Bilen min ble ødelagt fordi jeg er muslim, er det hatkriminalitet?

Hva loven kaller hatkriminalitet

Ordet hatkriminalitet står ikke som en egen straffebestemmelse i straffeloven § 351 eller § 352. I stedet knytter loven strengere følger til motivet bak handlingen. Skjer et lovbrudd fordi offeret har en bestemt religion, hudfarge eller etnisk opprinnelse, får det betydning for hvordan saken vurderes og straffes. Det er slik loven fanger opp det vi i hverdagen kaller hatkriminalitet.

Et skadeverk på en bil faller først under § 351: den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det gjelder uansett motiv. Rispet lakk, knuste ruter, oppskårne dekk og nedsmurte speil er alle skadeverk.

Når motivet gjør skadeverket grovt

Straffeloven § 352 gir en strengere ramme for grovt skadeverk: bot eller fengsel inntil 6 år. Skadeverket er grovt hvis en helhetsvurdering tilsier det. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Andre momenter er skadens art og objekt, skadens omfang, og om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Det betyr at hatmotivet er ett av flere momenter. Et skadeverk der en person har sprayet «muslim» på bilen din og knust ruta, vil lett bli vurdert som grovt. Et skadeverk der motivet bare er en mistanke, og skaden er liten, kan ende som vanlig skadeverk.

Skjerpet straff etter § 77

Straffeloven § 77 lister opp omstendigheter som skal tas i betraktning i skjerpende retning ved straffutmålingen. Én av dem er at lovbruddet har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern. Dette gjelder alle lovbrudd, og ikke bare skadeverk. Det er altså to veier til et strengere utfall: motivet kan gjøre skadeverket grovt etter § 352, og det kan i tillegg tillegges vekt som skjerpende omstendighet ved utmålingen.

Hvor mye strengere straffen faktisk blir, avhenger av hele saken, og det finnes ingen fast tabell.

Hvordan hatmotivet bevises

Hatmotiv er ikke alltid lett å bevise. Dommeren må være overbevist om at motivet var religionen din. Disse tingene kan hjelpe:

• Skriftlige budskap på bilen eller i nærheten, som tekst eller symboler.
• Utsagn fra gjerningspersonen, for eksempel i meldinger, på nett eller overfor vitner.
• Tidligere trusler, hets eller kommentarer rettet mot deg på grunn av religionen din.
• At andre biler i gaten er urørt, mens din er rammet.
• Hva som synes fra overvåkingskameraer.

Fortell politiet alt du vet som kan tyde på motivet, også om det virker usikkert. Å nevne at du er muslim og at du har opplevd kommentarer tidligere, er relevant. Det betyr ikke at motivet er bevist, men politiet kan undersøke det.

Dette gjør du nå

1. Ta bilder av bilen, skaden og eventuell skrift, og ikke vask eller reparer før politiet har fått se det eller du har sagt fra.
2. Anmeld skadeverket og forklar hvorfor du tror religionen din var motivet.
3. Be verkstedet om en skriftlig skadetakst og ta vare på fakturaer.
4. Spør naboer og se etter kameraer.
5. Meld erstatningskravet i anmeldelsen.

Kort oppsummert

• Skadeverk på bilen din er straffbart etter straffeloven § 351, med straff inntil 1 år.
• Hatkriminalitet er ikke et eget lovbegrep, men religiøst motiv kan gjøre skadeverket grovt (§ 352, inntil 6 år).
• Motiv som bygger på religion er også en skjerpende omstendighet etter § 77.
• Motivet må bevises, så fortell politiet om alt som peker på det.
• Skaden på bilen kan kreves erstattet av gjerningspersonen.