Blir barnevernet varslet automatisk når jeg får et nytt barn?
Nei, barnevernet blir ikke varslet automatisk når du får et nytt barn. Ingen regel i barnevernsloven eller helsepersonelloven sier at en fødsel i seg selv skal meldes. Helsepersonell skal derimot melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt (helsepersonelloven § 33). Det kreves altså en konkret bekymring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det finnes ingen automatisk melding
Fødselen av et barn er ikke noe som sendes fra sykehuset til barnevernet. Ingen av reglene om melding til barnevernet peker ut en fødsel som grunn til å melde, og heller ikke noen bestemt gruppe foreldre, som unge foreldre eller foreldre med en psykisk lidelse. Meldereglene bygger på hva som er grunn til å tro om barnets omsorgssituasjon.
Det samme gjelder tidligere barnevernssaker. Har du tidligere hatt kontakt med barnevernet, eller har et eldre barn hatt tiltak, blir ikke barnevernet automatisk varslet om at du får et nytt barn. Barnevernet kan likevel få vite om det gjennom en bekymringsmelding eller gjennom en eksisterende sak.
Når helsepersonell skal melde fra
Helsepersonelloven § 33 pålegger helsepersonell å melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når barnet har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, når et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov, når barnet har vist alvorlige atferdsvansker, og når barnet blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Plikten gjelder jordmødre, leger, helsesykepleiere og annet helsepersonell som tar hånd om deg og barnet. Den gjelder uten hinder av taushetsplikt, og den inntrer også når den som er pasient, er forelderen og ikke barnet. Terskelen er «grunn til å tro». Helsepersonellet må ha konkrete holdepunkter, og trenger ikke ha bevis. Det er likevel et krav om at situasjonen er alvorlig. Vanlig utmattelse, usikkerhet i foreldrerollen eller behov for veiledning er ikke i seg selv grunn til melding.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som har ansvaret for å videreformidle slike meldinger. Denne personen skal uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om meldingen er videreformidlet. Dersom den ikke er videreformidlet, skal det begrunnes.
Hva med barnet som ikke er født?
Reglene i § 33 snakker om «et barn». Loven sier ikke uttrykkelig om bestemmelsen også gjelder et ufødt barn. Det skal ikke overdrives hva dette betyr før fødselen. For rusmisbruk hos gravide gjelder dessuten en særskilt regel i helsepersonelloven § 32.
Andre som kan melde, og hvordan barnevernet svarer
Helsepersonell er ikke alene om å ha en meldeplikt. Barnevernsloven § 13-2 pålegger enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan å melde fra i de samme situasjonene. Det betyr at en ansatt i barnehagen, på skolen eller hos NAV kan ha samme plikt. Andre kan melde fra uten at de har en plikt, og du kan ikke forvente at barnevernet kan fortelle hvem som har sendt meldingen.
Når barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding, skal den innen tre uker bekrefte at meldingen er mottatt. Den kan unnlate å gi bekreftelse hvis meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn tilsier det (§ 13-3). Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldingen snarest og senest innen en uke, og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse (barnevernsloven § 2-1). En melding betyr altså ikke at det blir en undersøkelse, og en undersøkelse betyr ikke at barnet blir tatt fra deg.
Hva du kan gjøre som ny forelder
Du kan selv ta kontakt med helsestasjonen eller barnevernet hvis du trenger hjelp. Frivillige hjelpetiltak er tilgjengelige når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, jf. barnevernsloven § 3-1. Det går an å be om hjelp uten at det blir en undersøkelse.
Hva som skjer når barnevernet tar kontakt, er forklart i Barnevernet har tatt kontakt: hva skjer nå?.
Camilla og lille Sofie
Camilla Strand føder datteren Sofie ved et sykehus i Tromsø. Hun er 19 år, bor alene og har en tidligere barnevernssak fra egen oppvekst. Barnevernet får ikke vite om fødselen automatisk, hverken fordi hun er ung eller fordi hun har en slik bakgrunn.
Under oppholdet merker jordmoren at Camilla sier hun er redd for at hun «kommer til å gjøre noe galt», men hun får god kontakt med barnet. Jordmoren tilbyr henne besøk av helsesykepleier og et møte med familiesenteret. Det blir ikke sendt melding til barnevernet.
To måneder senere ser helsesykepleieren at Sofie har gått ned mye i vekt og at Camilla ikke har kommet på kontroll. Helsesykepleieren snakker med Camilla, men får ikke kontakt. Da har hun grunn til å tro at Sofie ikke får dekket sine grunnleggende omsorgsbehov. Hun melder fra til barnevernstjenesten etter § 33. Barnevernstjenesten bekrefter innen tre uker at meldingen er mottatt.
Kort oppsummert
- Det sendes ingen automatisk melding til barnevernet når du får et nytt barn, heller ikke om du har tidligere barnevernssaker.
- Helsepersonell skal melde fra uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt (helsepersonelloven § 33).
- Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt, men kravet er konkret bekymring, ikke bare at du er ung eller har det vanskelig.
- Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldingen innen en uke og bekrefte mottak innen tre uker, med unntak for åpenbart grunnløse meldinger.
- Du kan også be om hjelp selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.