Tror jeg er faren, men en annen er registrert – kan jeg reise sak?
Ja, du kan reise farskapssak biologisk far selv om et barn allerede har en registrert far, for barnelova gir deg som tredjemann selvstendig søksmålsrett når du mener deg å være den biologiske faren. Det gjelder ingen tidsfrist, verken for deg, for moren eller for barnet selv. Saken går for tingretten, som normalt beslutter DNA-test av deg og eventuelt den registrerte faren for å avklare det biologiske spørsmålet. Arvid har ventet i to år med å ta steget, og lurer nå på om det er for sent, eller om han bare har utsatt en sak han uansett har rett til å reise når som helst.
Arvids utgangspunkt
Arvid møtte moren til et barn for tre år siden, kort tid før hun ble sammen med en annen mann. Barnet ble født året etter, og den nye samboeren ble registrert som far, uten at noen tenkte over at tidspunktene også passet for Arvid. Han har sett bilder av barnet på sosiale medier og kjenner en uro han ikke klarer å riste av seg. Er dette barnet hans? Og har han i så fall fortsatt mulighet til å finne det ut, tre år etter fødselen? Han har aldri møtt barnet og har ingen kontakt med moren i dag, men tanken har begynt å ta stadig mer plass, særlig når han ser familiebilder der noe ved ansiktet minner ham om egne barndomsbilder.
Regelen: søksmålsrett uten frist
Svaret ligger i barnelova § 6, som gir en vid krets søksmålsrett i farskapssaker. Barnet selv, hver av foreldrene, og en tredjemann som mener han er far til et barn som allerede har en registrert far, kan alltid reise sak for domstolene om farskap. Loven setter ingen foreldelsesfrist for dette. Det spiller derfor ingen rolle at det har gått tre år siden fødselen, eller at et annet farskap allerede er registrert i folkeregisteret. Retten til å få avklart et biologisk spørsmål av denne typen forsvinner ikke med tiden, selv om konsekvensene av å reise saken sent kan bli mer omfattende jo eldre barnet er når saken kommer opp. Regelen gjelder like fullt om barnet er ett år eller ti år gammelt, det er ingen egen frist knyttet til alderen på barnet i seg selv, bare et bredere sett av forhold retten tar med i vurderingen underveis.
Praksis: DNA-test og den registrerte faren i mellomtiden
I praksis starter en sak som Arvids med en stevning til tingretten der han ber om at farskapet prøves. Retten vil normalt beslutte DNA-test, både av Arvid og av barnet, og ofte også av den registrerte faren, for å få et fullstendig bilde av situasjonen. Fram til retten har avgjort saken, står det registrerte farskapet ved lag med alle sine rettsvirkninger, den registrerte faren har fortsatt foreldreansvar og forsørgelsesplikt som om ingenting har skjedd. Viser DNA-testen at Arvid er den biologiske faren, kan retten fastsette nytt farskap, og det gamle farskapet faller bort framover i tid, men ikke automatisk for alt som allerede er gjort, som betalt bidrag eller mottatt barnetrygd i den perioden som ligger bak. Blir Arvid fastsatt som far, får han fra samme tidspunkt selvstendig rett til å kreve foreldreansvar og samvær, selv om han aldri har møtt barnet før dommen falt, retten tar da stilling til hvordan kontakten bør bygges opp gradvis, ikke bare til farskapsspørsmålet isolert.
Hva Arvid bør vurdere
Vurderer du en sak som Arvids, bør du tenke gjennom hva du faktisk vil oppnå, ikke bare om du er nysgjerrig på svaret. En fastsatt farskap gir deg foreldreansvar du kan kreve å utøve, en forsørgelsesplikt du får uavhengig av om du selv ønsker kontakt, og arverett begge veier. Det er ingen frist å forholde deg til, men jo eldre barnet er når saken reises, jo mer skal retten og eventuelle sakkyndige vurdere hva en endring betyr for et barn som allerede har en far det kjenner og er knyttet til. Samle det du har av datoer og eventuell dokumentasjon på kontakten med moren før du tar kontakt med retten eller en advokat om saken, meldinger, bilder eller andre spor fra den aktuelle perioden er ofte nyttigere enn du tror når stevningen skal skrives.
Advokat
Advokat er verdt pengene fra start i denne typen saker, fordi stevningen må formuleres riktig og fordi du fort havner i en situasjon med tre parter som har til dels motstridende interesser: deg, moren og den registrerte faren. En advokat kan også avklare praktisk hvordan DNA-prøven tas og hvordan resultatet skal brukes videre i saken. Regn med kostnader i størrelsesorden titusener av kroner hvis saken går hele veien til hovedforhandling, men de fleste saker av denne typen løses før det, når DNA-svaret uansett foreligger og partene ser klart hvor de står. Får Arvid bekreftet at han er far, bør han samtidig få hjelp til å tenke gjennom hvordan den videre kontakten med barnet bør bygges opp, siden en brå overgang fra ingen kontakt til fast samvær sjelden er det beste for et barn som ikke har møtt ham før.
Kort oppsummert
- Barnelova § 6 gir deg som tredjemann rett til å reise farskapssak, uten noen tidsfrist.
- Det registrerte farskapet gjelder fullt ut helt til retten har avgjort saken.
- Retten beslutter normalt DNA-test av deg, barnet og ofte den registrerte faren.
- Fastsatt farskap gir foreldreansvar, forsørgelsesplikt og arverett begge veier.
- Advokat bør kobles inn tidlig, siden saken fort involverer tre parter med ulike interesser.