To spor, to klokker som tikker ulikt

Mange tror chargeback og kortreklamasjon er det samme, men det er to juridisk forskjellige ordninger som tilfeldigvis kan dekke noe av det samme problemet. Chargeback er et regelverk som Visa og Mastercard selv har etablert for sine kortnettverk, og som bankene er forpliktet til å følge overfor sine kunder gjennom avtalen med kortselskapene. Det er altså en privat, avtalebasert mekanisme, ikke en lovfestet rettighet – og nettopp derfor er det kortselskapet selv, ikke norsk lov, som bestemmer hvor lang tidsfristen for å melde en chargeback er. Denne fristen varierer noe, men er ofte regnet i måneder fra transaksjonsdatoen, og kan i noen tilfeller være kortere for enkelte typer krav.

Kortreklamasjon er derimot en lovfestet rett etter finansavtaleloven § 2-7, som gir banken din samme ansvar som selgeren har når du har betalt med kredittkort, et Visa- eller Mastercard-merket debetkort, eller en utsatt betalingsløsning som Klarna. Denne retten har ingen fast lovbestemt frist på samme måte som chargeback har, men det betyr ikke at du kan vente i det uendelige – jo lenger du venter, desto vanskeligere kan det bli å dokumentere kravet og desto mer skeptisk kan banken bli til at problemet faktisk oppstod. De to sporene kan dessuten brukes ved siden av hverandre, ikke i stedet for hverandre, siden de bygger på ulikt grunnlag. Det er heller ikke uvanlig at banken selv i første omgang kun vurderer chargeback, rett og slett fordi det er den raskeste og mest standardiserte prosessen for dem, uten at dette betyr at den lovfestede kortreklamasjonsretten din er vurdert i det hele tatt.

Sjekk hvilken frist banken faktisk mener

Har du fått beskjed om at det er for sent for chargeback, er det naturlig å tenke at hele saken er tapt, men det er nettopp her det er viktig å skille de to sporene fra hverandre. Sjekk først hva banken faktisk begrunnet avslaget med: var det spesifikt at chargeback-fristen fra kortselskapet er utløpt, eller var det en vurdering av selve realiteten i kravet ditt? Er begrunnelsen kun knyttet til chargeback-fristen, har du fortsatt et grunnlag for å be banken vurdere saken som en kortreklamasjon etter finansavtaleloven § 2-7 i stedet.

Ta da kontakt med banken på nytt, skriftlig, og vær tydelig på at du nå ber dem behandle saken som en kortreklamasjon, ikke en chargeback – nevn gjerne loven ved navn, siden dette signaliserer at du kjenner forskjellen på de to ordningene. Legg ved samme dokumentasjon som du ville brukt til en chargeback: kjøpsbekreftelse, betalingsbevis, og dokumentasjon på at du har forsøkt å løse saken med selgeren først, siden dette er et vilkår for kortreklamasjon. Husk at kravet må gjelde et reelt pengekrav og være det samme som du ville hatt mot selgeren. Får du fortsatt avslag, og mener banken har vurdert saken feil, kan du klage videre til Finansklagenemnda, som kan vurdere om vilkårene for kortreklamasjon faktisk var oppfylt, uavhengig av at chargeback-fristen fra kortselskapet var passert.

Dagsvein og avslaget som ikke var siste ord

Dagsvein oppdager åtte måneder etter et kjøp at en vare han betalte 4 200 kroner for aldri egentlig ble som beskrevet – selgeren hadde reklamert med helt andre egenskaper enn det som faktisk ble levert. Han kontakter banken sin for å be om chargeback, men får beskjed om at fristen fra kortselskapet for denne typen krav var seks måneder, og at det derfor er for sent.

Dagsvein gir seg ikke der, men spør banken direkte om de i stedet kan vurdere saken som en kortreklamasjon etter finansavtaleloven, siden han har forsøkt å kontakte selgeren om avviket uten å få en løsning. Han sender skriftlig dokumentasjon på kjøpet, kommunikasjonen med selgeren, og en tydelig beskrivelse av hva som var mangelfullt. Banken tar saken opp på nytt under dette andre sporet, og etter noen ukers behandling får Dagsvein medhold og pengene tilbakeført – selv om chargeback-fristen for lengst var passert, var kortreklamasjonsretten fortsatt i behold fordi den ikke er bundet av samme frist.

Be banken vurdere saken som kortreklamasjon

Får du avslag fra banken med begrunnelsen «fristen er utløpt», spør alltid konkret hvilken frist de mener – er det kortselskapets egen chargeback-frist, eller har de faktisk vurdert saken som en kortreklamasjon etter finansavtaleloven og funnet at også den er for sent fremmet? Dette er ikke det samme, og du har rett til å be om et klart svar på hvilket spor banken har vurdert.

Er svaret at det kun er chargeback-fristen som er passert, be skriftlig om at banken i stedet vurderer saken som en kortreklamasjon, og vis til at du har betalt med kredittkort eller et tilsvarende dekket betalingsmiddel, og at du har forsøkt å løse saken med selgeren først. Legg ved all dokumentasjon på nytt, siden dette formelt sett er en ny henvendelse under et annet grunnlag. Får du fortsatt avslag og mener banken tar feil, ta saken videre til Finansklagenemnda for en uavhengig vurdering. Generelt bør du uansett reagere så raskt som mulig når et problem oppstår, slik at du unngår å stå i en situasjon der begge fristene har rukket å løpe ut.

Kort oppsummert

  • Chargeback og kortreklamasjon er to forskjellige spor, ikke det samme
  • Chargeback-fristen settes av kortselskapet selv og er ofte kort
  • Kortreklamasjon har ingen fast lovbestemt frist, men reager raskt likevel
  • Avslag på chargeback stenger ikke automatisk for kortreklamasjon
  • Uenig i bankens avgjørelse? Ta saken videre til Finansklagenemnda