverdi har lite.
To aksjeposter kan være like mye verdt i dag, men ha helt ulik skatt ved et salg. Det er denne forskjellen arvingene bør ta hensyn til når de deler arven. Gevinst ved salg av aksjer beregnes etter skatteloven § 10-31, og for personlige aksjonærer oppjusteres gevinsten, etter fradrag for ubenyttet skjerming, med 1,72.
Eksempel på virkningen: en gevinst på 100 000 kroner gir etter oppjustering 172 000 kroner skattbar inntekt, og med 22 prosent skatt blir det 37 840 kroner. Det er om lag 37,8 prosent av gevinsten.
Latent skatt er et kjent begrep i arveoppgjør. Den ligner på en gjeld som ikke er forfalt, men som likevel påvirker hva eiendelen reelt er verdt for den som overtar. For noen arvinger er skatten så avlegs, fordi de aldri kommer til å selge, at de ikke bryr seg om den. For andre, som har tenkt å selge og bruke pengene, er den helt konkret.
Hva loven sier, og hva den ikke sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSkatteloven sier at arvingen som får en aksje ved utlodning av dødsboet, trer inn i boets inngangsverdi og skatteposisjoner, jf. § 9-7 annet ledd. Loven sier ikke at aksjene må verdsettes med fradrag for skatten, og den sier heller ikke noe om hvordan arvingene skal verdsette eiendelene seg imellom.
Det betyr at fordelingen er et spørsmål for dere som arvinger. Er dere enige, kan dere fordele eiendelene slik dere vil, også slik at den som tar aksjer med mye latent skatt, får mer verdi totalt. Er dere uenige, er det en sak for skiftet.
Husk at skatten bare kommer hvis aksjene selges. Den som beholder aksjene, betaler ingenting, og posisjonene går videre til neste generasjon. Hvor stor vekt dere skal legge på latent skatt, avhenger derfor av hvor sannsynlig det er at aksjene selges, og når.
Ofte er det en større arvelott i spill, og det er mer å tape på ikke å ta hensyn. Skatteloven forbyr heller ikke at arvingene tar hensyn til den. Når dere skriver arveoppgjøret, kan dere oppgi verdsettelsen og begrunnelsen. Da blir det klart at fordelingen er et bevisst valg.
Slik kan dere ta hensyn til forskjellen
Det finnes flere måter å løse det på. En måte er å fordele slik at hver arving får aksjer med omtrent samme inngangsverdi i forhold til markedsverdien. En annen måte er å ta aksjene til en lavere verdi enn markedsverdien i oppgjøret, slik at den som får mye latent skatt, får tilsvarende mer av andre eiendeler eller kontanter.
En tredje er å la en arving overta alle aksjene og kompensere de andre i penger. Da bør kompensasjonen settes ut fra at aksjene har latent skatt.
Dere kan også selge noen av aksjene i dødsboet før utlodning. Da betaler boet skatten, og alle arvinger deler netto beløp likt. Det er ofte det enkleste når enighet mangler. Se hvordan det gjøres i artikkelen om arvet aksjeportefølje.
Husk at skatt på 37,84 prosent av gevinsten (22 prosent av gevinst oppjustert med 1,72) er en høy sats. Er aksjene tenkt solgt snart, bør dere regne den inn i fullt omfang.
Hvis arvingene er av ulik alder og har ulike planer, kan det være et poeng i seg selv. En arving som trenger penger nå, vil kanskje helst ha kontanter eller aksjer med høy inngangsverdi, mens en arving som skal holde på verdiene lenge, kan akseptere aksjer med lav inngangsverdi. Fordelingen kan dermed bli best for begge uten at noen taper.
to søsken, to aksjeposter
Ida og Tobias arver hver halvparten etter mor. Boet har to aksjeposter, begge verdt 500 000 kroner. Post A ble kjøpt for 50 000 kroner. Post B ble kjøpt for 450 000 kroner. Se bort fra skjerming.
Ved salg av A er gevinsten 450 000 kroner. Oppjustert med 1,72 blir det 774 000 kroner, og skatten med 22 prosent er 170 280 kroner. Ved salg av B er gevinsten 50 000 kroner, oppjustert 86 000 kroner, og skatten 18 920 kroner. Forskjellen er 151 360 kroner.
Hvis Ida tar A og Tobias tar B uten at noen justerer, har de begge fått aksjer verdt 500 000 kroner, men Ida har 151 360 kroner mer skatt hengende over seg. Skal begge selge, er det urimelig. De kan avtale at Tobias betaler henne noe, eller at Ida får andre eiendeler som veier opp.
Hvor mye de skal justere, er avtalefritt. Har de ikke tenkt å selge, er justering mindre aktuelt.
Kort oppsummert
- Aksjer med lav inngangsverdi har mer latent skatt (fordele arv skatteposisjon arvinger), fordi arvingen overtar avdødes inngangsverdi.
- Skatteloven sier ikke hvordan aksjene skal verdsettes mellom arvingene. Det avtaler dere selv.
- Dere kan fordele jevnt etter inngangsverdi, ta hensyn til latent skatt i oppgjøret eller selge i boet før utlodning.
- Skatten kommer bare ved salg, så vektingen avhenger av om og når aksjene skal selges.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.