Jeg har betalt en falsk nettbutikk – hva gjør jeg nå?
Kontakt banken eller kortutstederen med en gang og be om at betalingen tilbakeføres. Anmeld forholdet til politiet og ta vare på alt som dokumenterer kjøpet. Hva banken kan gjøre, avhenger av hvordan du betalte og av om betalingen regnes som godkjent av deg. Rask varsling øker sjansen for å få pengene tilbake, men det er ingen garanti.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gjør dette de første timene etter at du har betalt en falsk nettbutikk
Har du betalt en falsk nettbutikk, teller tiden. Ring banken eller kortutstederen, ikke bare send en e-post. Forklar at du har handlet hos en butikk du nå tror er falsk, oppgi dato, beløp og hvordan du betalte, og be om at betalingen stoppes eller tilbakeføres. Be også om at kortet sperres hvis du har oppgitt kortopplysninger, slik at butikken ikke kan trekke mer.
Når banken har fått beskjed, tar du vare på dokumentasjonen. Skjermbilder av nettsiden, produktet, prisen og bestillingsbekreftelsen er viktige, fordi falske nettsider ofte forsvinner raskt. Lagre e-poster, ordrenummer, kvitteringer og kontoutskrift. Skriv ned når du bestilte og hva som har skjedd siden.
Hva banken kan gjøre avhenger av hvordan du betalte
Betalte du med kredittkort, gir finansavtaleloven § 2-7 deg rett til å gjøre de samme innsigelsene og pengekravene mot kredittyteren som du har mot selgeren, så langt kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren. Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du fikk i anledning kjøpet. Du må dessuten varsle kredittyteren ved første rimelige anledning, i tillegg til å reklamere overfor selgeren.
Andre kort og betalingsmåter følger ikke nødvendigvis denne paragrafen. Mange banker kan likevel be kortselskapet om å reversere en betaling når varen aldri kom, og det kalles ofte kortreklamasjon eller chargeback. Hva som kreves, og hvilke frister som gjelder, avgjøres av bankens og kortselskapets regler. Les mer på siden om betaling med kort for en vare som aldri kom og om frister for chargeback.
Overførte du pengene fra nettbanken eller via Vipps til selgerens konto, er betalingen som regel en transaksjon du selv godkjente. Banken har da ikke den samme plikten til å tilbakeføre den. Den kan likevel kontakte mottakerbanken og be om at pengene stoppes, noe som er mest aktuelt de første timene.
Når pengene er trukket uten at du har godkjent det
Noen falske butikker bruker kortopplysningene dine til å trekke flere beløp enn de du godtok. Da er det spørsmål om ikke godkjente betalingstransaksjoner. Finansavtaleloven § 4-30 sier at betalingstjenesteyteren er ansvarlig for tap som skyldes en ikke godkjent transaksjon, med noen unntak. Skyldes tapet tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument, svarer kunden med en egenandel på inntil 450 kroner. Har du ved grov uaktsomhet brutt dine plikter, kan du bli ansvarlig for mer, men for et elektronisk betalingsinstrument er taket 12 000 kroner.
For at banken skal rette en ikke godkjent transaksjon, må du varsle uten ugrunnet opphold etter at du ble klar over den, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet (§ 4-24). Ikke vent med å se kontoutskriftene dine.
Silje og vinterstøvlene som aldri kom
Silje Berg bestiller et par vinterstøvler for 1 890 kroner fra en nettbutikk hun fant via en annonse i sosiale medier. Hun betaler med kredittkort. Etter ti dager har hun ikke fått sporingsnummer, og e-postene hennes får ikke svar. Et søk viser at andre har opplevd det samme.
Silje ringer kortutstederen samme kveld og forklarer. Hun sender skjermbilder og bestillingsbekreftelsen på e-post etterpå, og ber om at de 1 890 kronene bestrides. Hun sperrer kortet for sikkerhets skyld og anmelder forholdet til politiet på nett. Banken svarer etter noen uker. Fordi hun varslet raskt og hadde dokumentasjonen, godkjenner kortutstederen kravet. Hadde hun betalt med Vipps til en privatperson, hadde utfallet vært mer usikkert.
Anmeldelse og videre steg
Å anmelde forholdet til politiet hjelper ikke nødvendigvis deg å få pengene tilbake, men banken ber ofte om en anmeldelse, og den kan hjelpe politiet å stoppe butikken. Anmeld på politiets nettsider. Legg ved dokumentasjonen du har tatt vare på.
Gi ikke fra deg flere opplysninger til svindlerne, og ikke svar på krav om «gebyrer» for å få pengene tilbake. Slike krav hører ofte til samme svindel. Får du etterpå en telefon eller melding fra noen som utgir seg for å være banken eller «butikkens oppgjørsavdeling» og som ber om BankID, er det trolig nytt svindelforsøk. Bytt passord på kontoer som bruker samme passord som du brukte i butikken, og følg med på kontoutskriftene i månedene som kommer.
Kort oppsummert
- Ring banken eller kortutstederen med en gang og be om at betalingen stoppes eller tilbakeføres.
- Ta vare på skjermbilder, bestillingsbekreftelse, e-poster og kontoutskrift, og anmeld forholdet til politiet.
- Ved kredittkort kan du bruke innsigelsene mot selgeren også mot kredittyteren, men bare opp til kredittbeløpet.
- Er det trukket beløp du ikke har godkjent, er hovedregelen at banken dekker tapet, men du kan svare for en egenandel på inntil 450 kroner. Ved grov uaktsomhet kan du svare for mer.
- Betalte du med nettbank eller Vipps, har du ikke samme rett til tilbakeføring, men banken kan be mottakerbanken om å stanse pengene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.