Hva betyr gjenforeningsmålet for samvær og tilbakeføring?
Gjenforeningsmålet betyr at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig, og at barnevernet aktivt skal arbeide for at barnet kan flytte hjem igjen. Så lenge gjenforening er målet, skal samværet være så hyppig og godt at båndet mellom barn og foreldre holdes ved like. Barnevernstjenesten skal følge opp foreldrene og legge til rette for tilbakeføring når hensynet til barnet ikke taler mot det. Målet kan oppgis, men bare etter en konkret og grundig vurdering.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva gjenforeningsmålet i barnevernet er
Gjenforeningsmålet er prinsippet om at barn og foreldre som er skilt ved en omsorgsovertakelse, skal få bo sammen igjen hvis det er mulig. Prinsippet følger av retten til familieliv i EMK artikkel 8, og av barnevernsloven.
Høyesterett oppsummerte rettstilstanden i storkammeravgjørelsen HR-2020-661-S. Både etter norsk rett og etter EMK er det overordnede målet å oppnå gjenforening. En omsorgsovertakelse er derfor i utgangspunktet midlertidig. Staten har en plikt til å arbeide aktivt for at relasjonen mellom barn og foreldre holdes ved like, og til å følge utviklingen fortløpende.
I barnevernsloven kommer målet til uttrykk flere steder. Etter § 1-5 har barn rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie. Etter § 8-3 skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen, hvis hensynet til barnet ikke taler mot det.
Hva målet betyr for samværet
Samværet er det viktigste verktøyet for gjenforening. Høyesterett sier at så lenge gjenforening er målet, skal samvær ikke bare sikre at barnet vet hvem foreldrene er. Det skal også bevare muligheten for at barnet kan flytte hjem. Det stiller krav både til hvor ofte samværet skjer, og til hvordan det gjennomføres.
Barnevernsloven § 7-2 sier at nemnda skal ta hensyn til barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene. Samvær skal være til barnets beste. Bare sterke og spesielle grunner kan gi sterkt begrenset samvær eller ingen samvær.
Tidligere var det vanlig å fastsette fire til seks samvær i året når plasseringen var ventet å bli lang, særlig for små barn. Høyesterett har vist til at dette ikke har grunnlag i forskning, og at samværet skal fastsettes konkret. EMD har kritisert Norge i flere saker for at lavt samvær tidlig i saken gjorde gjenforening vanskelig.
Fungerer samværene dårlig, er det ikke nok å konstatere det. Myndighetene skal prøve andre løsninger, for eksempel et annet sted, andre tidspunkter eller veiledning under samværet.
Hva målet betyr for tilbakeføring
Nemnda skal oppheve omsorgsovertakelsen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg (§ 5-7). Gjenforeningsmålet påvirker hvordan saken ser ut når nemnda skal vurdere det.
Barnevernstjenesten skal lage en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barn og foreldre så snart som mulig etter vedtaket. Planen skal blant annet beskrive oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen (§ 8-3 fjerde ledd). Barnevernstjenesten skal også jevnlig vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving.
Nemnda kan likevel la være å oppheve vedtaket hvis barnet har fått så sterk tilknytning til fosterhjemmet at flytting kan føre til alvorlige problemer (§ 5-7 første ledd annet punktum). Jo lenger tid som går med lite kontakt, desto større er risikoen for at dette unntaket slår inn. Derfor henger samværet og tilbakeføringen så tett sammen. Du kan kreve at nemnda behandler en sak om oppheving tolv måneder etter siste endelige avgjørelse.
Hvis myndighetene ikke har gjort nok for gjenforening, får det følger. EMD og Høyesterett har sagt at myndighetene da ikke kan begrunne et adopsjonsvedtak med at båndet mellom barn og foreldre er svakt. Samme tankegang ligger bak når en domstol vurderer om et barn er blitt så knyttet til fosterhjemmet at det ikke bør flytte.
Når gjenforening ikke lenger er målet
Gjenforening er ikke et absolutt krav. Høyesterett har pekt på tre situasjoner der målet kan oppgis:
- Foreldrene er særlig uegnet til å ha omsorgen.
- Gjenforening vil skade barnets helse eller utvikling.
- Det har gått lang tid, og barnets behov for stabilitet veier tyngre.
Selv da har kontakten mellom barn og foreldre en egenverdi, hvis den ikke skader barnet. Foreldre kan være egnet til samvær selv om de ikke kan få tilbake omsorgen. Og beslutningen om å gi opp målet må bygge på oppdatert kunnskap og en grundig vurdering.
Marit og sønnen Kasper
Marit (34) mistet omsorgen for Kasper (5) i 2024 på grunn av rus. Nemnda fastsatte seks samvær i året på tre timer. Marit begynte i behandling året etter og har vært rusfri i 14 måneder, dokumentert med jevnlige prøver.
Hun ber barnevernstjenesten oppdatere planen etter § 8-3, slik at den sier hva som skal til for at Kasper kan flytte hjem, og hvordan samværene kan økes underveis. Hun ber også om at samværet flyttes fra et kontor til en lekeplass og hennes egen leilighet.
Nemnda behandlet samværet sist for ti måneder siden, etter et krav fra Marit. Det er mindre enn 18 måneder siden. Etter § 7-4 kan Marit likevel kreve ny behandling i nemnda fordi situasjonen hennes er vesentlig endret. Øker samværet nå, får hun et bedre grunnlag for et senere krav om tilbakeføring.
Kort oppsummert
- Gjenforeningsmålet i barnevernet betyr at omsorgsovertakelse i utgangspunktet er midlertidig.
- Samværet skal ha slik hyppighet og kvalitet at gjenforening fortsatt er mulig.
- Barnevernstjenesten skal følge opp foreldrene og lage en plan som beskriver veien tilbake.
- Målet kan bare oppgis etter en konkret vurdering, for eksempel når foreldrene er særlig uegnet eller det har gått lang tid.
- Selv uten gjenforening har kontakt mellom barn og foreldre en egenverdi.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.