Kontinuitetsprinsippet gjelder også aksjer
Akkurat som ved arv av bolig, fritidseiendom og andre kapitalgjenstander, gjelder kontinuitetsprinsippet fullt ut ved arv eller gaveoverføring av aksjer. Du som arving eller mottaker overtar giverens eller avdødes opprinnelige skattemessige inngangsverdi på aksjene — altså det som opprinnelig ble skutt inn eller betalt for aksjene, eventuelt justert gjennom årenes løp for kapitalforhøyelser, kapitalnedsettelser og lignende selskapshendelser — i stedet for å få en ny inngangsverdi basert på selskapets verdi på overtakelsestidspunktet.
Dette betyr at en eventuell betydelig verdistigning i familiebedriften gjennom foreldrenes eiertid ikke «nullstilles» ved generasjonsskiftet. Den latente gevinsten følger med aksjene over til deg, og blir først aktuell for beskatning den dagen du selv selger aksjene — enten det er til en ekstern kjøper, tilbake til selskapet, eller til andre aksjonærer, inkludert eventuelle søsken.
Skjermingsgrunnlaget videreføres også
For aksjer eid av privatpersoner gjelder det som kalles skjermingsfradrag — en ordning som gjør at en beregnet risikofri avkastning på investert kapital kan trekkes fra ved beskatning av utbytte og gevinst, slik at ikke hele avkastningen beskattes fullt ut som alminnelig inntekt. Skjermingsgrunnlaget, som beregningen av skjermingsfradraget tar utgangspunkt i, følger i utgangspunktet med aksjene på samme måte som selve inngangsverdien når aksjene arves eller overtas gjennom generasjonsskifte. Dette er et av flere tekniske elementer ved aksjebeskatning som gjør at arv og overføring av aksjer i praksis bør kartlegges nøye av regnskapsfører eller revisor, slik at den nye eierens skatteposisjon blir riktig registrert fra dag én.
Hva skjer når noen arvinger skal drive videre og andre ikke?
Her oppstår ofte den virkelig krevende delen av et generasjonsskifte i familiebedrifter — ikke den rent skattetekniske siden, men spørsmålet om hvordan eierskapet skal fordeles når kanskje bare ett av flere barn ønsker å drive selskapet videre aktivt, mens de andre ønsker å motta sin verdi i penger, eller nøye seg med en passiv eierandel.
Skattemessig er selve arveovergangen av aksjene, som nevnt, skattefri for mottakerne, uansett om aksjene fordeles likt mellom alle arvingene eller ujevnt gjennom testament eller avtale. Det som derimot kan utløse skatt, er dersom noen arvinger i etterkant kjøper ut andre — for eksempel dersom det barnet som driver bedriften videre, kjøper aksjene fra søsknene sine for å samle eierskapet. Da gjelder de samme grunnleggende prinsippene som ved utkjøp av søsken i en arvet bolig: søsknene som selger sine aksjer, kan få en skattepliktig gevinst på sin andel, beregnet fra den arvede (opprinnelig avdødes) inngangsverdien, mens kjøperens egen, opprinnelig arvede andel beholder sin gamle inngangsverdi og de nykjøpte aksjene får en ny inngangsverdi tilsvarende det som faktisk betales.
Aksjonæravtale: ofte det viktigste verktøyet
Fordi familiebedrifter kombinerer sterke følelsesmessige bånd med reelle økonomiske interesser, er det ofte langt viktigere å ha en solid aksjonæravtale på plass enn å optimalisere skattedetaljer. En god aksjonæravtale bør blant annet regulere hvordan fremtidig verdsettelse av selskapet skal skje ved et eventuelt utkjøp, hvilke rettigheter minoritetsaksjonærer (typisk søsken som ikke jobber aktivt i selskapet) har til informasjon og utbytte, og hvordan man håndterer en situasjon der én eier ønsker å selge seg ut mens andre ønsker å fortsette driften.
Uten en slik avtale kan generasjonsskiftet skape spenninger som går langt utover det rent økonomiske — mellom søsken som jobber i bedriften og søsken som ikke gjør det, mellom de som ønsker rask avkastning og de som tenker langsiktig, og mellom ulike oppfatninger av hva selskapet egentlig er verdt. Disse spørsmålene er i kjernen selskapsrettslige og familiemessige, ikke skattemessige, men de bør likevel adresseres tidlig i planleggingen av et generasjonsskifte, siden konsekvensene av å la dem ligge ofte blir langt dyrere enn kostnaden ved å få gode avtaler på plass i forkant.
Et eksempel
Se for deg familien Berg, som eier byggefirmaet Berg Entreprenør AS. Far Kjell har bygget opp selskapet fra en liten aksjekapital på 100 000 kroner til et selskap verdt flere titalls millioner kroner ved sin død. Han etterlater seg tre barn: Vilde, som har jobbet i selskapet i femten år og ønsker å drive det videre, samt Erlend og Sara, som begge har egne karrierer utenfor bedriften. Alle tre arver en tredjedel av aksjene hver, uten at selve arveovergangen utløser noen skatt for noen av dem. Aksjenes inngangsverdi for alle tre er fortsatt knyttet til farens opprinnelige, lave inngangsverdi.
For at Vilde skal kunne drive selskapet videre med et samlet, ubestridt eierskap, blir familien enige om at hun kjøper ut Erlend og Sara over noen år, til en verdi fastsatt av en uavhengig verdivurdering. Erlend og Sara får dermed en skattepliktig gevinst på sine solgte aksjeandeler, beregnet fra den arvede (opprinnelig farens) inngangsverdien opp til salgssummen. Vildes egen opprinnelige tredjedel beholder sin gamle, lave inngangsverdi, mens de aksjene hun kjøper fra søsknene får en ny, høyere inngangsverdi tilsvarende det hun faktisk betaler for dem. Familien har samtidig fått på plass en aksjonæravtale som regulerer nettopp en slik fremtidig utkjøpsprosess, noe som gjør at overgangen skjer på forhåndsavtalte og forutsigbare vilkår, i stedet for i en akutt konfliktsituasjon.
Oppsummert i praksis
Å overta foreldrenes aksjer i familiebedriften er skattefritt på selve overtakelsestidspunktet, men innebærer at du trer inn i deres skatteposisjon — inngangsverdi og skjermingsgrunnlag videreføres uendret, og en eventuell latent gevinst følger med til et fremtidig salg. De virkelig kompliserte spørsmålene oppstår ofte når noen arvinger skal drive selskapet videre og andre ikke, og her er profesjonell rådgivning — både skattemessig og selskapsrettslig, gjerne kombinert med en solid aksjonæravtale — nesten alltid pengene verdt.
Kort oppsummert - Kontinuitetsprinsippet gjelder også aksjer: du overtar giverens eller avdødes opprinnelige inngangsverdi, ikke selskapets verdi på overtakelsestidspunktet. - Skjermingsgrunnlaget for aksjene følger normalt med på samme måte som inngangsverdien. - Kjøper én arving ut søsken fra deres aksjeandeler senere, kan søsknene få skattepliktig gevinst på sin andel. - Uenighet om videre drift er ofte det mest krevende ved generasjonsskifte i familiebedrifter — en solid aksjonæravtale er sentralt. - Søk kombinert skattemessig og selskapsrettslig rådgivning tidlig i prosessen ved arv av familiebedrift.